Dette kan redde kommunen fra ROBEK

Nordre Follo kommune har som kjent en svært anstrengt økonomi med enorm gjeldsgrad, og står i tillegg overfor store investeringsbehov i nær fremtid.

Som uttalt vekstkommune og med en betydelig eldrebølge under oppseiling, er behovet for skalerbare bygg og areal større enn noen gang. Barne- og ungdomsskoler, eldre- og omsorgsboliger, vann & avløp, svømmehaller og idrettsanlegg er bare noen av de mest prekære - men akk så kostbare - investeringspostene som er nært forestående.

Hvordan kan denne utfordringen løses uten at den ellers så tilsynelatende ressurssterke kommunen blåser rett inn på ROBEK-lista?

Omfattende kostnadssprekker

Kolbotn Skole, KOMBO, Bålerud, Pyramiden, Høyås, Kolben, diverse idrettsanlegg og renovering av rådhuset er bare noen av de kommunalt eide og administrerte prosjektene som har pådratt seg omfattende kostnadssprekker, forsinkelser eller prosjekteringsfeil, iblandet litt snubling i rekkefølgebestemmelsene. Når store overskridelser og forsinkelser virker å være mer normen enn unntaket, så kan man ikke lenger komme unna med «uheldig» som årsak eller begrunnelse.

Det sitter nok sikkert langt inne, men det er kanskje på tide at kommunen erkjenner at man muligens ikke er spesielt dyktig på egenutviklet bygningsmasse. Bevisførselen for dette er tydelig nok. Når kommunen allerede er belånt til pipa, og i tillegg står overfor investeringsbehov i milliardklassen, bør dette trigge til nytenking i forhold til det ansvaret man har og den kommuneøkonomien som rår.

Jeg er derfor noe forundret over at ikke Offentlig-Privat Samarbeid (OPS) er registrert som et utredet alternativ hos kommunen når det kommer til relevant bygningsmasse. OPS ennå ikke så utbredt i kommunal sektor, men har vist seg å være svært så effektivt og predikativt, og ikke minst skalerbart.

Primæroppgaven

Flere norske kommuner har latt profesjonelle aktører reise både skolebygg og omsorgsbygg, og således spart enorme investeringsbeløp og ditto «uheldige» overskridelser som ellers ville ha gått ut over driften. For det er nettopp drift og forvaltning som bør være kommunens primæroppgave. Ikke å leke byggherre eller eie for enhver pris, og spesielt i en tid hvor kassa i praksis er tom.

Eksempelvis meldte over 30 private aktører sin interesse for å bygge eldreboliger etter OPS-modell i Kristiansand. Bogstad Skole i Oslo ble i 2005 Norges første OPS-skole. Persbråten og Røa skoler er eksempler på andre OPS-prosjekter, hvor utbygger tar investeringen, og kommunen leier tilbake.

I leieforholdet kan man regulere det meste; både utkjøp og eierskapsoverførsel etter en bestemt periode, eller opp- og nedskalering etter behov under avtaleperioden. Og da slipper også kommunen å måtte forholde seg til eventuelle «uheldige» overskridelser og forsinkelser, all den tid risikoen påligger en profesjonell utbygger / byggherre gjennom et solid avtaleverk. Gjeldsgraden til kommunen lettes, og driften blir mer forutsigbar og skalerbar. Mindre risiko, mer kontroll.

Bør passe godt til økonomien

Nordre Follo kommune er i en slik økonomisk situasjon at OPS bør være et av de finansierings- og realiseringsalternativene som må snarlig må på bordet, både politisk og administrativt. For hvordan kan man ellers regne hjem en forsvarlig måte de investeringene man står overfor?

Det er allerede en prekær mangel på moderne skolebygg, svømmehaller og idrettsanlegg, et enormt etterslep innen VA, samt en varslet eldrebølge som vil kreve betydelig flere eldre- og omsorgsplasser i nær fremtid. OPS er ikke noe nytt og fancy, men et løsningsforslag som bør passe godt til økonomien i Nordre Follo kommune i et 20-års perspektiv. Jeg håper at administrasjonen evner å snu litt mer på steinene, og at politikerne har horisont utover neste valgperiode. ROBEK-lista er vel ikke noe ettermæle man ønsker å ha på CVen.