– Bare gamle skrøner

«Vi har en grevling i taket», sang Knutsen og Ludvigsen. Fullt så ille er det ikke på Ingierodden, men vi har i alle fall grevling i hagen.

Fire stykker, nærmere bestemt mor og tre unger. En morgen oppdaget vi at plenen var full av hull på størrelse med tennisballer. Ikke særlig dype, men likevel.

Først trodde vi det var jordrotter som hadde vært på ferde, men det passet liksom ikke.

Ikke sjenerte

Neste dag hadde uvedkommende rotet opp flere hull. Så en kveld, mens jeg sitter og sløver foran TV-en, sånn rundt midt-natt, hører jeg bråk utenfor og åpner terrassedøren.

Der ser jeg at kassen med fuglemat vi hadde stående i utepeisen har ramlet ned. I buskene ved siden av er det noe som rører seg. Jeg fisker frem mobilkameraet og setter meg til å vente. Etter et halvt minutt kommer grevlingfamilien tassende ut av mørket. Meg bryr de seg ikke om. Ikke blitzlyset fra mobilen heller.

Ungene holder seg i bakgrunnen, moren «smiler» til kameramannen og spiser opp peanøttene som vi hadde tiltenkt ekorn og småfugl. Da nøttene er fortært, kikker mammagrevling opp igjen og kravler inn i utepeisen, der hun finner flere nøtter. De spiser hun også.

Siden har vi hatt jevnlig besøk.

Farlig?

Jeg spør vaktmestern, Svein Gunnar Antonsen i firmaet Altmann, hvordan man bør forholde seg til grevling?

– Folks ryggmargsrefleks er å hekte rifla ned fra veggen og legge seg på lur. BANG! Men det er ikke skuddpremie på grevling, ikke er den farlig heller, verken for hunder, katter eller mennesker. Så mitt råd er å behandle dyret med respekt. Hører eller lukter den mennesker, drar den sin kos, sier Antonsen.

– Bestefar fortalte at grevlingen biter deg i leggen og klemmer til inntil den hører det knase i marg og bein. Trikset var da å gå med gummistøvler fulle av koks, da knaste det i koksen, ikke i beinet og grevlingen slapp taket, prøver vi oss.

– Sa han noe mer, den bestefaren din?, spør Antonsen.

– Nei.

– Godt. For det med grevlingbitt er bare gamle skrøner. Tull og tøys.

Jakter larver

Det er i det minste gode nyheter for alle som har fryktet å høre knaselyser ved et grevlingmøte. Men hva så med den dyrebare plenen?

– Blås i den. Du tar bare litt jord og blander i gressfrø som du tetter hullene med. Det går så bra, så.

– Ja, men de kommer jo tilbake, hele familien har piknik i hagen, sier vi.

– Grevlingene jakter nok på larver, de såkalte oldenborre-larvene. På Plantasjen kan de fortelle deg hvordan du blir kvitt dem. Men grevlingene trenger du i hvert fall ikke bekymre deg om. I oktober går de i dvale, du ser dem ikke før til våren. Men hvis du på død og liv ikke vil ha firbent natur i hagen din, så setter du ut noen skåler med salmiakk. Grevlingens eminente luktesans gjør at hun skygger banen, råder vaktmesteren.