– Mange har sikkert kjent på den pinlige stillheten når klassekontakt og FAU skal velges
– Som voksen, innbygger i Nordre Follo kommune, mamma og politi ønsker jeg å komme med en oppfordring til andre voksne i kommunen vår – engasjer deg! Det finnes knapt grenser for i hva.
Dette er et innlegg i spalten, «Slik har vi det nå», og gir uttrykk for skribentens meninger.
Da jeg var ung drev jeg med idrett. Jeg var medlem av et idrettslag som bestod av et nettverk av medspillere, trenere, støtteapparat og foreldre. Alle kom fra samme lokalmiljø, lagets navn var stedet jeg vokste opp og mitt inntrykk som ung og håpefull var at "alle" bidro til at dette skulle være et fint sted å være med og vokse opp.
Som voksen, mamma og politi ser jeg tilbake på de årene i lokalidretten som gode år. Det var fint å være en del av felleskapet, å komme på trening eller kamp og bli møtt av lagkompiser og treneren.
Ikke fordi de må, men fordi de har lyst til å bidra
Dette finnes selvfølgelig ikke bare i idretten, det er mange slike felleskap i foreninger, klubber og på uformelle arenaer i lokalmiljø rundt om kring. Felles for svært mange av de er at det er voksne, foreldre eller andre ressurspersoner som stiller opp uten å bli bedt om det, får lønn for det eller har søkt om det, men som møter opp kveld etter kveld, lørdag morgen og søndag formiddag fordi de har lyst og fordi de ønsker å bidra.
Dette er snart 30 år siden, men jeg husker fortsatt trenerne veldig godt. Ikke fordi de nødvendigvis var så unike og kunne vise til fantastiske sportslige resultater, men fordi de "alltid" var der. Det var en trygghet jeg ikke tenkte over da, men gjør nå.
Med voksen -og foreldreøyne kan jeg se tilbake på flere slike trygge voksenpersoner, trenerne, en lærer som åpnet døra etter skoletid, en hyggelig nabodame med vafler, foreldrene til venner, naboer – jeg kunne nevnt mange. Det var trygt hjemme og jeg hadde sånn sett ikke behov for landsbyen rundt meg, men likevel husker jeg disse godt, og de har satt spor.
Ingen selvfølge at alle har tilgang til voksenpersoner
Slik er det ikke for alle barn og unge som vokser opp. Kanskje er det utrygt hjemme, kanskje det er mange som konkurrer om oppmerksomheten, kanskje det er vanskelig å gå på skolen eller kanskje en har møtt nye venner som ofte havner i bråk eller gjør ukloke valg. Disse barna og ungdommene kan vi finne mange steder. De er mange ganger vanskelig å se, og vi må tåle å se etter og se forbi, for å se dem.
Å være treneren som møter med et smil hver uke, å være den forelderen som inviterer en klassekompis til middag- selv om det ikke er bestekompisen, å være den læreren som ser forbi adferd og klovnerier eller å være nabodama med vaflene, er ikke noe noen må gjøre. En kan fint la være.
Men, tenk så fint å kunne være den ene en ungdom som trøblet litt tenker tilbake på i voksen alder? Tenk det privilegiet å være den, den samme ungdommen forteller om til sine barn, og på grunn av deg er litt ekstra inkluderende som voksen? Det tenker jeg er veldig fint – selv om du antakelig aldri får vite at akkurat du var "den ene". Jeg har nemlig aldri fortalt det, og sitter og tenker at det burde jeg absolutt ha gjort.
– Engasjer deg!
Som voksen, innbygger i Nordre Follo kommune, mamma og politi ønsker jeg å komme med en oppfordring til andre voksne i kommunen vår – engasjer deg! Det finnes knapt grenser for i hva;
I stedet for å se på treningen, undersøk om du kan være med som trener eller bidra i klubben, en trenger ikke toppidrettskompetanse for å møte barn og unge med et smil. En kan være best på laget i lisseknyting, vannflaskefylling og plasterpåsett og bety enormt mye!
Snakk med barn og ungdom om å inkludere og vis vei selv – for eksempel ved å invitere utenfor den innerste vennesirkelen og framsnakke andre rundt middagsbordet.
Meld deg til verv på skolen til barnet eller ungdommen din. Mange har sikkert kjent på den pinlige stillheten når klassekontakt og FAU skal velges. Våg.. eller er det ork (?) å ta ansvar!
Bidra som frivillig på arrangementer i kommunen.
Felles for alle over er at du blir kjent med flere ungdom og foreldre i omgangskretsen til ditt eget barn, og i ditt eget lokalmiljø. Bonusen er at du kan, uten å vite det, være den ene som betydde masse for en annen – innenforskap er vinn vinn spør du meg!
