Feighetens pris
Hvilken landsby er vi i ferd med å bli, spør OAvis-redaktør Eskil Bjørshol.
Denne uken ble en 14 år gammel jente fra Oppegård utsatt for svært ubehagelig adferd på toget, av jevnaldrende gutter. Hendelsen skal ha skjedd med flere voksne vitner til stede, uten at noen grep inn på noen som helst måte. I samme tidsrom ble også en gruppe 12-åringer forsøkt ranet og plaget mellom Vevelstad og Oppegård.
Det er forferdelig å lese om. Dessverre er jeg ikke sjokkert.
Denne utviklingen har «vi» på mange måter latt sige inn i lokalmiljøet. Sakte, men sikkert har nabokjerringene gått ut på dato. De som så like skarpt i din retning, som i sin, og som plapret til andre nabokjerringer, hvis noe ikke helt stemte.
Jeg vet ikke helt hvorfor de forsvant. Kanskje ble også de kansellert.
«Pass din egne saker»
Det er fordeler og ulemper med alt, men min oppfatning er at denne økende likegyldigheten eller «pass dine egne saker»-mentaliteten, dessverre gjelder for stadig flere deler av livet.
Jeg har selv en tendens til å stikke frem hodet. Noen ganger på godt, andre ganger på vondt. Tar du ansvar eller sier din mening i en avisspalte, kan du risikere å trampe noen på tærne, eller at noen er dundrende uenig med deg.
Det kan man stort sett leve med. Det er derimot noen unntak som gjør farvannet vanskelig å manøvrere i. Som den gangen jeg hørte ordene «Hvis du passer dine egne saker, så passer jeg mine, så blir dette sikkert bra», etterfulgt av et blikk som oste både sarkasme og «denne diskusjonen er ferdig».
Bakteppet var to unge gutter som hadde kranglet, og et ønske om å finne en felles farbar vei videre. Den iskalde skulderen var et tydelig signal: Pass dine egne saker. Oppdra ditt eget barn. Dette er ikke en «vi-sak».
Jeg har dessverre hørt om lignende opplevelser fra andre. Det kan være både ensomt og enormt å skulle takle verdens viktigste oppgave alene. Ja, for det er jo det oppdragelse er.
Hvilken landsby vil du bo i?
Er virkelig «It takes a village to raise a child» bare en svulstig og utdatert setning i Oppegård og Nordre Follo anno 2024? Er man ikke lenger pliktig til å korrigere hverandres barn, hvis man ser noe ugreit? Eller han man kanskje ikke lenger lov å bryte inn dersom en 14-åring plager en annen 14-åring, eller fire 12-åringer, for den sakens skyld?
Tør vi ikke?
I så fall er jeg redd vi er på ville veier. Den feigheten kommer vi til å betale en høy pris for. Slik ufyselig adferd må korrigeres før det er for sent, og vi som bor i denne landsbyen kan spille en mye viktigere rolle enn noen få polititjenestemenn eller én togkonduktør per tog kan klare. Det fordrer imidlertid at vi er mange nok.
Neste gang min, din eller noen andres 14-åring finner det for å godt å lage kvalm eller å spre frykt på bekostning av andre, så håper jeg du finner styrke nok til å hente frem den gamle landsby-beboeren eller nabokjerringa i deg. For sannsynligvis er det akkurat deg den livredde 12-åringen eller en vettskremt 14 år gammel jente trenger.
PS: Ære være til de berørte som har stått frem med opplevelsene og historiene sine. Det er så viktig å gi slike historier et ansikt og en stemme, og jeg føler meg sikker på at mange i landsbyen vår er klare til å ta vare på dere. Takk.
