Går det bra?

Det er krig i Europa, renta stiger, kjøttdeigen er dyr, strømregningene svir, lokalt næringsliv vakler, regnet høljer ned, de kommunale avgiftene skal atter en gang skrus opp, innføring av eiendomsskatt er foreslått, alle grønne lunger skal bygges igjen og ute er det mørkt.

Det er nok å klage på for tiden. Nå er det så ille at selv de mest bekymringsløse folkene i min omgangskrets har fått et drag av alvor i ansiktet. Stadig oftere snakker jeg om strømregninger og matvarepriser i sosiale settinger. Det har på mange måter blitt det nye været. Det er både fort gjort og passe upersonlig og prate om. Sånn som nordmenn flest «liker det», inkludert meg selv.

Det er tross alt gode grunner til at vi stort sett sier «Går det bra?» til hverandre, i stedet for å si «Hvordan har du det?». Det første impliserer tross alt at «ja» er det eneste forventede svaret. Hva pokker gjør vi hvis noen mot formodning skulle finne på å bryte mønsteret og svare «nei»?

Av og til skulle jeg ønske at vi hadde tid/ork/lyst til å høre på det egentlige svaret. At vi følte oss trygge nok på hverandre til å si at «nei, akkurat nå har jeg det ikke all verdens faktisk».

Sannsynligvis omgås vi alle noen som har lyst å svare nei på spørsmålet i overskriften. Jeg gjør i hvert fall det. Jeg kjenner til og med noen som jeg vet at rett og slett føler seg ufattelig ensom. Å være ensom er rimelig grusomt i seg selv. Enda vanskeligere blir det fordi ingen, bortsett fra de aller nærmeste, vet at personen har det slik. Hvorfor er det så vanskelig å få øye på? Er det fordi det er enklere å ikke vite? Og hvorfor er det sett på som et nederlag å ikke ha det bra? Hvorfor er det så vanskelig å fortelle noen om det?

Sjelden har jeg vært lengre unna å sitte på fasiten. Jeg skulle bare ønske at vi innimellom var åpne for noe litt dypere enn kilowattpriser, strømstøtte og prisen på ost. At det normale var å bry seg og ha tid til å høre hverandre si at alt ikke nødvendigvis er helt strøkent hele tiden. At vi slo på tråden til han gamle vennen som vi ikke har hørt FRA på en stund, men bare hørt OM. Hvordan har han eller hun det egentlig?

Kanskje er det akkurat den samtalen som trengs mest nå, i årets mørkeste måned.