Oppfordrer til å varsle

Det vi først og fremst ville få kommunens svar på i saken hvor en sjåfør var varslet om omfattende misbruk av alkolåser, var følgende:

- Er kommunen kjent med dette?
- Transportlederen skal flere ganger ha blitt gjort oppmerksom på praksisen er ulovlig, fra ansatte han er leder for. Hvorfor opphørte det ikke?
- Er det oppgitt noe motiv for praksisen? - En kilde etterlyser handling fra virksomhetsleder Gry Larsen og kommunalsjef Ellen Wibe. Hvordan har de engasjert seg i saken?
- I slutten av mars fikk dere et varsel om denne praksisen. Hvordan ble dette varselet behandlet, og hvilke følger fikk det?
- Er vedkommende fortsatt er i samme stilling med de samme ansvarsområdene?
- Har dere anmeldt forholdet?
- Ifølge våre kilder er det en «kjent sak» i avdelingen at det er mistanke om rus i transportavdelingen. Hva er deres kommentar til dette?
- Er det noe annet kommunen ønsker å bringe inn i denne saken?

LES SAKEN OM VARSLEREN SOM STÅR FREM:

Leder blåste i alkolåser - sjåfør slår alarm

– Alkolås-systemet i kommunens minibusser skal sørge for trygghet, men i Nordre Follo kommune er det ingen grunn til å føle seg trygg, sier sjåfør Tor Magne Endresen.

Svarene

Det er kommunalsjef, og leder for varslingsutvalget, Ellen Wibe som har besvart våre spørsmål, på vegne av kommunen. Vi gjengir svarene i sin helhet.

– Kommunen tar alle varslingssaker på alvor. De aller fleste varslingssaker er krevende. Det er krevende for den eller de som varsler, for den eller de varselet handler om, og andre berørte. Varslingsmuligheten og varslingsapparatet er viktig. Det er også noe av det vanskeligste vi jobber med i kommunen fordi det handler om medmennesker, begynner Wibe.

På spørsmål om kommunen er kjent med situasjonen, svarer hun dette:

– Vi kan ikke svare på spørsmål om taushetsbelagt informasjon. Saker om kritikkverdige forhold i kommunen tas tak i enten gjennom oppfølging fra leder eller gjennom kommunens varslingssystem. Personaloppfølging og varslingssaker er taushetsbelagte og behandles konfidensielt. Dette har konsekvenser for hvordan vi kan uttale oss i saker om eventuelle kritikkverdige forhold (jf. offentlighetsloven § 13, som fastsetter at opplysninger som er underlagt taushetsplikt i lov, eller i medhold av lov, skal unntas fra innsyn). Dette er blant annet av hensyn til den det gjelder, eller den som varsler og den det varsles på. Dersom leder eller varslingsmottakets undersøkelse viser at den det varsles om, faktisk er ansvarlig for et eller flere kritikkverdige forhold, vil han eller hun få informasjon om dette og beskjed om eventuelle sanksjoner. I en varslingssak skal den det varsles på gis mulighet til å imøtegå de påstandene som er fremsatt. Det er først etter at dette har funnet sted, at varslingsmottaket kommer med sine konklusjoner og meddeler partene resultatet av sine undersøkelser. Eventuelle sanksjoner vil inngå som del av ordinær personaloppfølging, og derfor være unntatt offentlighet, svarer Wibe.

Oppfordrer til å varsle

Hun understreker at hun ikke kan besvare flere av våre andre spørsmål, fordi det er taushetsbelagt informasjon. Hun svarer imidlertid på spørsmålet om hvordan varselet ble behandlet.

– Vi behandler varsler i henhold til kommunens rutiner for varsling av kritikkverdige forhold. Dette kan blant annet innebære at det gis anbefalinger om tiltak som følges opp i etterkant, skriver Wibe.

Et annet spørsmål hun besvarer er spørsmålet om det er andre forhold kommunen ønsker å bringe inn i denne saken.

– Vi jobber kontinuerlig med å sikre gode og trygge tjenester til våre innbyggere, og gode og trygge arbeidsforhold for våre medarbeidere. Vi jobber systematisk og kontinuerlig med kvalitets- og forbedringsarbeid. Varslingsinstituttet er en sikkerhetsventil slik at forhold som påstås å være kritikkverdige blir vurdert og håndtert. Vi oppfordrer medarbeidere til å varsle. Det er utarbeidet en rutine for varsling av kritikkverdige forhold, samt et skjema for varsling. Disse er tilgjengelige i kommunens kvalitetssystem. Vi oppfordrer også medarbeidere til å melde avvik. Avvikene gjennomgås og benyttes til å lære og forbedre tjenestene, skriver Wibe til Oppegård Avis