Debatt: – Trening av snakketøyet
– Hva med å trene mer og snakke mindre, spør denne treningsglade innsenderen.
NB: Dette er et debattinnlegg. Innlegget representerer innsenders meninger.
"Her trener man i et voksent miljø der man ikke behøver være redd for å gjøre noe feil og man vil kjenne mestringsfølelsen fra første stund!"
Mange har blitt kjent med Feelgood, bare smak på navnet - føl deg bra. Det er et lavterskeltilbud, det er en treningsform der du selv bestemmer belastningen og det foregår i et hyggelig, sentralt lokale på Kolbotn.
Men noen gruer seg til trening. Årsaken er «syklubben».
Kvinnene, - ja, det er fremdeles kvinner - som trener snakketøyet sammenhengende og over hodet på deg. Det handler om ingenting i 45 minutter og magemusklene forblir like slappe.
Det er veldig hyggelig å hilse på treningsfeller og utveksle noen erfaringer uten å forstyrre andre. Men «syklubben» snakker ikke med deg, de snakker med hverandre, høylydt, på kryss og tvers i lokalet, gjennom deg, over hodet på deg og snart kjenner du en bankende hodepine komme snikende.
En av de positive sidene ved Feelgood Kolbotn er det avslappende, rolige miljøet. Du kan delta i en lavmælt samtale med den som trener ved siden av deg. Men det er umulig å trene magemusklene og snakketøyet samtidig. Konsentrasjonen om bevegelsen tar all oppmerksomhet. Den godt voksne venninnegjengen på tre-fem trener ikke annet enn snakketøyet.
Visst kan det være irriterende med en mann som vil «mansplaine» hvordan du skal bruke et av apparatene, men det tåler vi. Det som ødelegger er voksne mennesker som kommer inn og inntar rommet:
- Hei, er du her allerede? Jeg ble litt forsinket. Du skjønner bilen startet ikke, kan du tror det, og så er det så glatt ute, mørkt er det også, altså jeg falt på isen i fjor... og det gjør jeg ikke igjen altså - og den glatte rundkjøringen... har du kjørt i den?
Damen er i gang på apparat nummer tre, venninnen er på nummer seks og inn kommer enda en. I den neste timen skal de prate fra vegg til vegg, over hodet til mannen på apparat åtte, over hodet mitt og gjennom marg og bein på den 80 år gamle kvinnen som trener seg opp etter brudd i hofta. Det siste hun ønsker å høre om er fall på isen. Men si fra? I utgangspunktet skal det ikke behøves å irettesette voksne mennesker. Det skal ikke være nødvendig å si at noen er nylig utskrevet fra sykehuset og trenger ro under opptreningen.
Det er ikke mulig å snakke mens du hever overkropp og knær samtidig som du puster ut. Om det er umulig å snakke, trener du riktig.
Hva med et skilt «Tren musklene her, tren snakketøyet hjemme.»?
PS: Oppegård Avis er kjent med hvem som står bak pseudonymet «Treningsglad».
