– Hvor ble visjonene av?

Etter snart fire år i kommunestyret i Nordre Follo, har jeg gjort min demokratiske borgerplikt. Da jeg i 2019 meldte meg til tjeneste for lokaldemokratiet, var det med en visjon om en enda bedre eldreomsorg. Jeg fantaserte om en demenslandsby på Siggerud. Bakgrunnen for dette var at jeg selv for noen år siden var pårørende til en turglad og sprek noenogsekstiåring som plutselig stod midt i Majorstukrysset og ikke kunne gjøre rede for seg.

I programmet Brennpunkt melder nå NRK at eldreomsorgen er i krise i mange kommuner. Samtidig viser TV-kanalen oss hvor fin eldreomsorgen kunne vært, med programserien om Demenskoret. Men i virkelighetens verden er det mangel på både sykepleiere og helsefagarbeidere, og de pårørende er ofte utslitt.

Når kvalifisert arbeidskraft så tydelig er en knapphetsfaktor i eldreomsorgen, tenker jeg at de ansatte helst burde bruke sin verdifulle arbeidstid sammen med brukerne, altså på omsorgsoppgaver. Dersom de eldre skal «bo hjemme lengst mulig», innebærer det i praksis at de ansatte må bruke store deler av arbeidsdagen på bilkjøring mellom ulike brukeres hjem og leting etter parkeringsplasser der.

Også i vår kommune bor mange eldre i sine spredtbygde og tungvinte villaer og rekkehus, hvor de har bodd siden de var småbarnsforeldre. Det er ikke gitt at denne boligen passer til å «bo hjemme i lengst mulig». Kanskje den heller bør frigjøres til å brukes av en ny barnefamilie?

Dermed kan det være på tide å etablere flere egnede boområder som eldre folk kan flytte til, og som enkelt kan betjenes av helsepersonell, uten bilkjøring. Ta for eksempel det tidligere nærsenteret på Tårnåsen, som skulle «transformeres». Her har entreprenøren tydeligvis gitt opp på ubestemt tid, og nå ser det ikke ut i måneskinn. Her kunne vel kommunen gå inn og overta?

Bygg egnede eldreboliger her, med heis, eldreklausul og greie priser! Husk å etablere nærbutikk, legesenter, tannlege, apotek og gjerne en bibliotekfilial på grunnplanet! Slik kan man legge til rette for at eldreomsorgen kan håndteres av færre ansatte, og samtidig ville mange fine familieboliger andre steder i kommunen kunne frigjøres til bruk av yngre og sprekere folk, gjerne med barn.

Jeg gir meg nå snart i kommunestyret, for jeg har funnet min egen måte å bidra til en verdig eldreomsorg på. Jeg er nå med på å utdanne flere helsefagarbeidere, og det er både konkret og meningsfylt nok for meg. Jeg gleder meg over at mine flotte elever har gode utsikter på arbeidsmarkedet! Og jeg gir gladelig min visjon om flere eldreboliger i Nordre Follo videre til de som måtte orke å jobbe for den!

Hilde Widerberg, kommunestyrerepresentant for Senterpartiet, Nordre Follo