Ergoterapeutene: – Vi har tidligere blitt pålagt å ta saker som har blitt lagt fram i media
Hovedtillitsvalgt for ergoterapeutene skriver i dette leserinnlegget at de har blitt pålagt av kommunen å nedprioritere pasienter med høy hastegrad, fremfor saker som framkommer i media.
NB: Dette er et debattinnlegg og gir uttrykk for skribentens meninger.
I løpet av de siste årene har det vært flere avisoppslag angående saker hvor innbyggerne i Nordre Follo kommune belyser sin fortvilelse over ventetiden hos ergoterapitjenesten for voksne. Nå sist i Oppegård Avis og Østlandets Blad den 18. oktober der Arne Johnsen uttrykker sin misnøye med ventetiden hos ergoterapitjenesten i kommunen. Han ønsker seg en elektrisk rullestol for å kunne komme seg ut. Å fremme helse og deltakelse gjennom meningsfulle aktiviteter, samt å være selvhjulpen, er sentrale mål i ergoterapi. Ergoterapeuter fokuserer på hvordan samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser påvirker den enkeltes deltagelse i aktiviteter som er viktige for dem. Selvfølgelig ønsker vi å gjøre vårt for at Arne kan komme seg ut, være selvstendig og aktiv i samfunnet.
Redusert bemanning
Det siste året har det vært redusert bemanning hos ergoterapitjenesten for voksne, samt et høyt og økende trykk på tjenesten som fører til økt ventetid. Ergoterapitjenesten i Nordre Follo kommune har i flere år slitt med lange ventelister. I dag er det i underkant av 250 saker på venteliste hos oss. Alle henvisninger prioriteres etter tjenestens prioriteringsnøkkel for å sikre lik prioritering uavhengig av bosted, kjønn og sosial status, samt sikre at prioriteringene er i tråd med lovverk, nasjonale og lokale føringer og yrkesetiske retningslinjer. For tiden klarer vi kun å ivareta henvisninger med høy prioritet, som fører til at ventetiden dessverre er lang for de med lavere prioritet.
På det lengste er ventetiden hos tjenesten over 18 måneder. Ventetiden har lenge vært kjent i kommunen, både på avdelings- og virksomhetsnivå, samt hos kommunalsjef og politikerne.
Vi har flere som nå skal direkte hjem fra sykehuset. Dette påvirker både ventetiden hos ergoterapitjenesten og hjelpemiddellageret. Økt behov for hjelpemidler på dagen og økt behov for akutt hjelp fra ergoterapeuten. Alt dette går ut over innbyggere som venter på hjelp til å mestre sitt liv, være aktive og selvhjulpne.
Blitt pålagt å ta saker som framkommer i media
Vi har tidligere blitt pålagt å ta saker som har blitt lagt fram i media, disse sakene har hatt lavere prioritet.
Det som ikke framkommer når vi blir pålagt å ta slike saker, er at det går ut over de som har høyere hastegrad. Slik som den kreftsyke som ikke får hjelp, den døende som ikke får tilrettelagt. Den som skal hjem fra sykehuset blir ikke ivaretatt. Det er en beklagelig situasjon, men vi klarer ikke igangsette eller håndtere andre henvendelser enn de med høyeste hastegrad. Vi ønsker å kunne gjøre mer.
Under hjemmebesøk av en ergoterapeut er det mye som skal kartlegges. Selv om vi mottar en henvendelse knyttet til et spesifikt hjelpemiddel er det slik at det krever en helhetlig kartlegging av situasjonen, der vi blant annet gjør en kartlegging av bolig og omgivelsene, fysisk- og kognitiv funksjon. Vi har fokus på hva som er viktig for den enkelte, kartlegger ressurser og utfordringer, slik at vi i enighet kommer fram til en hensiktsmessig løsning, ofte fører dette til hjelpemiddelsøknader.
I mange tilfeller er det nødvendig eller et krav fra NAV å utføre utprøving før man kan søke hjelpemidler for å sikre at hjelpemiddelet er hensiktsmessig for den enkelte, samt at brukeren er skikket i bruk av hjelpemiddelet. Når det gjelder scooter eller elektrisk rullestol, er det slik at det er behov for en mer omfattende kartlegging i forkant av søknad. Kartleggingen omhandler blant annet fysisk- og kognitiv funksjon slik som kjøreferdigheter og sikkerhet i omgivelsene den skal benyttes. Vi ergoterapeuter er pliktige til å følge retningslinjer og krav fra NAV ved søknad om hjelpemidler som dekkes av folketrygden.
Ventetiden starter hos NAV
Det kommunale hjelpemiddellageret har ansvar for korttidsutlån av enkelte hjelpemidler (slik som: dusjkrakk, rullator, toalettstol, manuell rullestol). Når behovet er vurdert varig og over 2 år kan hjelpemiddelene søkes gjennom NAV hjelpemiddelsentralen. I flere tilfeller er det behov for hjelp av en fagperson for å søke hjelpemidler, her kan blant annet en ergoterapeut bistå. Det er her ventetiden starter. Ventetiden for en vurdering hos en ergoterapeut.
Hver enkelt kan ordne mye selv når det kommer til hjelpemidler. Det er ikke slik at en ergoterapeut alltid må involveres. Det kan for eksempel gjøres via brukerpass. Brukerpassordningen er en avtale mellom den enkelte og NAV hjelpemiddelsentral. Avtalen gir brukeren mulighet for økt innflytelse i egen hjelpemiddelprosess. Du kan selv ta kontakt med NAV, leverandører for utprøving, ordne bytte, service eller reparasjon på egen hånd. Dette gjelder alle hjelpemidler unntatt bil. Målgruppen for brukerpass er erfarne hjelpemiddelbrukere over 18 år med god innsikt i egne behov.
Det er slik at det kreves godkjenningskurs for å søke på noen typer hjelpemidler, dette gjelder blant annet personløfter, elektriske rullestoler/ scootere og sykehussenger. Her er det ofte behov for bistand fra fagpersoner. Andre typer hjelpemidler som for eksempel varmehjelpemidler kreves det en legeerklæring samt en søknad med målskjema som den enkelte kan skrive og sende selv.
Ønsker å jobbe forebyggende
Som ergoterapeuter ønsker vi å kunne jobbe forebyggende. Målet vårt er å gjøre hverdagslivet mulig for den enkelte. Det å kunne fremme aktivitet, mestring og deltakelse i eget liv er det vi brenner for, men vi klarer for tiden kun å håndtere akutte henvendelser/saker (de som er i palliativ fase, døende, de som skal hjem fra sykehus, mm.). Ergoterapitjenesten er enig i at ventetiden hos oss er altfor lang, og skjønner fortvilelsen hos innbyggerne i kommunen. Man skal ikke måtte vente flere måneder på hjelp fra en ergoterapeut, det kan vi alle være enige i.
Ifølge Bo trygt hjemme-reformen, er de overordnede målene å bidra til at eldre kan bo trygt hjemme, og behovene for helse- og omsorgstjenester blir dekket gjennom bedre planlegging, styrket forebygging og en mer målrettet tjeneste. Her er ergoterapeutene en sentral bidragsyter. Jeg mener at det er på tide at Nordre Follo kommune satser på ergoterapitjenesten. En ergoterapistilling koster mindre enn en sykehjemsplass, og kan i tillegg utsette eller forhindre mange innleggelser. Jeg oppfordrer politikerne i kommunen til å få opp øynene, støtte ergoterapeutene og innbyggerne i kommunen ved å satse på bærekraftige helsetjenester med ergoterapi som en del av løsningen.
Bjargey Sigurdardottir
Hovedtilittsvalgt for ergoterapautene i Nordre Follo kommune
