Skammen rammer feil
Fotballtrenere i Kolbotn sier de skammer seg over forholdene de tilbyr egne og andre lag. Det er fullt forståelig, men skammen burde vært båret av helt andre enn våre frivillige ildsjeler, skriver redaktør Eskil Bjørshol i denne lederen.
Banesituasjonen i gamle Oppegård er et tema Oppegård Avis
har skrevet om i en årrekke. I sak etter sak har vi formidlet frustrasjon, avdekket
alvorlige forhold, grove feil, dokumentert utsettelser og konsekvensene av de
elendige fasilitetene.
Nå er det verre enn noen gang.
Mandag kveld ble to kamper avlyst fordi motstanderlagene nektet å spille kamp på underlaget. De vurderte det som helseskadelig og som en for stor risiko for skader. Det skulle bare mangle. Hovedbanen til en av landets største fotballklubber er skandaløst dårlig og har vært det i flere år.
Kun ett symptom
Til sommeren skal underlaget byttes, og problemet med underlaget Sofiemyr kunstgress vil høyst sannsynlig være løst, dersom politikerne bevilger penger til gode og fornuftige løsninger som idretten vil ha. Da må de i så fall veie inn andre alternativer som miljøvern og økonomi i sine regnestykker.
Dessverre er selve underlaget på én bane bare ett av svært mange symptomer på hvor ille det står til.
For status for Kolbotn IL på fotball-anleggssiden er i skrivende stund denne:
- Man har en bortimot ubrukelig gressbane på Sofiemyr stadion som kun ett lag får bruke. I fjor var banen med på å koste KILs Toppserie-damer et nedrykk.
- Garderobene i klubbhuset er stengt fordi de råtner.
- Matchbanen – en gammel trenings- og kampbane med gress – stenges snart grunnet bygging av ny skole.
- Midtområdet med gress ligger i et myrområde og er av svært varierende kvalitet.
- Sofiemyr kunstgress er så dårlig at motstandere nekter å spille der. Det er et under at ikke KIL-lag har gjort det samme.
- Garderobefasilitetene på Sofiemyr er under enhver kritikk og kiosken er utsatt for hærverk.
- Innkjøringen til anlegget er så humpete at det utgjør en risiko for skader på bil.
- Den nye Tømtebanen ble anlagt i fjor høst etter flere år med utsettelser. Da uten å klargjøre for strøm til lys og varme, og banen ble visstnok bygget uten padding (støtdemping) i underlaget. Det har gjort den ubrukelig i vinter, og mangelen på padding gjør den knallhard å spille på.
- Underlaget på Østre Greverud ble besluttet å være kork og kokos – et forhatt underlag som ikke en eneste fotballspiller i Norge synes fungerer godt.
Legg til en utslitt friidrettsbane og år med total elendighet i Sofiemyrhallen, så mener jeg vi har dekning for å kalle dette en anleggskatastrofe.
Politikersviket
Dagens trenere i KIL bruker ord som skam, sjokk, trist og skandaløst. KIL-trener Vetle Vangstuen omtaler forholdene som de verste han har sett på sine snart 20 år i fotballen. Selv har jeg over 35 år i fotballen, som spiller og trener, og kan ikke komme på ett eneste sted i Norge hvor tilbudet til klubbens fotballspillere er dårligere.
At en klubbs viktigste ressurs – altså frivillige trenere og ildsjeler – kjenner skam over å dra på seg klubbjakka og representere Kolbotn, er direkte trist. Det er ikke disse fantastiske ressurspersonene som bør føle på skam. Det bør derimot en lang rekke med kommunestyrerepresentanter gjøre. I årevis har det foregått en systematisk underprioritering av en av samfunnets viktigste aktører – altså idretten – at jeg for en gangs skyld har vanskelig for å finne ord. Kanskje bør også en og annen eks-klubbleder i KIL se seg selv i speilet og stille spørsmålet «gjorde jeg egentlig nok?».
Det er alle dere som har latt dette skje, som burde føle skam.
Eskil Bjørshol, redaktør i Oppegård Avis
Med 15 år i kommunen har jeg vanskelig for å komme på en eneste lokal Oppegård-politiker som har forstått alvoret og kjempet for en vesentlig forbedring. Der de i Ski har Camilla Hille, har det omtrent vært kjemisk fritt for idrettsforkjempere med gjennomføringsevne i gamle Oppegård.
Jeg skal ikke nevne navn, men det er alle dere som har latt dette skje, som burde føle skam. Skam for å ha bidratt til at et av landets største idrettslag har anlegg man skjemmes av å representere. Skam for å alltid vekte kortsiktige utgifter, fremfor å se de samfunnsmessige fordelene gode, funksjonelle idrettsanlegg kan sørge for. Et pulserende og stolt idrettsmiljø er både folkehelse og psykisk helse i praksis.
På tide å velge
Til høsten er det kommunevalg. Med andre ord en utmerket mulighet for å posisjonere seg og renvaske seg fra eventuell skam. Jeg er overbevist om at folk i Oppegård har evne til å tilgi gamle feil og dårlige prioriteringer. Min stemme kommer derimot ikke til å gå til et parti som ikke kan garantere at idrett og folkehelse er en av deres viktigste saker i årets valgkamp. Som kan love at de skal gjøre Sofiemyr idrettspark og andre idrettsanlegg til steder man gleder seg til å være. Min stemme teller kun én, men det finnes faktisk godt over 10.000 idrettsforeldre i vår del av Nordre Follo. Mange av dem er både forbanna, frustrert og oppgitt. Og noen av dem føler skam.
Nå er det på tide at dere for første gang på flere tiår lytter mest til idretten når anlegg prosjekteres, og ikke bare til eksperter innenfor reguleringsplaner, økonomi og miljøvern. Selvsagt skal også deres stemmer bli hørt, men nå er det på tide å vise folket at idretten skal prioriteres. Hvis ikke er jeg redd dere har hatt deres siste mulighet til å prege lokalpolitikken.
