Demokratiet rakner (?)
I anledning valget i USA er vår egen Hans Martin Enger pessimistisk optimist.
NB: Dette er et debattinnlegg. Innholdet står dermed for innsenders regning.
Når Donald Trump i dag blir valgt til president*, er det fordi noen tusen mektige menn mener at mer eller mindre personlige hensyn er viktigere enn demokratiet i seg selv.
Det gjelder folk i det republikanske partiet som gjorde det mulig for Trump å bli presidentkandidat, og det gjelder de superrike som støtter valgkampen hans.
De er klar over at president Trump brukte alle tilgjengelige, ulovlige midler for å beholde makten når han ikke fikk stemmene han trengte, og at han igangsatte et kuppforsøk (riktignok et patetisk et) når han ikke lyktes. Likevel har disse republikanerne og finanstoppene valgt å gjøre det mulig for Trump å stille som presidentkandidat igjen.
De gjør det fordi de ser at veien til innflytelse og en samfunnsutvikling de ønsker, går gjennom Trump. Republikanske politikere har erkjent at det er Trump eller ingenting. For hans rikeste støttespillere handler det mest om muligheten for å maksimere egen profitt, og å få gjøre mest mulig som de vil.
Det er ikke det at de liker at Trump er anti-demokratisk, det er bare mindre viktig enn andre hensyn. De synes kanskje demokrati er ålreit, men når de nå må velge så velger de det bort. De setter sitt eget handlingsrom over hensynet til hva som er til beste for fellesskapet.
Demokratiet ville selvsagt ikke bli friskmeldt om Kamala Harris vant. Men det ville gitt USA en president som respekterer selve konseptet frie valg, og som tar resultatet til etterretning. Det utgjør en forskjell.
De færreste land i verden er velfungerende demokratier. Men vi som liker demokratiet, har lenge jobbet for at det er en styreform som skal spre seg og befeste sin posisjon. Vi tror at mennesker er født frie og med de samme rettighetene, og at fungerende demokrati er styreformen som kan ivareta det. Ser vi til USA, og mange andre land, går det motsatt vei.
Jeg synes ikke vi skal gi opp likevel.
Men sårbarheten øker når oppslutningen om demokratiet synker. Med unntak av å stemme ved valg, er stadig færre aktive i den partipolitiske delen av demokratiet, også i Norge. Det gjør at stadig færre personer bestemmer stadig mer hvordan politikken skal utvikles, og hvem som skal representere oss.
Den gode nyheten er at det er en utvikling alle kan være med å snu. Om du ikke allerede har gjort det, begynn med å melde deg inn i partiet du liker best (eller hater minst, hvis det er enklere å rangere) og ta del i stedet for å ta avstand.
“Det er håpløst, og vi gir oss ikke,” som Jan Erik Vold sa. 5. november 2024 er blant de viktigere dagene å lytte til det.
*) Aldri hatt mer lyst til å ta feil.
