Beroliger foresatte

Christiansen sier iPadene elevene bruker på skolen, ikke er knyttet til en spesifikk bruker.

– Eventuell lagring av aktivitet vil derfor ikke gjelde personopplysninger, men en IP-adresse. På kommunens nettverk er elevene bak en Gateway, så IP-adressen peker tilbake til skolen og kommunen, og ikke til eleven, forklarer Christiansen.

Han sier videre at elevene har kun en applikasjon som krever profil på iPaden.

– Den heter Showbie og kommunen har en databehandleravtale med leverandøren tilpasset GDPR (red. anm.: EUs nye personvernforordning som trådte i kraft i mai 2018) . Vi passer også på at de digitale verktøyene bare brukes til læringsaktiviteter mens barna er på skolen, sier Christiansen.

Les også: Bekymret for barnas personvern

– Opptatt av personvern

Christiansen sier kommunen er opptatt av personvern, og jobber kontinuerlig med tiltak for å sikre dette.

– I 2018 innførte vi blant annet to-faktor-pålogging for lærere for alle tjenester som behandler sensitive opplysninger om elevene, og inngikk oppdaterte databehandleravtaler i henhold til GDPR. Vi har ulike fora for lærere hvor vi snakker om utfordringer i forbindelse med nettfenomen som «Momo» og «Tellonym», og hvordan skolene skal håndtere dette. Vi er også opptatt av å spille på lag med foreldrene og i fjor inviterte vi blant annet til en samling i Kolben med temaet «Trygge, digitale foreldre».

Orienterte foreldrene om Momo

IKT-rådgiveren i kommunen sier Momo er en figur som det ikke er mulig å sperre for og som kan dukke opp i ulike fora – på mobil, nettbrett og PC, både på skolen og privat.

– Dette er en av grunnene til at gjennomgående mål i IKT-undervisningen er at elevene skal kunne forebygge og håndtere uønskede hendelser på nett. Dette er også en av grunnene til at kommunen involverer foreldrene ved å invitere til samlinger med temaer som "Trygge, digitale foreldre" og sender ut informasjon når det oppstår spesielle situasjoner. 

Han sier kommunen orienterte foreldre om MOMO høsten 2018 og viste til Barnevakten for gode råd.

–  Skolen og foreldrene må samarbeide om å håndtere uønskede hendelser på nett.         

– Digitalisering byr på flere utfordringer

I forbindelse med saken har Oppegård Avis kontaktet Kunnskapsdepartementet, som har det overordnede ansvaret for digitaliseringen i skolen.

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) vil ikke svare på konkrete spørsmål som handler om personvern og sporing av informasjon, og henviser til Oppegård kommune.

Høistad Sjøberg sier målet med digitalisering i skolen er god bruk av teknologi, så elevene lærer mer og lærer bedre. Samtidig vil hun påpeke at digitaliseringen av samfunnet, både i og utenfor skolen, byr på utfordringer knyttet til personvern, IKT-sikkerhet og eksponering mot uønsket innhold.

– Dette er viktige tema som vi må jobbe med på flere nivåer, og dette krever også kompetanse både på skolen og i kommunen, sier hun.

Innholdsfilter og andre begrensninger

Høistad Sjøberg sier elevenes hverdag blir mer digital og skolene tar også i bruk mer digitale ressurser enn før.

– Flere kommuner har valgt å ha innholdsfilter på nettbrett og andre begrensninger, men det viktigste vi kan gjøre er å gi barn og unge god opplæring, nettvett og god digital dømmekraft. Gode ferdigheter og dømmekraft vil gi elevene et naturlig innholdsfilter som de også kan ha glede av på internett på fritiden.

Hun sier at i de nye læreplanene som trer i kraft i 2020 vil digital dømmekraft, kritisk refleksjon og kildekritikk være viktige tema.

Les også: Nå skal det satses brett i Oppegård-skolen

Må utarbeide nasjonale retningslinjer innen 1. august

I forbindelse med saken har Oppegård Avis også kontaktet Utdanningsdirektoratet (UDIR), som forvalter regelverket slik det foreligger i dag.

Seniorrådgiver Julia C. S. Pettersen sier UDIR har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet om å utarbeide nasjonale retningslinjer for barnehage- og skoleeiere om forebygging, skjerming og håndtering av tilgang til alvorlig skadelig innhold gjennom digitale enheter.

– Fristen vår er 1. august 2019. Dette arbeidet er altså i gang hos oss, men ikke ferdig. I oppdraget er vi bedt om å se retningslinjene i sammenheng med øvrige ressurser og veiledningsmateriell som direktoratet har, sier Pettersen.

Hun sier andre relevante ressurser som skolene kan bruke i tillegg til IKT-planen, som Oppegård kommune viser til i sitt svar, er Dubestemmer.no, som er en nettressurs om personvern, samt Veiledning til foreldre om sosiale medier, som UDIR har laget i samarbeid med Medietilsynet.

– I denne sammenheng er det også relevant å vise til at opplæringsloven fastslår at elevene har rett til et trygt og godt skolemiljø, og skolen skal ha nulltoleranse mot mobbing, diskriminering og trakassering. Dersom en elev opplever at han eller hun ikke har det trygt og godt på skolen, har skolen plikt til å gripe inn. Saker kan også meldes til Fylkesmannen, dersom eleven eller foreldrene mener skolen ikke har gjort nok. Vi har nylig publisert støtte til skoler i skolemiljøsaker, og har også støtte til hvordan skolene kan jobbe med å forebygge digitale hendelser, sier Pettersen.

Les også: Mange skolemiljøsaker har digitale spor

Les også: Slik forebygger du digitale hendelser

– Kommunen er ansvarlig for personopplysninger

Pettersen i UDIR understreker at det er skole- og barnehageeier, det vil si kommunen, som er ansvarlig for å ivareta personvernet til barn i barnehage og skole. Samtidig presiserer hun følgende:

– Kommunen sitt ansvar gjelder kun i skoletiden og i undervisning. Ordensreglementet for skoler gjelder ikke på SFO, men SFO bør opprette egne ordensreglement, sier hun.

Her kan du lese om reglene som gjelder i forbindelse med dette.

– Kommunen har ansvar for at nettverkene skolen bruker er sikre, og bestemmer i hvilken grad digitale verktøy, som iPad, skal være del av undervisningen, og også hvilke apper og programmer som skal brukes i undervisningen, sier Pettersen.

Les også: Nå skal det kodes på SFO!