Tett på en tragedie

Onsdag morgen ble lokalsamfunnet vårt rystet av en tragisk drapssak. I slike situasjoner er det fryktelig lett å bli fristet til å bli revet med i jakten på store avsløringer, beskrivende bilder og å bruke informasjon man er alene om.

Den fristelsen ble dessverre for stor for enkelte av våre kolleger i pressen. Etter mitt skjønn har også aktører som opererer her lokalt gått for langt i dag. Det er et feiltrinn man skal vokte seg for.

Det er nemlig ett element i denne saken som trumfer alt annet.

Det er barn involvert.

Disse barna bor i vårt lokalsamfunn, går på skole her og bedriver sine fritidsaktiviteter her. Det skal de forhåpentligvis gjøre i mange år til. Nå står disse barna i en uutholdelig situasjon.

Da tar man helt andre hensyn enn å være først med det siste. Da trykker man ikke bilder av bårer på vei inn og ut, eller hageflekker som kan bidra til å identifisere.

Da tar man et steg tilbake og opptrer varsomt. For en lokalavis handler det om alt annet enn å være først i slike saker. Det handler kun om å dekke hendelsen uten å skape en større bør enn de involverte allerede må bære.

Det handler mye mer om å IKKE trykke det man vet, enn å være tidlig ute med nyheter og detaljer.

Det er vår holdning i denne saken og i alle fremtidige saker, hvor noen av våre lokale barn er berørt. I dag handler det ikke om å vinne noe nyhetskamp. Det handler om medmenneskelighet.