«Hans» setter beredskap på agendaen
Beredskap og klimatilpasning må gå hånd i hånd med klimatiltak og utslippskutt, skriver MdG.
NB: Dette er et debattinnlegg.
Uansett hvor raskt vi kutter utslipp, er vi garantert en framtid som blir stadig varmere, villere og våtere. De siste dagene har vi blitt minnet på hva klimaendringene betyr. Ekstremværet skyllet innover oss også. “Hans” fylte kjellere med vann, stengte veier og innstilte busser. På riksnyhetene kunne vi se kaptein Sabeltann padlende rundt butikken på Siggerud. Et nokså fornøyelig syn, men også veldig, veldig alvorlig.
Varmere, villere, våtere
For vi har mer i vente. Er det én ting klimaforskerne garanterer oss, så er det at den igangsatte menneskeskapte oppvarmingen gir mer ekstremvær. Uværet vi ser nå kunne dukket opp uten klimaendringer også, men klimaendringer fører til at slike som “Hans” kommer oftere på besøk enn tidligere. Det er det som er forskjellen på vær og klima.
Vi vil oftere få flom, jordskred og ødelagte avlinger. Det stiller nye krav til beredskap i Nordre Follo. Derfor må kommunestyre, og velgere, prioritere lokal beredskap, vern av natur og vilje til å utvikle tettstedene våre på naturens premisser.
La oss sammen og hver for oss ta nødvendige grep nå. Vi må stoppe rovdriften, og i stedet spille på lag med miljøet og naturen og våre omgivelser for å unngå skader, redusere kostnader, og sørge for at våre innbyggere ikke skal måtte evakueres eller flytte fra gård og grunn.
Grønn beredskap
MDG går til valg på en omfattende beredskapspolitikk, der vi viderefører og forsterker det arbeidet vi har satt i gang denne perioden:
I den nye kommuneplanen er det gjort omfattende grunnarbeid for å kartlegge risiko av flom og skred. Ved all ny bebyggelse stiller kommunen krav til at regnvann fra store nedbørsmengder skal tas opp av jorda på eiendommen, og ikke skylles videre til naboen.
Vi åpner bekker som tidligere er lagt i rør, vi gjør store investeringer innen vann og avløp for å få et rørnett som har kapasitet til å håndtere større nedbørsmengder uten utslipp, og vi gjennomfører omfattende tiltak for å forbedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet og Gjersjøen - og i Oslofjorden.
Beredskap handler ikke minst om å slutte å bygge ned naturen, og å begynne å gjøre den rikere igjen. Skog og eng, og aller mest myr, er mye bedre enn asfalt til å ta opp vann. For å si det forsiktig. Å ta vare på eksisterende naturområder er et sentralt beredskapsarbeid, i tillegg til å være nødvendig for naturmangfold, klima og livskvalitet.
Beredskap koster - men det lønner seg
Investeringer i vann og avløp fører til høyere gebyrer. Å bevare natur kan bety å gi avkall på noen kortsiktige, men sårt tiltrengte, salgsinntekter. En byutvikling på naturens premisser betyr å investere i nye rør under gatene, og i natur og regnbed oppå dem.
Men dersom vi gjør riktige grep nå, og gjør overgangen trinnvis og kontrollert, sparer vi oss for mer dramatiske tiltak i framtiden.
Tryggere og triveligere
En god beredskapspolitikk gjør bebygd og ubebygd areal i kommunen tryggere. “Hans” kan inspirere oss til å satse på renere vann, mindre forurensning, færre ødeleggelser og lavere reparasjonskostnader.
Når god beredskapspolitikk samtidig har den bieffekten at det gjør omgivelsene dine grønnere, renere og triveligere, ja, da er det til sammen mange gode grunner til å ha beredskap i bakhodet når du oppsøker valglokalet.
Marthe
Arnesen, ordførerkandidat
Sturla
K. Naas Johansen, 2. kandidat
Marina
Heyerdahl, 3. kandidat