Krepsing i Kolbotnvannet

FJERN TARMEN: – Edelkreps får i seg store mengder giftproduserende cyanobakterier gjennom dietten, og vi fant høyere konsentasjoner av microcystin i tarmen, så det kan være lurt å fjerne tarmen fra krepsehalen før du skal spise krepsen, sier forsker Sigrid Haande i NIVA.

– Ingen grunn til panikk

Det er ingen grunn til å frykte at det er farlig å spise normale mengder kreps fra Kolbotnvannet, ifølge forsker Sigrid Haande.

Publisert Sist oppdatert

Vannkvaliteten og forekomsten av giftige cyanobakterier i Kolbotnvannet har blitt overvåket av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) siden 1967, og det er vanlig med årlige oppblomstringer i innsjøen, men er det helseskadelig å spise kreps fra Kolbotnvannet?

– Det kan være mye cyanobakterier og høye konsentrasjoner av cyanotoksiner av typen microcystin (red. anm.: microcystin er primært kjent for å forårsake leverskade) i Kolbotnvannet. Dette har medført perioder hvor det anbefales å ikke bade i innsjøen, sier forsker i NIVA, Sigrid Haande, som har fulgt Kolbotnvannet siden 2002.

Tre kilo kreps daglig

Likevel er det ingen grunn til panikk, ifølge Haande.

– Ut i fra målingene og kunnskapen om kreps fra de sammeliknbare innsjøene, er det snakk om svært lav helserisiko ved å spise kreps fra Kolbotnvannet, sier forskeren.

Hun viser til forskningsprosjektet TARGET fra 2015 hvor et stort antall edelkreps fra Steinsfjorden ble undersøkt. Sistnevnte er en av Norges mest populære innsjøer for fiske av edelkreps og har ofte oppblomstringer av cyanobakterier.

– Vi har funnet ut at edelkrepsen inneholdt giftstoffet microcystin, men kun i svært små mengder i de spiselige delene av krepsen. Studien viser at et voksent menneske på 70 kilo godt kan spise nesten tre kilo kreps daglig uten å overskride tolerabelt daglig inntak for microcystin.

Oppsamling av kvikksølv

– Jeg har aldri spist kreps fra Kolbotnvannet, men det vil jeg gjerne gjøre, sier professor (emeritus) i økotoxikologi fra NMBU i Ås, Bjørn Olav Rosseland (70).

VIL GJERNE SPISE LOKAL KREPS: Professor (emeritus) i økotoxikologi fra NMBU i Ås, Bjørn Olav Rosseland.

Han er ikke redd for å spise krepsen fra det sterkt forurensede Kolbotnvannet.

– Vi har sett på kvikksølvproblematikken når det gjelder gjedde og abbor i Kolbotnvannet. Både gjedde og abbor spiser opp annen fisk i vannet, og de akkumulerte mengdene av kvikksølv i disse fiskene gjør at Mattilsynet fraråder gravide og ammende å spise gjedde og abbor over 25 centimeter eller 200-250 gram, sier Rosseland.

Han sier edelkreps spiser for det meste død fisk og små vanndyr og -insekter, og tilhører dermed ikke den samme kvikksølv-problematikken som abbor og gjedde.

– Når det gjelder forurensningsaspektet og kloakklekkasjene i Kolbotnvannet, er kloakken bare en god næring for krepsen, sier Rosseland med et smil.

Les også: – Vern om edelkrepsen

 

Powered by Labrador CMS