Salting av kommunale veier i Oppegård
Oppegård kommune brukte 676 tonn salt på kommunale veier på fem år
Siden 2014 har Oppegård kommune brukt over 676 tonn med salt i forbindelse med vintervedlikehold av de kommunale veiene. Dette er 44 prosent mer enn det Ski kommune har brukt i den samme perioden.
– Oppegård kommune har ikke forbud mot å bruke salt. Det finnes ingen politisk vedtak om dette, men vi har alltid hatt en restriktiv praksis når det gjelder salting av kommunale veier, og bruker salt på bussruter og bratte bakker ved behov, sier konstituert virksomhetsleder for UTE Oppegård, Gry Larsen.
– Har kommunen planer om å bruke veisalt i år?
– Kommunen bruker veisalt enkelte steder når dette er nødvendig for å sikre trafikksikkerhet og fremkommelighet, sier hun.
Effekten på vannkvaliteten
– Det finnes ingen politisk vedtak om dette, men vi har alltid hatt en restriktiv praksis når det gjelder salting av kommunale veier, og bruker salt på bussruter og bratte bakker ved behov.
Gry Larsen, konstituert virksomhetsleder for UTE Oppegård
På hjemmesiden til Oppegård kommune står det følgende informasjon om salting av kommunale veier:
- Oppegård kommune har generelt vært forsiktig med å bruke salt på veiene. Hovedårsaken til dette er effekten saltingen har på vannkvaliteten i Kolbotnvannet og Gjersjøen.
- Saltvann er tyngre enn ferskvann, og dette medfører at saltholdig vann synker til bunns i innsjøer og legger seg som et saltvannslag under ferskvannet.
- Hvis saltvannet blir stående slik lenge vil oksygenet brukes opp, og det kan dannes svovel- og metangasser.
- Hvis det stillestående, salte bunnvannet utgjør en stor del av innsjøens totale vannmengde vil det kunne bli et alvorlig miljøproblem for innsjøen.
- I februar 2018 ble føret på veier og fortau så ekstremt at det var vanskelig å opprettholde en veistandard som gir god trafikksikkerhet. Det ble dermed avgjort at veiene i Oppegård skulle saltes. Dette var en spesiell anledning, og varte kun i få dager.
Les også: Slik blir vintervedlikeholdet i Oppegård i år
Fikk for lave tall
Da Oppegård Avis begynte å jobbe med saken om salting av veier i Oppegård kommune for en måned siden, opplyste Ski kommune at de brukte cirka 350 tonn med salt til vintervedlikehold av de kommunale veiene i løpet av de siste fem årene. Oppegård kommune opplyste at de brukte cirka 300 tonn med salt i den samme perioden, men at det ikke ble brukt salt de to første årene (2014-2015).
Oppegård Avis ba om innsyn i driftsregnskapet for å sjekke de nøyaktige tallene, men istedenfor å gi oss innsyn i det offentlige dokumentet, sendte kommunen oss kun de enkelte fakturaene og et utdrag fra regnskapet på tre sider (se bildet av disse sidene under) som ikke viser noe konkret om kjøpt veisalt og heller ikke samsvarer med tallene i de innsendte fakturaene.
Les også: Snøkaos i Valhallaveien
Oppegård brukte 44 prosent mer salt enn Ski
Basert på de fakturaene vi har fått, er det brukt over 676 tonn med salt på de kommunale veiene i Oppegård siden 2014, det vil si over det dobbelte av det opprinnelige tallet fra kommunen. Som det fremgår av tabellen under, har det blitt brukt salt i alle de fem årene i begge kommunene.
Oppegård Avis har ikke 2014-tall for Ski, men hvis vi sammenlikner saltbruken i de to kommunene i perioden 2015-2019 (hittil i år), har Oppegård brukt cirka 44 prosent mer salt enn Ski i denne perioden (562,41 tonn i Oppegård vs. 391,05 tonn i Ski). Dette er til tross for at Ski har ansvar for å vedlikeholde 14 prosent lengre veistrekning enn vår kommune (red. anm.: Les faktaboksen øverst i saken).
Ifølge fakturaene for 2018, ble det brukt rekordmange 168 tonn med salt på de kommunale veiene i Oppegård, og i begynnelsen av 2019 viser forbruket rundt 40 tonn med salt i vår kommune.
Les også: Brukte 11.700 tonn med salt i Follo de siste to vintrene
Fikk avslag på krav om innsyn i det offentlige dokumentet
Til tross for flere purringer siden begynnelsen av oktober, har Oppegård Avis ikke fått innsyn i driftsregnskapet.
Torsdag 10. oktober sendte vi en klage til kommunen og ba om innsyn i driftsbudsjettet etter paragraf 31 i offentlighetsloven og paragraf 10 i miljøinformasjonsloven.
Mandag 21. oktober fikk vi et skriftlig avslag på krav om innsyn:
«Vi kan nå ikke bruke flere ressurser på å hente ut flere bilag fra regnskapet til deg i denne saken, henviser her til at innsyn kan kreves i rimelig utstrekning, jamfør den arbeidsbyrden som forvaltningsorganet, dvs. kommunen, blir påført. Jf. Offentlighetsloven §28", skriver kommunen.
Les også: – Vi kan forvente noen år med mye snøfall i Nordre Follo
200.000,- feil bokført
Oppegård Avis har per i dag fått kun de enkelte fakturaene for kjøp av veisalt de siste fem årene og et utdrag fra regnskapet som ikke samsvarer med tallene i disse fakturaene.
Kommunen skriver i en e-post fra 22. oktober at flere fakturaer (til over 200.000 kroner til sammen) om kjøp av veisalt har blitt bokført på feil konto, men påstår at disse allikevel er med i regnskapet på tjeneste Vei.
«Det er sånt som kan skje i et regnskap, at den egentlig burde blitt ompostert til riktig konto (art), men det glipper på noen», skriver kommunen.
Les også: Færre syklister enn i 2015
Vedtok utfasing av veisalting i Ski i 2011
Varaordfører i Ski, Camilla Hille (V), reagerer sterkt på økning i saltforbruket.
– Jeg og Venstre har jobbet mye med dette siden 2010, både i Ski og på Stortinget. Siden 2015 rapporteres Ski kommunes årlige forbruk av veisalt i årsmeldingen Grønt regnskap, og saltforbruket ble som følge av dette redusert i 2016 og 2017, men nå er vi tilbake på 2010-nivået. Veisaltbruken i Ski har i løpet av de siste to årene økt mye til tross for et politisk vedtak om det motsatte, sier Venstre-politikeren.
Hun sier kommunestyret i Ski vedtok høsten 2011 å utfase veisaltingen på kommunale veier og erstatte salt med et mer miljøvennlig alternativ innen 2015.
– Veisaltbruken i Ski har i løpet av de siste to årene økt mye til tross for et politisk vedtak om det motsatte.
Camilla Hille (V), varaordfører i Ski
«Ski kommune er kjent med at veisalting kan gi miljøskader, dårligere vannkvalitet, bidra til økt rustangrep, økt korrosjon på jern- betongkonstruksjoner, mer sprekker og telehiv i veier, og flere andre uheldige følgeskader», stod det i vedtaket fra 2011.
Initiativtaker og styremedlem i interesseorganisasjonen mot veisalting i Norge, Stopp veisaltingen, Glenn Kullberg, var drivkraften bak vedtaket i Ski i 2011. Han la merke til død vegetasjon rundt om i Ski og begynte å undersøke saken.
Kullberg fant ut at veisalting var en sannsynlig årsak og leste seg opp på emnet.
Fra 150 tonn rett før vedtaket, til 55 tonn på veiene i 2013, har Ski kommune redusert veisaltingen med med nærmere to tredjedeler, men det varte ikke lenge.
– Ski kommunes saltforbruk på veier var 76 tonn i 2011. Syv år senere (i 2018) var saltforbruket i Ski på 120 tonn, sier Camilla Hille.
Høsten 2015 sa hun i et intervju til TV2 at det var et stykke å gå før utfasingen i Ski kunne være et faktum. Hun sa også at hun savnet en forpliktende utfasingsplan. "En slik plan har hun ikke sett siden vedtaket om utfasingen ble vedtatt".