Skal sjekke om drikkevannet vårt er trygt

Torsdag 11. juli advarte Oppegård kommune publikum mot bading i drikkevannkilden Gjersjøen etter at Oppegård Avis hadde sendt kommunen lesernes bilder som viser tydelig algeoppblomstring i den populære innsjøen.

Les saken her: Advarer mot bading i Gjersjøen

Driftsleder Rune Århelle i UTE, Vann og avløp i Oppegård kommune sier det foreligger rutiner for overvåking av drikkevannet. Det gjelder både visuell inspeksjon og prøvetaking ved inntaksledningen til Oppegård vannverk som ligger 36 meter under overflatevann.

– Hovedårsaken til at vi kan påstå at vi leverer trygt drikkevann er at vi henter vann på 36 meters dyp og cyanobakterier går ikke så dypt, blant annet fordi det ikke er nok lys på slike dybder, sier Århelle.

Han forklarer at på sommeren er det et sprangsjikt i Gjersjøen, det vil si at temperaturen i det øvre vannlaget (to til fire meter) er vesentlig høyere enn i det nedre vannlaget.

– Dette fører til at det øvre vannlaget er stabilt og alger med cyanobakterier av den vil være kun i det øvre vannlaget (to til fire meter).

Århelle sier kommunen har sendt både bilder og videoer til Birger Skjelbred, som er limnolog (red. anm.: Biolog som har spesialisert seg på læren om innlandsvann) ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– Ifølge Skjelbred er det meget usannsynlig at alger med cyanobakterier vil opptre under sprangsjiktet, og av den grunn ikke kan påvirke drikkevannet, sier driftslederen i kommunen.

For første gang siden 1970-1980-tallet

– Har det tidligere vært påvist giftige algetoksiner (red. anm.: Algetoksiner en fellesbetegnelse på giftstoffer produsert i alger) i Gjersjøen?

– Dette må vi sjekke ut bedre, men det er i så fall veldig lenge siden, vi må nok tilbake på 70- eller 80-tallet. Da var Gjersjøen i en forholdsvis dårlig økologisk tilstand. Mer utfyllende svar på dette må i så fall komme etter ferien, sier Rune Århelle.

Driftslederen i kommunen legger til at så vidt han vet har det heller ikke vært forbud mot bading i Gjersjøen på grunn av cyanobakterier tidligere.

Råvannsinntaket ligger dypt og langt fra land

– Driftsoperatørene på vannverket overvåker vannoverflaten i området hvor råvannet tas inn og det er ingen tegn på alger i nærheten av inntaket. Da alger som oftest samler seg i viker (driver med vinden/vannstrøm), vil det være meget liten sannsynlighet til at alger forekommer i nærheten av råvannsinntaket som ligger både dypt og langt fra land, sier Århelle.

Han sier Oppegård kommune vil førstkommende mandag levere prøver til NIVA.

– Disse prøvene skal tas i Gjersjøen på ett eller flere steder hvor cyanobakterier har samlet seg. Det vil også tas prøver av råvannet som pumpes opp til vannverket, og av drikkevannet som leveres ut til abonnenter, sier Århelle.

Ifølge ham kan prøvene leveres først på mandag på grunn av NIVAs egne laboratorierutiner. Svar på prøvene vil ta to til tre dager.

Driftslederen understreker at det ikke er påvist at det er cyanobakterier i Gjersøen, men at dette er en kvalifisert antagelse ut i fra erfaringer.

– Endelig svar på om det er cyanobakterier og hvilke(n) type cyanobakterier det er vil først foreligge når svar på leverte vannprøver foreligger, sier Århelle.

Fraråder bading hvor det er oppblomstring av alger

Samtidig understreker Århelle at det på generelt grunnlag bør utvises forsiktighet ved bading i vann hvor det er oppblomstring av alger, uansett om algene er toksinproduserende eller ikke.

– Det er derfor kommunen frarådet bading i Gjersjøen, sier driftslederen i kommunen.

 Ifølge Folkehelseinsituttet "bør badetøy som har vært i kontakt med vann med algeblomstring, skiftes så snart som mulig. Vann med synlig innhold av blågrønnealger skal ikke drikkes."

Kan føre til forbud mot bruk av vannet som drikkevann, til matlaging og til bading

Generell bestemmelse i drikkevannsforskriften av 1995 hvor det heter at drikkevann skal være hygiensik betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge.

I tillegg sier forskriftene at drikkevann ikke bør inneholde alger, men det er ikke lagt opp til rutineundersøkelser på alger.

"Ved tydelig vannblomst (red. anm.: Vannblomst er en stor tilvekst av alger i vannet) eller påviste algetoksiner må det nedlegges forbud mot bruk av vannet som drikkevann, til matlaging og til bading", ifølge Folkehelseinstituttet.

– Vannet behandles ikke med aktivt kull

"Rensing av drikkevann med sandfiltrering, klorering eller koking er ikke tilstrekkelig til å fjerne toksinene. Det er behandling av vannet med aktivt kull som fjerner algetoksinene", ifølge Folkehelseinstituttet.

Det viser seg at Oppegård kommune ikke har aktivt kull som behandlingstrinn på vannverket, ifølge Rune Århelle.

– Resultat av vannprøver tatt over mange år konkluderer med at det ikke har vært behov for dette, sier han.

– Skal kommunen vurdere å sette i gang med behandling av råvannet fra Gjersjøen med aktivt kull for å minske sårbarheten etter nåværende tilstand med vannet?

– Det foreligger ingen nærliggende planer om å ta i bruk aktivt kull som et rensetrinn i vannbehandlingen da råvannet har god kvalitet. Det har ikke vært noen oppblomstringer av cyanobakterier i Gjersjøen de siste tiårene, bare i Kolbotnvannet. Det er likevel cyanobakterier i Gjersjøen også, og av og til legger de seg i overflaten, blant annet senhøstes når de dør. 

Ser ingen risiko for algetoksiner i råvannet

Driftslederen i kommunen påpeker at riktig tolking av innlegget til Folkehelseinstituttet er meget viktig.

– Det er mange parametre som skal vurderes før man kommer til en konklusjon om «utrygt drikkevann i springen», herunder hvor stor er innsjøen, hvor lang er inntaksledningen, hvor er inntaksledningen plassert, vannanalysene og så videre, sier Århelle.

Han sier Gjersjøen ikke har en så høy grad av eutrofiering (red. anm.: en prosess i vannet der planteproduksjonen øker på grunn av økt tilførsel av næringsstoffer) at det er risiko for algetoksiner i råvannet hvor inntaksledningen er plassert.

– Vannprøver og ROS-analyser har heller ikke vist at dette er en aktuell trussel for drikkevannet, sier driftslederen i kommunen.

– Lukt og smak på drikkevannet er OK

Lukt og smak på drikkevannet kan være tegn på forurensning av vannet eller på at uønskede stoffer er tilført i vannbehandlingen eller i ledningsnettet, ifølge norskvann.no.

Ved en algeoppblomstring kan det utskilles oppløste lukt- og smaksstoffer, og disse kan fanges opp ved lukt- og smakanalyse. Ifølge Århelle tar kommunen slike analyser på både råvann og rentvann ukentlig.

– Resultatene har vært OK. Ingen av analysene har påvist forurensning av vannkilden, høy konsentrasjon av naturlige organiske stoffer i vannkilden, funn av blågrønnbakterier/cyanobakterier eller petroleumsprodukter. Ut fra det som er nevnt og i samråd med våre rådgivere ble konkludert at drikkevannet er trygt, sier han.

Les også: Over halvparten av vannet vårt forsvinner ut i det blå