Slik har vi håndtert pandemien

Oppegård Avis har bedt gruppelederne i Nordre Follo om å svare på fem konkrete spørsmål. Vi har fått svar fra alle partiene med unntak av Pensjonistpartiet.

Nedenfor kan du lese svarene:

1. Hvordan har Nordre Follo kommune håndtert pandemien hittil?

– Jeg synes kommunen har håndtert pandemien på en god måte. Jeg synes også ordfører Hanne Opdan har gjort en god jobb, selv om jeg er skuffet over hennes evne til å få i gjennom en prioritering av Nordre Follo når det gjelder vaksine. FrPs forslag om at vi skulle kreve dette ble vedtatt for flere måneder siden, men prioriteringen kommer først nå, og ikke på grunn av iherdig arbeid fra oss, men etter anbefaling fra FHI, sier Tønnes Steenersen (FrP).

– Jeg synes kommunen har håndtert pandemien bra. Det er en utfordrende situasjon for en nyetablert kommune og jeg synes det har gått bra, sier Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (H).

– NF har håndtert pandemien på en ryddig og god måte, sier Tore Bernt Kristiansen (R).

– Jeg mener kommunen har håndtert pandemien godt. Det er kontinuerlige avveininger mellom de positive effektene av smittevernet vurdert opp mot de negative konsekvensene av tiltakene, og jeg synes kommuneoverlegen har gjort gode vurderinger for å finne balansen. Fokuset på at barn, unge og sårbare grupper i minst mulig grad skal rammes, er og har vært sentralt både for kommunestyret og for kommunens ulike tjenesteområder, sier Hans Martin Enger (MDG).

– Jeg synes vi har vært flinke til å håndtere denne pandemien i fellesskap. Vi har høy tillit mellom oss i Norge og det har vært vår styrke, sier Camilla Hille (V).

– Jeg synes Nordre Follo kommune har håndtert pandemien godt hittil. De færreste av oss hadde kunnskap om hvordan håndtere en slik pandemi i forkant. Ansatte har gjort en fantastisk jobb for å holde tjenestetilbudet oppe for oss innbyggere, sier Elin Skifjell (SV).

– Nordre Follo har håndtert pandemien på en god måte, og i tråd med råd fra medisinsk ekspertise og direktiver fra helsemyndighetene og regjeringen, sier Tor Anders Østby (Sp).

– Jeg opplever at Nordre Follo har gjort en veldig god jobb både med smittevern, vaksinasjon og håndtering av smitteutbrudd. Det har jeg også hørt fra folk jeg snakker med. Det er stor tillit til kommuneoverlegen og hennes stab, og jeg er full av beundring for jobben som er gjort til alle døgnets tider. Informasjonen fra kommunen er veldig god og når bredt ut. Nordre Follos representanter har også gjort en god figur på nasjonale medier, ikke minst ordføreren og kommuneoverlegen, sier Dag Fedøy (Uavhengig).

– Nordre Follo kommune, med ordfører Hanne Opdan (Ap) i spissen, har håndtert pandemien på en meget god måte. Med tanke på pandemien og en utfordrende økonomi skal vi være ekstra glad for at kommunen styres av erfarne politikere og en administrasjon med høy kompetanse, sier Oddbjørn Lager Nesje (Ap).

2. Har kommunestyret og formannskapet hatt liten eller stor innflytelse på lokale smitteverntiltak?

Her har gruppelederne ikke har vært helt enstemmige. Svarene varierer fra "svært begrenset" til "stor" innflytelse:

– Ettersom Nordre Follo kommune ikke er en isolert geografisk enhet, men en integrert del av Stor-Oslo-området, har kommunestyret og formannskapet i vår kommune hatt svært begrenset spillerom med hensyn til spørsmålet om lokale smittevernstiltak, sier Tor Anders Østby (Sp).

– I utgangspunktet har vi mulighet til stor innflytelse, men vi har i stor grad lent oss på de medisinfaglige vurderingene, sier Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (H).

– Jeg vil si at vi har hatt stor innflytelse, men ikke brukt den. I de aller fleste tilfeller har vi hatt tillit til kommunedirektøren og kommuneoverlegen, og derfor ikke sett noen grunn til å endre på deres forslag, sier Tønnes Steenersen (FrP).

– Det er kun kommunestyret som kan beslutte lokale tiltak med mindre denne er delegert. I Nordre Follo har formannskapet fått denne delegerte myndigheten og innført lokale tiltak. Ingen andre i kommunen kan innføre noen lokale tiltak, men det er viktig at vi har fått gode faglige råd av administrasjonen og FHI. Særlig i starten var det noen misforståelser rundt hvor beslutninger skal fattes, men det er mitt inntrykk at det meste er ryddet opp i nå. I kriser er det ekstra viktig å beskytte de demokratiske organer som gir legitimitet til beslutningene, sier Camilla Hille (V).

– Kommunestyret og formannskapet har hatt stor innflytelse over de lokale smitteverntiltak og tatt sitt myndighetsansvar på alvor. Det er hele veien fattet vedtak på et solid faglig grunnlag fra kommunedirektøren og kommuneoverlegen. Personlig mener jeg at kommunestyret med fordel kunne delegert noe mer myndighet til kommunedirektør/kommuneoverlege for å gjøre justeringer underveis, slik det har vært gjort mange andre steder. Jeg har imidlertid respekt for at flertallet i kommunestyret/formannskapet ikke har ønsket det slik, og mener vi har fattet gode vedtak solid forankret i faglige vurderinger, sier Hans Martin Enger (MDG).

– Jeg opplever at vi som folkevalgte er godt orientert og har innflytelse på lokale tiltak. Som del av formannskapet har vi blitt kalt inn på kort varsel, har fått svar på alle våre spørsmål, har drøftet tiltak og fattet beslutninger. For meg har det vært viktig å lytte til helsefaglige råd og fatte beslutninger som er til beste for befolkningen, sier Dag Fedøy (Uavhengig).

– Kommunestyret og formannskapet har hatt god innflytelse på lokale smitteverntiltak når det har vært nødvendig. Et viktig vedtak som ble gjort helt i begynnelsen av pandemien var at når Covid-19-saker var oppe i formannskapet, skulle gruppelederne for Rødt og Pensjonistpartiet, som er de eneste partiene som ikke er representert i formannskapet, tiltre møtene med talerett og forslagsrett, sier Tore Bernt Kristiansen (R).

– Vi har hatt stor innflytelse på lokale smitteverntiltak. For min egen del så har i stor grad hatt tillit til kommunedirektør og kommuneoverlege, de har fagkompetanse jeg ikke har. Politisk har vi vært enig i de fleste lokale smitteverntiltak, sier Elin Skifjell (SV).

– Selv om endringene i smittevernregler kommer ofte har administrasjonen vært flinke til å inkludere politikerne i beslutningsprosessene. Det er bra for lokaldemokratiet, sier Oddbjørn Lager Nesje (Ap).

3. Hva kunne ha vært gjort annerledes?

– Det er for tidlig å si noe skråsikkert om, for pandemihåndtering innebærer en stor grad av usikkerhet. Dersom vi møter en ny pandemi vil vi på bakgrunn av erfaringer fra denne gang ha et bedre kunnskapsgrunnlag for å vite hva slags tiltak som virker best og til hvilken tid de bør innføres, sier Hans Martin Enger (MDG).

– Bedre er alltid mulig, men jeg synes vi har vært gode samlet sett. Om noe skulle vært håndtert annerledes, så mener jeg vi burde skånet barn og unge enda mer, selv om vi har hatt et høyt fokus på disse gruppene, sier Camilla Hille (V).

– Det blir i etterpå klokskap at vi ser hva som kan ha vært gjort annerledes. Det vil tidsnok komme evalueringer, analyser og forskning som viser hva som kunne vært gjort annerledes. Til enhver tid opplever jeg at kommunen har gjort det de har ment har vært til det beste for innbyggere og ansatte utfra fagkompetanse, lovverk og nasjonale føringer, sier Elin Skifjell (SV).

– Sentrale myndigheter kunne og burde sørget for etablering av en bedre beredskap i tilfelle av pandemisituasjoner, sier Tor Anders Østby (Sp).

– Det er alltid lett å være etterpåklok. Den store nasjonale nedstengningen av skoler i begynnelsen av pandemien fremstår i ettertid som unødvendig og uheldig for barn og unge. Jeg har vært og er bekymret for særlig ungdommen vår og langtidsvirkningene av pandemien. Dette har vært en vanskelig avveining opp mot smittespredning. Ettervirkningene er noe både nasjonale og lokale politikere må følge opp fremover, sier Dag Fedøy (Uavhengig).

– I etterkant kan det tenkes at man burde gjort ting annerledes, men jeg synes ikke det er nyttig nå. Sitasjonen har vært ekstraordinær og mye uforutsett har skjedd, sier Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (H).

– Helt sikkert en masse, men jeg finner det lite konstruktivt å tenke på det nå. Nå forventer jeg at kommunen så raskt som mulig får satt all vaksine vi får tilgang på med lynets hastighet, sier Tønnes Steenersen (FrP).

– Kan ikke peke på konkrete saker, men vi har lært at smittesituasjonen noen ganger endrer seg fra time til time, sier Tore Bernt Kristiansen (R).

– Som småbarnsforelder har jeg erfaring med hyppig kommunikasjon fra skole og barnehage i flere kanaler. Dette har blitt bedre ut over i pandemien, men til tider har det vært krevende å følge med på hva vi skal gjøre i praksis på gult, rødt og mørkerødt nivå for smitteverntiltak. Det har også skjedd at barna har møtt opp på skolen for så å bli sendt hjem fordi skolen må organisere seg etter endringer i smitteverntiltak. Vi må ikke undervurdere påkjenningen smitteverntiltakene har hatt for barna våre, men også for oss foreldre som forsøker å skape forutsigbarhet i hverdagen for hele familien, sier Oddbjørn Lager Nesje (Ap).

4. Hva har dere lært av kommunens håndtering av pandemien hittil?

– Utrolig mye! Det er imponerende å se hvor enorme endringer kommunens innbyggere og ansatte har håndtert i denne perioden, og jeg tror det vil være mange verdifulle erfaringer å ta med seg fra denne perioden. Nøyaktig hva og hvordan det vil påvirke oss er vanskelig å spå om nå, men det får vi bruke årene etter pandemien til å reflektere over. Nå handler det først og fremst om å komme oss gjennom en tid som er forferdelig krevende for veldig mange, enten det handler om fysisk og psykisk helse eller økonomi og framtidsutsikter, sier Hans Martin Enger (MDG).

– En pandemi rett etter en sammenslåing av to store kommuner ga oss store utfordringer. Vi har lært hvor omstillingsvillige og tilpasningsdyktige vi er til nye situasjoner. Det er veldig verdifullt for oss i det videre arbeidet med en ny kommune, sier Camilla Hille (V).

– Jeg har lært masse av kommunens håndtering av pandemien. Så er ikke pandemien over ennå. Nå er det viktig at vi får vaksinert innbyggere og at næringslivet får åpne opp igjen, sier Elin Skifjell (SV).

– Vi har lært at kommunestyrets makt er reell, og at kommunestyret ikke kan tilsidesettes på ubestemt tid. Vi har også lært at det er helt nødvendig å ha fokus på beredskap i videste forstand. Vi har også lært at kommunens mange dyktige ansatte yter maksimalt når det kreves – all ære til de ansatte i kommunen i denne situasjonen, sier Tor Anders Østby (Sp).

– En viktig læring er at dette kan skje, også i Norge. Jeg tror vi tar med oss erfaringene og vet mer om hva vi skal gjøre neste gang vi får en pandemi. Da unngår vi nok noen av «barnesykdommene» og kan innrette tiltakene enda mer målrettet. Så tror jeg vi har gjort oss gode erfaringer med å stenge ned og sette i karantene rammede enkeltgrupper, sier Dag Fedøy (Uavhengig).

– Vi har lært at det er nyttig å være samlet i vedtak om Covid-19, uavhengig av politisk ståsted, sier Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (H).

– Veldig mye, og jeg vil fremheve at vi politikere har stått samlet gjennom pandemien. Denne gangen var en god håndtering viktigere enn politisk markering, og det har vært viktig, sier Tønnes Steenersen (FrP).

– Vi har lært viktigheten av fleksible løsninger for å holde den daglige driften i kommunen oppe, samtidig som kommunen må takle uforutsette hendelser, sier Tore Bernt Kristiansen (R).

– Først og fremst har vi lært at vi må være villige til å tilpasse kartet etter terrenget. Vi som er folkevalgte må ta ansvar og forsøke etter beste evne å redde liv og skape helsefremmende tiltak. Det krever mye av oss når forholdene på bakken endrer seg ukentlig. Men da er det enda viktigere at vi er vårt ansvar bevisst og forøker å finne tiltak til beste for befolkningen, sier Oddbjørn Lager Nesje (Ap).

5. Hva synes du om kommunens informasjonsformidling av tiltakene og anbefalingene til befolkningen hittil?

– Pandemien har stilt oss i en situasjon der det aldri kan bli nok informasjon, og umulig å unngå at en del i blant vil oppleve det som krevende å orientere seg. Jeg er likevel veldig imponert over det fagmiljøet vi har innen informasjonsarbeid i kommunen, og synes informasjon om tiltak, smitte og vaksine er gjort godt tilgjengelig, også gjennom et godt samarbeid med lokalavisene. Mutantutbruddet i januar og hvordan kommunen håndterte dette i nasjonale medier, frontet av ordfører og kommuneoverlege, viste også at kommunens kommunikasjonsarbeid er profesjonelt og står seg godt, sier Hans Martin Enger (MDG).

– God, enkel og riktig informasjon er vanskelig. Med både kommunale, regionale og nasjonale tiltak, med undernivåer av tall og bokstaver, 5A, 5B og så videre, så har det vært veldig krevende for oss alle å gi riktig informasjon. Det finnes helt sikker forbedringspunkter, men alt i alt synes jeg vår kommunikasjonsavdeling har gjort en god innsats, sier Camilla Hille (V).

– Jeg syns kommunen har vært gode på informasjonsformidling av tiltak og anbefalinger. Kommunens hjemmeside har vært en god kilde for å finne informasjon både om lokale og nasjonale smitteverntiltak, sier Elin Skifjell (SV).

– Kommunen har kommet med løpende informasjon om tiltak og anbefalinger, og informert stort sett så godt man har kunnet i den krevende situasjonen vi har vært i, med det virvar av tiltaksnivåer og regler som har vært og fortsatt er, sier Tor Anders Østby (Sp).

– Informasjonen fra kommunen er forbilledlig. Rask, god og konkret informasjon både via nettside, app, lokalmedier og mail til folkevalgte. Dette er så viktig i en krise som denne. Her har Nordre Follo levert! sier Dag Fedøy (Uavhengig).

– Hvis jeg skal peke på en ting, kunne kommunikasjonen utad vært mer presis, sier Cecilie Dahl-Jørgensen Pind (H).

– Jeg synes kommunen har vært flinke. Da vi fikk utbruddet på Langhus, var vi raskt ute med tiltak og informasjon – og gjennom hele pandemien har kommunen vært flinke til å informere. Vi skal sikkert evaluere dette på et senere tidspunkt, men så langt vil jeg gi god karakter til Nordre Follo kommune for hvordan vi har taklet Covid-19, sier Tønnes Steenersen (FrP).

– Kommunens informasjonsformidling har vært ganske bra. Samtidig er det sånn at uansett hvor mye informasjon som sendes ut, vil det bestandig være noen som ikke får med seg informasjonen, sier Tore Bernt Kristiansen (R).

– Generelt sett har informasjonsformidlingen vært god, men jeg har også stilt kritiske spørsmål til at informasjonen noen ganger burde vært bedre koordinert. Det er ekstra viktig med god koordinering i informasjonsformidlingen fra kommunen sentralt og de ulike virksomhetene når flere kanaler som apper, hjemmeside og e-post benyttes, sier Oddbjørn Lager Nesje (Ap).