– Truet til taushet
Sjokk og raseri. Reaksjonene etter SV-politiker Adrian Pracons exit fra lokalpolitikken er ikke milde.
NB: Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Innholdet står for innsenders regning.
En av de dyktigste lokalpolitikerne i Nordre Follo fortalte i dag (tirsdag kveld) at han trekker seg fra alle sine verv. Ikke fordi han vil, men fordi han og familien har mottatt så grove trusler at det ikke lenger føles trygt å fortsette. Han sto i det så lenge han kunne, men til slutt ble risikoen for stor. Han ønsket ikke lenger å utsette seg selv og sin familie for fare.
La det synke inn.
En folkevalgt presses ut av demokratiet fordi noen mener at trusler og hets er en akseptabel måte å kneble motstandere. Fordi de vil skremme bort dem som tør å mene noe annet.
Hva skjer med demokratiet når trusler fungerer?
Hvem tør da å stå i politikken? Hvem skal drive lokaldemokratiet videre?
Lokalpolitikere er grunnmuren i demokratiet. Vi er ikke profesjonelle politikere med livvakter og rådgivere – vi er lærere, sykepleiere, småbarnsforeldre, pensjonister. Vi stiller opp fordi vi vil gjøre en forskjell. Vi tar tunge beslutninger om skoler, helse, bompenger og byggeprosjekter. Vi møter folk ansikt til ansikt i butikken, på foreldremøtet, på fotballtreningen. Vi tåler tøffe diskusjoner, vi vet at våre beslutninger har konsekvenser for våre innbyggere.
Men vi kan ikke akseptere at det å være folkevalgt betyr at vi og våre familier må leve i frykt.
Vi vet allerede at mange kvier seg for å gå inn i politikken på grunn av hets og sjikane. Skal vi virkelig akseptere at dette er blitt en del av prisen for å engasjere seg? At man må vurdere personlig risiko før man tør å mene noe offentlig?
Denne politikeren har mottatt drapstrusler og grov hets. Han har anmeldt det. Han har gjort alt riktig – gått til politiet, rapportert hatefulle ytringer. Likevel har ingenting skjedd. Systemet som skal beskytte demokratiet har sviktet totalt.
Og hva lærer de som hetser? At det ikke får konsekvenser. At de kan fortsette, og at de til slutt vinner.
Hvis vi lar dette fortsette, endrer vi politikken for alltid. Vi skaper en arena der det kun er plass til noen få, mens resten skremmes til taushet. Er det virkelig slik vi vil at demokratiet skal fungere?
Det er derfor viktig å erkjenne at det hviler et stort ansvar på oss alle – på hvordan vi reagerer, hva vi aksepterer, og hva vi krever av myndighetene.
Derfor må vi være tydelige:
Ingen folkevalgt skal måtte frykte for sitt liv for å gjøre jobben sin. Ingen skal tvinges til taushet. Og ingen skal presses ut av demokratiet fordi hat får stå uimotsagt og uten konsekvenser.
For når de som hetser får viljen sin, er det ikke bare én politiker som forsvinner – det er et helt samfunn som svekkes.
