Sa ja til oppløsning av Viken

Fylkesrådet i Viken la i desember 2021 frem en sak for fylkestinget med søknad til Stortinget om oppdeling av Viken fylkeskommune. Nå behandles saken videre av fylkestinget og er på offentlig høring frem til 1. februar.

Etter at blant kommunestyret i Nordre Follo sa ja til oppløsning av Viken fylkeskommune onsdag kveld, sa ti nye kommuner ja til oppløsning i går, torsdag 27. januar.

Hittil har 31 av de totalt 51 kommunene sagt ja og bare åtte kommuner sagt nei til oppløsning, som betyr at allerede nå har et flertall vedtatt at de ønsker Buskerud, Akershus og Østfold tilbake igjen.

Skuffet

Georg Sirnes Lundesgaard fra Kolbotn er en av dem som er skuffet over at flertallet sier ja til oppløsning av Viken.

– Er det virkelig dette man skal bruke tid, krefter og ikke minst masse penger på? Jeg håper folk husker på dette neste gang når busstilbudet ikke utvides eller når det reduseres, eller når oppussing av veier utsettes eller når lærerstillinger på videregående står ubesatt, sier Kolbotn-mannen.

26 mot 21 stemmer

Det var gruppelederen for Nordre Follo Ap, Oddbjørn Lager Nesje, som på vegne av Ap, SV, Sp, R og PP, kom med et forslag om å si ja til oppløsning av Viken. Forslaget hans fikk støtte av 26 (Ap, SV, Sp, PP, R, FrP og to stemmer fra MDGs representanter Jens Nordahl og Maja S. K. Ratkje) mot 21 stemmer i kommunestyret.

– Å fortsette med Viken er som å bære havre til en død hest. Avstanden mellom Halden og Hallingdal blir rett og slett for stor og forankringen for svak, sier Lager Nesje.

– Hvilke konkrete argumenter i stikkord-form kan du nevne for at oppløsning av Viken er den riktige veien å gå?

– Sterkere folkestyre, nærmere innbyggerne, hensiktsmessig område, bedre forankring, større legitimitet, bedre behovsoversikt og tettere på tjenestetilbud.

310 til 440 millioner kroner

Det kostet cirka 330 millioner kroner å etablere Viken, og det vil koste om lag 310 til 440 millioner kroner å dele Viken. I tillegg kommer belastninger på ansatte som har vært gjennom både en sammenslåing og en delingsprosess. Ved først en sammenslåing – og så en deling – blir økonomiske og menneskelige belastninger store, påpekte kommunedirektør Øyvind Henriksen.

– Hva synes du om de økonomiske konsekvensene ved splittelsen?

– Vi har gått til valg på å oppløse Viken og må holde det vi lover. Analyser viser at det har en kostnad, men det er også kostnader ved å beholde Viken. Hva regningen blir dersom man velger å oppløse eller beholde Viken er høyst uklart, men jeg er glad for at regjeringen sier de vil stille opp med økonomisk hjelp, sier Lager Nesje.

– Hva vil du savne etter deling av Viken?

– Nye samfunnskonstruksjoner skaper endringsprosesser og dermed nye kreative ideer til hvordan oppgaver kan løses. Det er positivt, og jeg håper vi vil ivareta det gode som kom ut av denne tiden uansett hvilken fremtid Viken får, sier Aps gruppeleder.

Har fortsatt tro på Nordre Follo

– Nå har det gått to år siden vi har blitt en stor kommune. Har du fortsatt tro på Nordre Follo?

– Ja. Jeg tror på Nordre Follo og er helt sikker på at vi går en lysere tid i møte. Som alle andre gleder jeg meg til vi er ferdig med pandemien og at vi kan begynne å leve som normalt igjen. Jeg forstår veldig godt at det er tøft for de ansatte og at omstillingsprosesser og pandemi på samme tid kan oppleves som krevende. Med stadig bedre oversikt, kunnskap om behovene og tiltak som fungerer, mener jeg at Nordre Follo vil bli en stadig bedre kommune å bo i, sier Lager Nesje.

– Har kontroll på den økonomiske styringen

– Vi jobber hver dag for å bygge kommunen vår, styrke økonomien og bedre tjenestetilbudet. Det er klart at vi fikk en tøff start med krevende økonomi og en pandemi som skapte ytterligere press på velferdstilbudet og våre ansatte. Hittil har mye handlet om å få oversikt og kontroll. Vi ser at pilene peker i riktig retning og at det økonomiske handlingsrommet blir bedre, sier Lager Nesje.

I henhold til kommunestyrets vedtak skal ikke kommunens netto lånegjeld overstige 110 prosent i gjennomsnitt i planperioden på fire år, og lånegjelden skal reduseres til 80 prosent (anbefalt av økonomiske fagmiljøer) innen 2030, men foreløpig ser vi utvikling i en annen retning. Nordre Follo har svært høy gjeldsgrad i dag. For 2022 ligger gjeldsgraden på 128 prosent, som er langt over anbefalt nivå for en økonomi.

– Hva synes du om den enorme gjeldsgraden?

– Gjeldsgraden er ett av flere viktige økonomiske parametere, og vi håper å få den redusert, men vi kan ikke kun fokusere på å redusere gjeld for da kan vi ikke bygge skoler eller investere på andre måter heller. Vi må ta oss god tid og ha en fornuftig balanse mellom kostnader og tjenestetilbud. Fordi vi har kontroll på den økonomiske styringen kan vi leve med høy gjeldsgrad en periode samtidig som vi investerer etter behov, sier Lager Nesje.

– I hvert fall ti år til

Aps gruppeleder påpeker at omstillingsbehovet er redusert fra 385 til 309 millioner kroner fra forrige til denne fireårsperioden.

– Samtidig må vi være tålmodige fordi omstillingsarbeidet vil ta lang tid, i hvert fall ti år til. Vi prøver hele tiden å balansere hensynene til de ulike delene av kommunen, sier Lager Nesje.

Har du fortsatt tro på N? Og i så fall hvilke positive effekter har vi oppnådd hittil?

Fornøyd med tre prosjekter

– Hvordan har du opplevd disse to årene med tanke på konsekvensene for gamle Oppegård og sterk fokus på sentralisering?

– For vår del av kommunen vil jeg gjerne nevne at vi beholder og fyller gamle Oppegård rådhus og Kolbotnveien 23 med virksomheter og arbeidsplasser. Og nyrehabiliterte Kolbotn skole ble jo veldig fin! Som forelder med barn på Kolbotn skole er jeg kanskje litt ekstra engasjert i driften og fremtiden til skolen, sier Lager Nesje.

Oppegård Avis har skrevet at budsjettet for Kolbotn skole, som ble åpnet i midten av november i fjor, sprakk med 88 millioner kroner. Skolen ble bygd med for stor kapasitet. Cirka halvparten av skolekapasiteten er fortsatt ledig.

– Har dere laget en plan på hvordan denne skolen skal fylles opp?

– I fjor høst bestilte vi et notat fra administrasjonen om hvordan vi kan utnytte skolens kapasitet bedre. Flere fagmiljøer har sett på ulike muligheter for å benytte lokalene på en hensiktsmessig måte, men vi har ikke konkludert ennå. Vi må ta hensyn til selve skoledriften, byggetekniske forhold og aktuelle nye brukere som skal benytte lokalene. Administrasjonen jobber nå videre med ulike planer og kan gjennomføre aktuelle tiltak tidligst fra og med skoleåret 2022-2023, eventuelt fra skoleåret 2023-2024, sier Lager Nesje.