Slå ring rundt eller slå under beltestedet?

Det er særlig én bransje som har stått i en sammenhengende flodbølge av konkursspøkelser, omsetningssvikt og permitteringer i snart tolv kalendermåneder.

Serveringsbransjen er en av de lokale bedriftene som tidvis har fått døren åpnet på gløtt, bare for å få den slengt tilbake midt i trynet i neste sekund, med tilhørende økonomiske blåveiser…

På Kolbotn har vi både Gamle Tårnhuset Restaurant, O’Learys og Kullebunden Spiseri som alternativer.

Gamle Tårnhuset Restaurant er et spesialisert spisested med kortreist mat, tilberedt og laget med gourmet-ånden intakt. Med andre ord; et sted man oppsøker ved spesielle anledninger.

O’Learys er en sportspub, med øl og fettdryppende (men svært velsmakende) spare ribs og chilinøtter på menyen. Dette er stedet for fotballkamp, øl og Arsenal-drakter i skjønn forening.

Kullebunden Spiseri er en helt vanlig restaurant, med god, vanlig mat enten du foretrekker grillet laks, hjemmelaget hamburger, pizza eller skinkesteik og surkål. Kullebunden er dessuten et yndet lunsjsted for svært mange i lokalmiljøet.

Finnes det et vakrere syn enn for eksempel ett eldre par på 75+ som prater, drikker vin og spiser karbonadesmørbrød midt på blanke formiddagen, uten tanke på latterlige vedtatte normer om klokkeslett, karbonader og alkohol?

Eller når barnefamilien spiser middag ute, hvor de minste medlemmene får pizza med kanin-ører med blanke ark og fargestifter til?

Hva med alle dere som synes at akkurat Kullebunden er stedet hvor man samler 4-5 vennepar, og muligens litt for høylytt gjør lørdagskvelden til kelneren og kokken økonomisk sikker?

Nå brenner det på fellestoalettet til Kullebunden Spiseri, og ledelsen på senteret må komme på banen med ikke bare lettelser i husleie, men både moralsk og etisk burde de komme med faktisk ettergivelse, dersom vi fremdeles skal ha et sted å spise «vanlig» middag ute.

Serveringsbransjen har nå hatt nesten tolv måneder med alle ansatte i høyst usikker jobb, periodevise nedstengninger, skjenkerett, ikke-skjenkerett, evige søknader om latterlige lave støtteordninger med enda latterligere regler, et varelager hvor datostempling tidvis truer, gjester som uteblir, helt eller delvis, fordi de er redde for smitte, permisjonsregler, rykkvise opphold i kuvøse med take-away som eneste pustehjelp.

Kort sagt så ligger denne bransjen i ustabilt sideleie, og for meg så ser det ut til at fastlegen, altså ledelsen på Kolbotn Torg, nekter å bidra med annet enn aktiv dødshjelp.

Det man skal huske er at alt dette skjer samtidig som husleie og andre faste utgifter forfaller i nøyaktig samme tempo og med nøyaktig samme kostnad som i et hvilket som helst vanlig år.

Citycon, eieren av Kolbotn Torg, ble tidlig i pandemien, 17. mars 2020, spurt offentlig (Dagbladet/Børsen) om hvilke bidrag til denne dugnaden de ville komme med fremover.

Blant annet ble Thon-gruppen, Citicon med flere spurt om bidrag for å støtte en næring som alle forventet skulle nedkomme med dobbeltsidig lårhalsbrudd, nakkekrage og matforgiftning.

Både Thon-gruppen og Citycon svarte innledningsvis at «en kontrakt er en kontrakt», men Thon-Gruppen snudde etisk og moralsk på femøringen i løpet av dagen, og skrev i en pressemelding at de ønsket å se på individuelle løsninger for både husleie og felleskostnader til de av sine leietakere som slet økonomisk.

Citycon på den annen siden, listet opp noen flotte ord om «felles dugnad», og sendte deretter ut en liste med tiltak som stort sett gikk ut på retningslinjer for renhold og rengjøring av overflater på sine sentere…

Den 20. mars 2020, uttalte Citycon til Retailmagasinet at de skal «håndtere kunder individuelt». Dette skulle særlig gjelde de av kundene som får både hverdagen og lommeboken snudd på hodet.

Foreløpig har denne «individuelle behandlingen» resultert i at gjelden til eier av serveringsted nærmer seg millionen, og lyset i enden av tunnelen er de facto et tog som kommer motsatt vei!

Det senterledelse på Kolbotn Torg ser ut til å være blinde for, er at restaurantdrift og servering generelt trekker mennesker inn, ikke bare til det aktuelle spisestedet, men også til Nille, Normal og Norli bokhandel.

Ved å bevisst ønske livet av serveringsbransjen på Kolbotn Torg, presiserer Kolbotn Torg ovenfor sine andre leietakere at de gir blanke i hvorvidt disse overlever eller ikke! …så lenge de betaler husleien... Dette kan vel ikke være det beste verken utgangspunktet eller signalet for fremtidige leietakere kanskje...

Med all mulig respekt for det lokale næringsliv; Jeg personlig ville tenkt meg om mer enn én gang før jeg skrev under på leieavtale med Kolbotn Torg.

Jeg vet fra andre aktører at utleiere nå nær desperat søker etter tilleggssikkerhet for utestående husleie i form av pantsettelse av inventar, hus og hjem eller andre verdier som ikke er spikret fast.

Med andre ord så har leietaker kun fått utsatt husleien (så ... snille dere er), og dermed har de skjøvet problemet foran seg, mens Kolbotn Torg kan lene seg tilbake, vel vitende om at pengene vil komme, ikke noe, ikke litt, men absolutt ALT SAMMEN!

Ingen reduksjon og nøyaktig like høy inntjening for eier; er dette «individuell behandling»?

Hvor i svarte *.* er solidariteten og dugnaden i dette?

Ved mislighold av husleie, blir selvfølgelig kontrakt sagt opp, og da gjenstår det bare å ønske Kolbotn Torg lykke til med finne en leietaker som brenner for oppstart av restaurantdrift i disse dager…

I mellomtiden vil lokalene forfalle, leieinntekt for Kolbotn Torg blir null kroner, og enda flere butikker pakker sammen sine klær, sko og shampo-flasker, og søker andre økonomiske jaktmarker...

Svært enkel prosentregning vil vel vise at 10, 20 eller 50% av noe er bedre enn 100% av ingenting, eller tar jeg feil?

Det har vært skrevet om butikkflukt, butikkdød og «gamlifisering» av Kolbotn sentrum før, og Kolbotn Torg signaliserer med all mulig tydelighet at de for fremtiden ikke ønsker et levende senter, men et sted hvor dårlige butikker drar for å dø, med aktiv dødshjelp av de nye legene som snart flytter inn på senteret i stedet for klesbutikker...

Dersom ikke både ledelsen på senteret gjør noe drastisk og moralsk vil dette snart tilhøre historiebøkene; Altså den delen av historien man skulle ønske ikke hadde funnet sted...

Les også: Treningssenter flytter inn på Kolbotn Torg

Tilsvar fra Citycon

Oppegård Avis har bedt senterledelsen ved Kolbotn Torg om et eventuelt tilsvar.

– Vi kan forsikre om at vi jobber målrettet med å ha den riktige miksen av butikker, spisesteder og helsetjenester på Kolbotn Torg. Vi skal ha et godt senter hvor folk på Kolbotn trives, og vi har stor tro på utviklingen av senteret. De siste elleve månedene har vært en spesiell periode for norsk næringsliv. Også for Kolbotn Torg. Pandemien har gitt vekst for enkelte bransjer, mens den har rammet andre hardt. Vi er opptatt av at våre leietakere kommer seg gjennom en vanskelig koronaperiode. Vi er løsningsorienterte overfor leietakere som er hardt rammet, skriver Håkon Tuv Dalland, kommersiell direktør i Citycon.

Les også: Forsvinner fra Kolbotn Torg