Dette mener lokalpolitikerne om vannlekkasjen i Oppegård

I begynnelsen av juli skrev Oppegård Avis om at 53,3 prosent av vannet vårt som pumpes opp fra grunnvannskilden Gjersjøen renner ut i intet, før det når kranene til innbyggerne.

I landet ellers er gjennomsnittet 30 prosent, skriver Kommunal Rapport, som har laget en oversikt over kommuner med størst lekkasjer. 

Les hele saken her: Over halvparten av vannet vårt forsvinner ut i det blå

Anbefaler å utvide vannverket med flere rensetrinn

– Vann- og avløpssituasjonen bør opp på den politiske agendaen nå før valget, men det er det få politikere som ønsker, sier direktør Liv Kari Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening (Rif).

Hun understreker at vannforsyningen er svært sårbar.

– Dersom utskiftingen av ledningsnettet går altfor sakte og trykket blir borte en periode, kan drikkevannet bli forurenset. Situasjonen i Askøy viser hvor kritisk det er at vannforsyningsanlegget virker tilfredsstillende og hvilke dramatiske konsekvenser det kan få om man unnlater å ta grep for å redusere vedlikeholdsetterslepet i tide, sier Hansteen.

Hun mener dagens og fremtidens vannverk må oppgraderes og bygges robuste slik at de enkelt kan utvides med flere rensetrinn som håndterer klimaendringer, høyere verdier av NOM (Naturlig Organisk Materiale) og mikroforurensning.

Les også: Nå blir det strengere klimapolitikk i Oppegård

Bruker ikke aktivt kull som et rensetrinn

Torsdag 11. juli advarte kommunen publikum mot bading i drikkevannskilden Gjersjøen etter at Oppegård Avis hadde sendt kommunen lesernes bilder som viser tydelig algeoppblomstring der.

«Ved tydelig vannblomst eller påviste algetoksiner må det nedlegges forbud mot bruk av vannet som drikkevann, til matlaging og til bading», ifølge Folkehelseinstituttet.

Heldigvis ble det ikke påvist giftproduserende alger i vannprøvene, men hva skulle kommunen gjøre hvis giftige algetoksinene skulle plutselig dukke opp i Gjersjøen?

Oppegård Avis har i forbindelse med saken funnet ut at vannverket i Oppegård ikke har aktivt kull som et rensetrinn i vannbehandlingen, som er nødvendig for å kunne fjerne algetoksinene.

«Rensing av drikkevann med sandfiltrering, klorering eller koking er ikke tilstrekkelig til å fjerne toksinene. Det er behandling av vannet med aktivt kull som fjerner algetoksinene», skriver Folkehelseinstituttet.

– Det foreligger ingen nærliggende planer om å ta i bruk aktivt kull. Resultat av vannprøver tatt over mange år konkluderer med at det ikke har vært behov for dette. Det har ikke vært noen oppblomstringer av cyanobakterier i Gjersjøen de siste tiårene, bare i Kolbotnvannet. Det er likevel cyanobakterier i Gjersjøen også, og av og til legger de seg i overflaten, blant annet senhøstes når de dør, sier driftsleder Rune Århelle i UTE Oppegård.

Les også: Skal sjekke om drikkevannet vårt er trygt

Utsatte arbeidet på grunn av stort arbeidspress

Forrige sommer innrømte rådmannen i Oppegård at kommunen har behov for store investeringer når det gjelder spillvannsnettet og pumpestasjonene. 

– Vi har vært åpne hele veien om at det kommer mye regnvann inn i spillvannsnettet, og at nettet inklusive pumpestasjoner ikke er dimensjonert for å ta unna mye regnvann. Det bør vurderes å bytte ut gamle pumper samt å øke kapasiteten til dagens befolkningstall, sa rådmann Lars Henrik Bøhler i august i fjor.

I sitt forslag til handlingsprogrammet, som ble lagt frem 22. oktober 2018, foreslo den avtroppende rådmannen ingen investeringer i 2019-2022 som handler om dette.

– Først skal det lages en plan for utskifting av pumpestasjonene. Grunnlaget for handlingsprogrammet skal legges ut våren 2019 og da skal planen for utskifting av pumpestasjonene inkluderes i det, sa virksomhetsleder for UTE Oppegård, Heidi Tomten, under budsjett-behandlingen i desember i fjor.

Nå viser det seg at arbeidet med planen for utskifting av pumpestasjonene i Oppegård er utsatt på grunn av stort arbeidspress.

– Arbeidet har blitt utsatt spesielt i forbindelse med økt utbygging og økt utskifting av VA-ledninger, men også på grunn av arbeidet med kommunereformen. Det er per i dag usikkert når arbeidet med denne planen kan fortsette, sier Tomten.

Les også: – Vi kan ikke fortsette som nå

Dette mener lokalpolitikerne om vannsaken

I forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 9. september har Oppegård Avis stilt følgende spørsmål til lokalpolitikerne:

1. Hva synes ditt parti om at halvparten av vannet i Oppegård lekker?

2. Hva synes ditt parti om at utskiftingstakten i Oppegård er på 2 prosent? Er det nok med tanke på at Oppegård er blant de ti kommunene i landet som lekker mest, eller bør utskiftingstakten økes ytterligere?

3. Det bygges mye i Oppegård for tiden til tross for at Oppegård er en av de mest tettbefolkede kommunene i Norge (var på 3. plass i landet for et par år siden) og har et gammelt ledningsnett. I tett befolkede områder er presset på avløp og naturlig avrenning naturlig nok sterkest. Hva synes partiet ditt  om dette?
   

4. Hva synes ditt parti om at arbeidet med planen for utskifting av pumpestasjonene i Oppegård er utsatt på ubestemt tid?

Her kan du lese svarene fra dagens gruppeledere i Oppegård kommune samt kandidatene for de andre partiene i Nordre Follo (nettsaken skal oppdateres med flere svar i morgen):