Best på plastsortering

Det er kommet nye regler for sortering av plast og matavfall. Fra 1. januar 2023 innføres strengere krav til utsortering av matavfall og plastemballasje i hele Norge. Dette er ett trinn på veien til å oppnå EU-kravet på en sorteringsgrad på 65 % innen 2035.

Best i Norge

– Vi er best i Norge. Ikke alene, men oppe på sorteringsanlegget som eies av ROAF, Romerike Avfallsforedling. Follo Ren leverer dit, sammen med tre andre avfallsselskaper. Det finnes et tilsvarende sorteringsanlegg i Stavanger. Det vi kan slå fast, er at vi som har sånne sorteringsanlegg sorterer best i Norge, forteller Pia Kathrine Lykke Jensen, kommunikasjonssjef i Follo Ren IKS.

Hun forteller videre at bruken av denne typen sorteringsanlegg gjør at resultatet blir bedre enn å sortere hjemme. Kildesortere hjemme er vanskelig, og plast er spesielt vanskelig.

– Det er fordi man ikke er i tvil om hva som er matavfall, men når du står der med en sauspose, eller potetgullpose, og den kanskje ser ut som papir, men så er det noe metallgreier på innsiden, og noe folie på utsiden for du klarer ikke å rive i det. Da er det ikke lett å vite om det er plast eller ikke. Jeg har jobbet i bransjen i elleve år og synes det er kjempevanskelig selv. Dette gjør maskinene bedre enn vi klarer selv, konkluderer hun.

Hvis du fortsatt er i tvil, er ikke tallene det.

– Vi kan trygt si at vi får ut over tre ganger så mye plastemballasje ved ettersorteringsanlegget som vi gjorde da vi kildesorterte hjemme. Da fikk vi ut ca. 4 kg per innbygger per år. I ettersorteringsanlegget får vi ut over 12 kg per innbygger per år. I tillegg til at kvaliteten er bedre fordi plasten er sorterte etter type. Anlegget kunne også ha fått ut enda mer plast enn det, men den plasten er det ikke marked for foreløpig, så den hadde bare blitt sendt til forbrenning. Dersom markedet endres, er ettersorteringsanlegget klare til å få ut enda mer plast, forklarer Lykke Jensen.

Ligger i forkant

Vil ligger altså i forkant i Nordre Follo. Vi har allerede innført kildesortering av matavfall i grønne poser. Plastemballasje blir også utsortert, men det slipper vi å gjøre hjemme ved kjøkkenbenken.

Plastemballasje blir utsortert på et fullautomatisk ettersorteringsanlegg som ligger på Skedsmo, nord for Oslo. Her blir plastemballasjen til sekundære råvarer til plastindustrien. For oss innebærer altså de nye reglene for sortering av plast og matavfall ingen endringer. Det vil si, ingen endringer dersom du allerede kaster plasten i restavfallet. Dersom du ikke gjør det, er tiden inne for å endre på dette nå.

– For innflyttere er det nok mange som stusser på at vi ikke putter plastemballasje i blå/lilla poser, eller egne sekker her i Nordre Follo, men plastemballasje blir utsortert, vi bare kildesorterer ikke hjemme ved kjøkkenbenken, sier Lykke Jensen.

Dette skjer med plasten

Hele innholdet i restavfallsbeholderen blir sendt til ettersorteringsanlegget på Skedsmo. Der tar de først ut de grønne posene med matavfall basert på farge. Så blir restavfallsposene dratt videre innover i sorteringsanlegget hvor de åpnes.

Lykke Jensen forklarer:

– Maskiner sorterer ut fem forskjellige typer plast fra restavfallet. Det gjør for det første at vi klarer å sortere ut tre ganger så mye plast som vi klarte hjemme da vi hadde kildesortering. For det andre så får vi en mye renere råvare, som faktisk kan brukes til å lage nye plastprodukter, sier Lykke Jensen.

Skylle, eller ikke skylle?

– Det blir ikke plast av ketchup. Tilgriset plast bør fortsatt skylles. Det gjør det lettere for maskinene å kjenne igjen plasttypen og erkjenne at dette er plast, og ikke matavfall, sier Lykke Jensen.

Men vi skal ikke vaske opp plast i varmtvann og såpe. Da bruker vi mer ressurser på å vaske plasten, enn vi får igjen ved å gjenvinne plasten.

– Det blir et dårlig miljøregnskap av slikt. Bruk kaldt vann, eller vannet du har igjen på slutten om du har vasket noe for hånd. Prøv å skylle ut det verste. Det er bra nok. Resten tar vi oss av, sier hun.

Gi bort plaststolen

Plasten du leverer til gjenvinningsstasjoner, lik den på Sofiemyr, går rett til energigjenvinning, altså forbrenning.

Plastemballasje som ligger i restavfallsbeholderen blir sendt til ettersorteringsanlegget, og blir materialgjenvunnet, altså brukt som sekundære råvarer i nye produkter.

– Plastprodukter og plastgjenstander fra gjenvinningsstasjonen går ikke gjennom dette ettersorteringsanlegget, og blir derfor ikke sortert på samme måte. Det er fordi plast på gjenvinningsstasjonen ofte er større produkter (stoler, bord, og andre gjenstander), og ikke plastemballasje som er det sorteringsanlegget kan sortere ut, forteller Lykke Jensen.

Derfor er det viktig at du legger plastemballasjen i restavfallet hjemme, slik at det kan materialgjenvinnes.

– En brukt plaststol vil altså forbrennes, og bli til fjernvarme og elektrisitet, så det er ikke helt bortkastet å levere den til gjenvinningsstasjonen, men vi ønsker å få mer som sekundære råvarer, altså materialgjenvinning, og mindre til forbrenning. Slik utnytter vi ressursene i materialet på best mulig måte. Stolen vil altså ikke kunne bli til nye materialer. Dersom du ser at stolen fortsatt har mer levetid igjen, er det bedre å selge den eller å gi den bort, enn å levere den til gjenvinningsstasjonen. Dit skal den bare når den er ødelagt, forklarer Lykke Jensen.

På dette området jobbes det med løsninger. Lykke Jensen forklarer.

– Follo Ren ser stadig på nye og bedre løsninger for hvordan vi kan materialgjenvinne avfall fra gjenvinningsstasjonene våre. Sammen med våre leverandører blir det hele tiden jobbet med å få mere ressurser ut av avfallet. Et eksempel på dette er at vi nå kan bruke gammelt porselen (vasker, fliser, toaletter osv.) etter at det har blitt kvernet til støv, til produksjon av nye betong-elementer. Dette har vært et prøveprosjekt i samarbeid med Norsk Gjenvinning, og har sørget for at vi legger mindre avfall på deponi, fordi dette nå går til materialgjenvinning. Slik vil vi jobbe med alle avfallstypene våre, og finne bedre løsninger etter hvert.