Høstferie! Allerede?

Dette er et debattinnlegg. Innholdet er det altså avsenderen som står for.

Høsten har en merkelig måte å snike seg innpå oss. Den ene dagen pakker vi solkrem og badetøy i strandveska, mens barna løper rundt i shorts, og vi nyter siste rest av sensommeren. Men plutselig, som over natten, er lufta blitt skarpere, trærne har kledd seg i varme farger, og vi ser første frostnatt. 

Høstferien er her, og det føles som om vi bare har blunket vekk sommeren.

For barnefamilier markerer høstferien ikke bare en pause fra hektiske hverdager med skole, jobb og aktiviteter, men også en påminnelse om hvor raskt tiden går. 

Hverdagskalenderen fylles opp av dugnader, foreldremøter, bursdager og aktiviteter. Midt oppi alt dette skal det planlegges en hel uke fri. 

I år kom høstferien overraskende raskt på vår familie, og vi rakk ikke engang å planlegge noe. Vi var også for sent ute med påmeldingen til SFO, og plutselig sto vi der – en hel uke uten planer.

Etter å ha latt det synke inn at vi nå gikk inn i en lite planlagt høstferieuke, gikk det opp et lys for meg. Dette kan jo faktisk kunne være en velsignelse i forkledning. 

En uke uten planer er kanskje akkurat det vi trenger?

Vi lever i en tid hvor kalenderne våre er fulle, hvor både store og små har aktiviteter fra morgen til kveld. En uke uten planer åpner en sjelden dør til spontanitet og tilstedeværelse. 

Vi har plutselig tid til å gjøre de tingene vi ofte skyver til siden fordi «det er så mye annet». Kanskje blir det en tur i skogen på sparket, en dag med brettspill, eller bare lange, late frokoster uten stress og tidspress.

For barna kan en slik uke være en gave. De får rom til å bruke fantasien, leke uforstyrret og være kreative på egne premisser. Noen ganger er det i kjedsomheten at de største oppdagelsene gjøres – både om seg selv og verden rundt dem.

Og når jobb også må kombineres med en planløs uke for oss foreldre, så er det godt å vite at vi alltid kan ringe besteforeldrene. 

Besteforeldrenes evne til å fylle en dag med barnebarna, uten å nødvendigvis ha store planer, er noe jeg kan lære mye av. Hos dem er det rom for de små øyeblikkene – en kake som bakes, en tur på lekeplassen eller bare en samtale over en kopp kakao.

I år møter vi kanskje flere i nabolaget som har valgt å bli hjemme, både planlagt og ikke planlagt. Økende renter, matvarepriser som kryper oppover, og en strømregning som aldri tar ferie, gjør at mange må tenke litt ekstra på lommeboka. Kanskje blir høstferien en anledning til å utforske nærmiljøet? 

Med en uendelig blå himmel og solen skinner som den bare kan en høstdag, tok vi turen til Svartskog i helgen. I tillegg til å hilse på alle de fine dyrene på gården, fikk vi også med oss verdens beste syltetøy fra Plommegården. I morgen går turen til Vangen, der deilige kanelboller venter. 

Senere denne uken skal vi ta flere turer til biblioteket og kanskje også besøke et museum. Det er noe eget ved å vandre rundt i en utstilling, la seg fascinere av kunst og historie, og samtidig få tid til å undre seg sammen med barna. Det trenger ikke være spektakulært for å være meningsfullt.

Det er i de små øyeblikkene vi finner roen – når vi setter oss ned på kafeen og deler en kopp kakao, eller kanskje tar med en bok hjem fra biblioteket og leser sammen. 

Høstferien er ikke bare en pause fra hverdagen, den er også en påminnelse om verdien av de enkle gledene – de som ikke alltid må planlegges, men som oppstår når vi bare tar oss tid.