– Foreldrene og lagene bestemmer selv

I dag raser debatten på oavis.no etter Joylinn Rørviks debattinnlegg om det klubbpålagte salget av sokker og toalettpapir for å skaffe inntekter til idrettslaget.

– Vi vil jo de små det aller beste, men et sted går en smertefull grense. En grense som for mange i utgangspunktet er uakseptabelt, men fordi dette også er en del av idrettsmiljøet har vi ikke mange valg. Denne grensen er å selge varer til inntekt for klubben. Vi bruker pengene på å holde føttene varme og tørke oss bak med silkepapir, er noe av det den ivrige mamma-supporteren skriver i sitt innlegg.

Klikk her for å lese innlegget i sin helhet

Lagene får velge selv

I Oppegård Idrettslag har man valgt å gi lagene selv valget på type inntektsbringende dugnadsarbeid og salg til inntekt for sitt lag eller sin gruppe. OI har nemlig ingen klubbpålagt salgsordning av produkter. Der får gruppene velge selv, men medlemmene må stille opp på noen få fellesdugnader.

– Våre fellesdugnader for klubben er for eksempel Oppegårdmila, Bilia Cup eller andre fellesarrangementer. Det å selge produkter og hva slags produkter overlater vi til gruppene og lagene. Vi ønsker at foreldrene og lagene skal bestemme selv hva de ønsker å selge eller hvordan de skaffer inntekter til laget sitt. Det ønsker ikke vi at skal være bestemt av klubben, sier daglig leder Hege Frøyna i OI.

Det betyr ikke at det ikke selges produkter i OIs lag og grupper.

– Det er mange forskjellige løsninger her. Noen selger produkter som saft, sokker, toalettpapir, kaffe, vedbrikketter og lignende. i tillegg har vi  avtale med ett markedsundersøkelses institutt , slik at mange lag tjener gode penger på markedsundersøkelser og smakstester, men dette velger se selv, sier Frøyna.

Hun påpeker at tanken er at klubben ikke skal konkurrere med inntektene til lagene.

Avhengig av dugnaden

Det å drive idrett er kostbart, og for at driften skal gå rundt, påpeker Føryna at idrettslaget, gruppene og lagene selv er helt avhengig av dugnadsinnsats.

– Uten dugnaden stopper idrettslaget, eller man må sette opp kontigenten enda høyere. Slik jeg ser det kan man ikke ha en ordning hvor alle skal kjøpe seg ut av dugnadsarbeidet. Noen må steke vafler, trykke på måltavlene i håndballhallen eller på andre måter bidra til at logistikken og alt rundt skal gå. Samtidig gjøres det også en annen type dugnadsarbeid vi er helt avghenging av, og det er trener-apparat-roilene. Det er mange som stiller opp gratis for å trene andres barn, og her legges det ned mange timer på dugnadsbasis som klubben er  helt avhengig av, og som er svært viktig, sier Frøyna.

Hun forteller om god dugnadsånd i klubben.

– For oss i OI er det viktig at vi skal være et idrettslag hvor alle skal ha glede av å være, og vi opplever stor dugnadslyst her i laget vårt. Våre medlemmer er lojale mot klubben og stiller opp der det trengs, sier hun.