Fredsforkjemperen Robert Mood

Morgentåken ligger lavt over Kolbotnvannet, og luften er klar, akkurat slik en høstdag i Norge skal være. Vi er på Elixia Kolbotn, klare for å ta morgentrimmen med tidligere generalløytnant og leder for FN-observatørene i Syria; Robert Mood.

Han kunne, etter førti år i tjeneste, valgt å gå rolige turer langs Kolbotnvannet som pensjonist. Men Mood gir seg ikke, og ble fredag 6. oktober enstemmig valgt til president i Norges Røde Kors. Han er en travel mann, og hadde bare tid til å møte oss her: på tredemøllen.

Hemmelig beundrer

– Når jeg tenker over det, har jo mange av mine tidligere jobber handlet om fredsarbeid, for eksempel som sjef for FNs observatørstyrke i Syria. Jeg tror dette arbeidet gjør at overgangen fra det militære til Røde Kors ikke blir så stor, forklarer han.

Jobben som president er et frivillig verv, men i praksis er det en ubetalt fulltidsjobb.

Les også: Gratulerer med frivillighetsprisen, Helle!

– Jeg har i 40 år vært en hemmelig beundrer av Røde Kors, og synes det er en stor tillitserklæring å få lede organisasjonen. Det er et privilegium å få tildelt denne jobben, sier han, og trykker på knappen som gjør at tredemøllen går enda raskere.

Røde Halvmåne

Det var Norges Røde Kors som spurte om Mood kunne

tenke seg lederstillingen. Han har ikke vært med i organisasjonen tidligere, men har lang erfaring ute i felten med søsterorganisasjonen i Midtøsten; Røde Halvmåne.

– Mange liv er blitt reddet i Syria på grunn av Røde Halvmåne, og jeg har blitt veldig imponert av det arbeidet de gjør, sier han. Den mørke stemmen utstråler en stabilitet og trygghet som nok har kommet godt med i møter med diverse statsledere, alt fra Kofi Annan til Bashar al-Assad.

PS! Saken fortsetter under bildet!

Frivillighet og trygghet

Etter å ha blitt valgt til president på landsmøtet i Haugesund, sa Mood: «Jeg er overbevist om at frivillig innsats for å avdekke, hindre og lindre nød er noe av det fineste og viktigste vi har.»

– Og dette mener jeg virkelig. Det er verdt å bruke tid på frivillighet, slår han fast der han løper på tredemøllen.

Les også: Samlet penger til Kreftforeningen

– Det er bare å gå på Sofiemyr en mandagskveld og se på alle de frivillige foreldrene som stiller opp og trener fotballag. Den frivilligheten er helt uvurderlig. Jeg er vokst opp med Røde Kors-merket på fjellet eller langs sjøen, og da visste vi at her var vi trygge, sier han.

PS! Saken fortsetter under bildet!

Hjertesakene

Til spørsmålet om hva som er hans hjertesaker, svarer han for alle aldre: barns oppvekstvillkår, og den enorme samfunnsressursen som ligger i seniorene.

– Da jeg var på landsmøtet, møtte jeg utrolig mange engasjerte menesker mellom 60 or 80 år, med mye engasjement, og mer tid til overs. De er en enorm samfunnsressurs, sier han.

Les også: – Stortrives som pensjonist!

Hans ønske om å bidra stod like sterkt da han pensjonerte seg, og meldte seg som frivillig i Oppegård Røde Kors før han ble spurt om han ville stille til valg.

Oppegård Røde Kors

– Jeg meldte meg som flyktningeguide, og var på introkurs i Røde Kors her i Oppegård for bare noen uker siden. Her i Oppegård er de utrolig dyktige. Jeg håper mitt verv vil bidra til mer engasjement og flere frivillige. Det er mange muligheter i denne organisasjonen, og jeg kan garantere at det blir meningsfylt, sier han.

Leder i Oppegård Røde Kors, Dag Johnsrud, sier at lokallaget er svært fornøyd med at Mood ble valgt som president.

Les også: Sprer glede med musikk

– Det er primært fordi vi mener han vil representere Røde Kors sine verdier på en god måte, og han har gode forutsetninger for å lede organisasjonen i en spennende tid. Det skal heller ikke legges skjul på at vi er svært stolte over at en av våre egne frivillige har blitt valgt til det viktige vervet som president, sier Johnsrud.

Plikten kaller

Vi stiger igjen ut i den friske morgenluften.

– Når jeg en sjelden gang har fri, er det naturen som kaller. Jeg løper gjerne en tur i skogene her, eller plukker tyttebær og multer på fjellet. Det blir jo alt for lite av slikt, men... De lyseblå øynene speider etter toget. Robet Mood har løpt sine intervaller, og er nå klar for å gripe dagen som president i Norges største humanitære organisasjon.