Et brev til den som rev nikab av mormor

NB: Dette er et leserinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet står for innsenders regning.

I anledning Hijab-dagen 1. februar, har Shamaila Mahmood skrevet et leserinnlegg  som handler om sin mormors historie, som bor i Skiveien ved Kolbotn. 

Hun opplevde en tøff tid da hun kom til Norge med hijaben sin, og måtte stå imot fordommer og utfordringer. Forhåpentligvis kan innlegget bidra til refleksjon og debatt rundt respekt og toleranse i vårt samfunn.

Kjære deg,

Du kjenner meg ikke, men du kjenner kanskje min mormor. Eller, rettere sagt, du så henne den dagen på bussen, da du bestemte deg for at hun ikke skulle få være seg selv. Du så henne ikke som en mor, en kone, eller en kvinne som bar sine valg med stolthet. For deg var hun bare en skikkelse med ansiktet dekket, en som ikke passet inn i verdenen din. Og så tok du fra henne noe som ikke tilhørte deg.

Du rev nikaben av hodet hennes.

Hva tenkte du? At hun skjulte noe? At hun ikke hørte hjemme der, blant passasjerene som alle bare ville komme seg fra ett sted til et annet? Jeg vet ikke hva som drev deg, men jeg vet hva du gjorde mot henne.

Hun fortalte meg om den dagen mange år senere, og selv da, med et rolig ansikt og en stemme som prøvde å være sterk, kunne jeg høre skjelvingen i ordene hennes. Hun beskrev hvordan det føltes som om hele bussen stoppet opp. Hvordan hun satt der, med det nakne hodet, mens stillheten brant i ørene hennes og blikkene fra alle rundt henne ble til piler mot huden hennes. Hvordan hun, i det øyeblikket, følte seg mindre enn menneskelig – som en feil, som noe som måtte fikses eller fjernes.

Men du visste ikke hvem hun var. Hun er min mormor – en kvinne som reiste seg gjennom livets prøvelser med mer styrke enn du noen gang kan forstå. Hun var en som kjempet seg gjennom alt det ukjente i et nytt land for å gi sin familie en fremtid. Hun lærte seg språket, integrerte seg i samfunnet, og oppdro barn som skulle bli brobyggere mellom to verdener. Du rev av nikaben hennes, men du kunne aldri rive fra henne den uknuselige styrken som finnes i henne.

Da hun gikk av bussen den dagen, tok hun på nikaben igjen. Med skjelvende hender, ja – men med en rygg som fortsatt var rak. Hun kunne ha valgt å slutte å bruke den. Hun kunne ha valgt å gi etter for frykten, for ydmykelsen. Men det gjorde hun ikke. For mormor bærer ikke nikaben for deg, eller for noen andre. Hun bærer den for seg selv, for sin tro, og for friheten til å velge hvem hun vil være.

Jeg skriver dette fordi jeg vil at du skal vite hva du tok fra henne den dagen – og hva du aldri kunne ta. Du tok tryggheten hennes i et øyeblikk. Du så henne skjelve. Du fikk henne til å gråte på innsiden, selv om hun aldri lot det synes. Men det du ikke kunne ta, var hennes verdighet, hennes tro, hennes styrke.

Jeg lurer på om du noen gang har tenkt på henne igjen. Om du har innsett hva du gjorde mot henne, og hva slike handlinger gjør mot kvinner som henne. Kvinner som bare ønsker å leve sine liv i fred, men som må kjempe for å bli sett som mennesker.

Jeg vil at du skal vite at mormor er sterkere enn du noen gang kan forestille deg. Og hun har lært meg å være sterk også. Når jeg bærer hijaben min i dag, bærer jeg den ikke bare for meg selv, men for den identiteten som du prøvde å ta fra min mormor. For alle kvinnene som har måttet tåle blikk, kommentarer, og handlinger som din. For alle de som, tross alt, nekter å gi opp hvem de er.

Så til deg, og til alle som har tenkt tanken du handlet på: Neste gang du ser en kvinne med hijab eller nikab, stopp opp. Ikke for å stirre, men for å tenke. Hun er ikke mindre verdt enn deg. Hun er ikke mer mystisk enn noen andre. Hun er bare et menneske, med et hode fullt av tanker, et hjerte fullt av drømmer, og en styrke som overgår dine handlinger.

Og til mormor, som jeg vet leser dette: Jeg elsker deg! Takk for at du viser meg hva sann styrke og verdighet er. Jeg håper verden en dag blir et sted der kvinner som deg aldri trenger å kjempe for å være seg selv.

Med kjærlighet og håp om en bedre fremtid,

Hennes barnebarn

Shamaila Mahmood (24)