Etterlyser svar om koronahåndtering

Oppegård Avis har hatt en avtale om et intervju med kommuneoverlegen klokken 13.30 i dag. Som følge av pressekonferansen i Oslo på omtrent samme tidspunkt, var kommunen nødt til å endre på planene.

Oppegård Avis har fått flere henvendelser med spørsmål fra våre lesere. Mange av våre lesere forventer at informasjon og kommunikasjon rundt covid-19 blir prioritert av kommunen mye høyere enn som det er nå, og at kommunen følger de samme restriksjonene som Oslo.

Lesernes spørsmål oversendes nå til kommuneoverlegen og blir besvart i løpet av de nærmeste dagene. Nedenfor har vi samlet spørsmålene som flere lesere har etterlyst svar på.

– Kan ikke være forsvarlig

Flere lesere ber kommunen om å flytte teststasjonen utendørs, slik det var tidligere.

"Tidligere foregikk koronatestingen på Langhus, i åpne telt med "drive trough", så det var så og si testing i friluft. Nå foregår koronatesting innendørs (i et industrihall i Verkstedveien 25C). Dette kan da ikke være forsvarlig", skriver en leser fra Tårnåsen.

Vedkommende mener at ved å stå i kø med flere andre personer som kan være smittet på det tidspunktet risikerer friske personer å bli smittet selv.

"Det kan ikke være forsvarlig å gå inn etter en koronapositiv pasient som har hostet og nyst og sendt ut virus via aerosoler i luften! Se for deg at du er forkjølet og ønsker å teste deg. Du avleverer en negativ test, men blir smittet på teststasjonen mens du står i kø, men siden du får svar som er negativt, går du rundt i god tro og smitter andre i en uke eller to. Oppskrift på katastrofe? Flytt testingen utendørs igjen!" skriver innbyggeren.

– Brukte munnbind og søppel

Flere lesere har også påpekt at det er mye støv og søppel (inkludert brukte munnbind og tørkepapir) rundt omkring i selve hallen i teststasjonen der koronatestingen foregår.

– Hvorfor settes det ikke strengere krav til hygiene/smittevern på slike teststasjoner? lurer leserne på.

– Lang og kronglete vei til teststasjonen

Flere innbyggere har også påpekt at veien til teststasjonen fra Oppegård er lang og kronglete.

"Det er ikke uten videre naturlig å reise til Ski for å teste seg, og for flere innbyggere er det vanskelig å komme til teststasjonen uten bil. For mange oppegårdinger er veien kortere til Oslo og det er ikke minst lettere å komme dit enn å komme til teststasjonen i Ski", skriver en av leserne.

– Planlegges det teststasjoner for eksempel på Kolbotn og Oppegård (syd)?

– Skremmende sted med null kontroll

En annen leser mener at "kommunen har omgjort en utrolig effektiv teststasjon på Langhus til en skremmende sted med null kontroll" i Ski.

"Vi var innom der onsdag 4. november, og alle som møtte opp måtte gå inn i ett bygg. Halvparten av dem som stod i køen hadde ikke masker på! Men det sistnevnte er jo ikke rart, for at ingen steder på kommunens hjemmeside opplyses det om at det er påbudt å gå med masker. Det var ingen Antibac der heller. Altså helt utrolig!" skriver vedkommende.

Leseren skriver videre at det kunne ha hjulpet med å ha en person som delte ut masker ved inngangen til teststasjonen, samt å plassere et par dispensere med Antibac der.

"To personer som sto ute og leverte prøvene, sto selv uten masker, selv de var to til tre meter fra potensielle syke. Dette er så uprofesjonelt at dette er skremmende! Også blir man overrasket over at dette MEGASPREDNINGSFULLET-viruset sprer seg så raskt?"

– Hvorfor venter vi i fem dager?

Regjeringen innførte nye nasjonale smitteverntiltak 5. november. Disse trer i kraft natt til mandag 9. november. På pressekonferansen ba regjeringen alle kommuner i bo- og arbeidsregioner med stort smittetrykk om å vurdere en rekke lokale tiltak for å begrense spredningen av Covid-19. Aktuelle tiltak er blant annet å begrense eller stenge steder der mange mennesker møtes og avlyse arrangementer.

På bakgrunn av dette har helse- og omsorgsminister Bent Høie hatt møte med ledelsen i Oslo og kommunene rundt, der han ba kommunene samordne lokale tiltak mest mulig.

Flere av våre lesere sier de hadde håpet på at Nordre Follo skulle reagere raskt etter dette, ikke minst som nabokommunen til Oslo, som er episenteret for koronaepidemien.

Nina A. Brattvoll er en av dem som har reagert på at Nordre Follo ikke har fattet vedtak om innføring av de anbefalte tiltakene ennå. Hun refererer til kommunens pressemelding fra torsdag 5. november der kommunen skriver følgende:

"Hold dere hjemme, ha minst mulig sosial kontakt. Dette var hovedbudskapet da regjeringen la fram en rekke nasjonale tiltak for å få tilbake kontrollen på smittespredningen av koronaviruset torsdag 5. november. Formannskapet i Nordre Follo ta stilling til nye lokale smitteverntiltak mandag 9. november klokken 15:00."

– Hvorfor venter Nordre Follo i fem dager med å ta stilling til å fatte et tilsvarende tiltak som nå er vedtatt av regjeringen, gitt at regjeringen og Folkehelseinstituttet (FHI) definerer landet å være "i en svært alvorlig situasjon" og vi er nærmeste nabo til Oslo og bydeler spesielt hardt rammet? skriver Brattvoll.

Flere lesere har også påpekt at i Oslo holdes det i dag en pressekonferanse om strengere tiltak.

– Det er ingen som helst grunn for at politikerne i Nordre Follo må vente helt til mandag! påpeker en annen leser.

Etterlyser flere lokale tiltak

Fred Bjørnsen etterlyser tiltak med innføring av obligatorisk bruk av munnbind. Han mener munnbind må brukes på de stedene der mennesker ikke kan holde to meters avstand.

"Ved å la det bli påbud, vil ingen føle det beklemmende og redde for å virke hysterisk", påpeker han.

Janne Gry Brandt Lunde lurer på om kommunen vurderer flere tiltak i skolen, med tanke på at det er trangt om plassen i skolegården når alle har pause samtidig.

– Hvorfor går man ikke ned til mindre kohorter i barneskolen (deler klassene i to og deler skoledagen for klasser fra 4. trinn)? Det er bedre å være føre var, sier en annen leser.

Ulik karantenepraksis på skolene

En annen leser retter også fokus på forskjellig karantenepraksis på skolene i Nordre Follo og i nabokommunen Oslo.

"Nordre Follo har tilsynelatende så langt hatt en strategi som går ut på å sette en klasse, og ikke hele trinnet i karantene ved smittetilfeller. Andre kommuner, som Oslo, setter hele trinnet og av og til hele skolen i karantene under smittesporingsarbeidet ved tilfeller, og kaller så tilbake elever og klasser gradvis etter hvert som status for nærkontakter avklares."

– Som en av kommunene i arbeids- og boregionen Oslo, hva er årsaken til den ulike praksisen i Nordre Follo? spør leseren vår, som ønsker å være anonym.

– Informerer kun klassen, ikke trinnet

Flere lesere har også reagert på at kommunen begrenser informasjon til foresatte.

Nordre Follo har som praksis at ved et smittetilfelle i en skoleklasse informerer de foresatte kun i den aktuelle klassen, ikke på hele trinnet.

"En kunne imidlertid tenke seg at foreldrene på hele trinnet kunne ha stor nytte av å bli informert om dette. Det kan også ha enkelte utfordringer knyttet til seg at slik informasjon sprer seg uformelt og at rykter kan oppstå."

– Hva er årsaken til at man velger å begrense informasjonsflyten allikevel?

Ber om kriterier for karantene for foresatte

I intervjuet i Østlandets Blad den 3. november har kommuneoverlegen uttalt at foreldre som har barn i karantene "ikke uten videre" skal i karantene selv.

– Stemmer dette fortsatt, og hvilke kriterier utløser henholdsvis 1. råd og 2. plikt om karantene for foreldrene i en slik situasjon?

– Barn bærer samme virusmengde som voksne

En av leserne har også vist til en studie utført av professor doktor Christian Drosten ved Berliner Charité, som viser til at barn bærer samme virusmengde i nese, hals og svelg som voksne.

"Barn får sjeldnere symptomer og går derfor ofte "under radaren" hva positiv smitteavklaring angår. Allikevel har barn med milde symptomer (som lett kan forveksles med allergi eller lett forkjølelse) et klart potensiale til å smitte andre", er en av konklusjonene i studien.

Leseren påpeker at studien er noe omdiskutert etter diskusjoner rundt metodebruk i den første publiseringen, men sier at den er senere publisert i en revidert utgave som høster annerkjennelse for den grundige metodiske tilnærmingen som nå ligger til grunn.

– Hvorfor tas dette ikke på alvor når det gjelder skoler og barnehager i kommunen?