Hytte på fire hjul

Jeg kjører ofte forbi Hjulet på Vinterbro. I årevis har bobiler og campingvogner stått oppstilte på rekke og rad. Har aldri svingt innom. Før her forleden. Oppegård Avis hadde fått tilbud om visning i de nyoppussede lokalene.

Avdelingsleder Sjur Heglund forteller:

– Da «Den gamle Mosseveien» i 1970 ble nedlagt og trafikken flyttet over til nye E6 gjennom Svartskog, forsvant også livsgrunnlaget for skysstasjonen i enden av Gjersjøen. Oslo-folk på vei til Hvaler og Larkollen stanset ikke lenger for å kjøpe pølser og is, BP-stasjonen mistet kunder.

I stedet flyttet Caravansenteret inn i de gamle lokalene. Med økt interesse for ferie i eget land og utvikling av moderne bobiler, har etterspørselen skutt fart. I de nyoppussede lokalene til den gamle bensinstasjonen er nå folk velkommen til en prat om bobilferiens muligheter.

Selg hytta, kjøp bobil!

– Det kan du ikke mene?

– Nei, hytta er fin den. Men lytter du til mange av kundene våre, får du inntrykk av et vendepunkt i synet på hyttedrømmen, sier Sjur Heglund ved Caravansenteret.

– Særlig er pensjonister opptatt av å se seg litt rundt, ikke bare sitte på den samme plassen år etter år. Mange barnefamilier har fått øynene opp for campingferie i vårt langstrakte land og dropper utenlandsturer. For lengst har de unge sett mulighetene i en snerten, liten bobil: Fjellsykling i Jotunheimen, kajakkpadling i Sjoa og surfing langs strendene på Jæren. Ut på tur. Med bobil som base.

Se Nordkapp og dø.

– For eksempel, er du usikker på om du skal feriere på Sørlandet eller ta turen til Lofoten, eller du blir ikke enig med deg selv om det er fjellet eller sjøen som lokker? Vel, da kan bobilen være løsningen, forklarer Sjur.

– «Ferie uten begrensninger» er ikke et tomt slagord. De nye bobilene er så fulle av flotte løsninger at de ligner små rullende hytter. Dusj, toalett, kjøkken og sovemuligheter er på plass, ingenting mangler.

– Er de vanskelig å manøvrere?

– For unge, dem som hiver sykkel og surfebrett på taket, er det ikke noe problem, bybobilen de vanligvis velger er ikke større enn en varebil. Derimot må pensjonistene over en liten barriere. Den er av mental karakter, de spør gjerne: Hvor kan vi campe, tar de imot bobiler? Hva med strøm og tømming av toaletter? Går bilen fort nok til at vi ikke danner kø? Og hva med å rygge og parkere en så stor bil?

– Ja. Eller hvis man vil kjøre på smale vestlandsveier?

– Når du setter deg inn i en moderne bobil, merker du at du sitter høyt med god utsikt over trafikken. Du får en følelse av kontroll. Motoren er sterk. Om du ønsker, kan du holde god fart. Produsentene har tenkt på alle mulige hjelpemidler, som automatisk svingbare tåkelys, cruise control med hastighetsvarsler, automatisk avstandsholder, ABS, nødbremsassistent, sporholderassistent, tretthetsvarsler, regn- og lyssensorer og selvsagt ryggekamera.

– Men hva med steder å dra, er bobiler velkomne?

– Det er lenge siden bobil-anarkiet hersket langs landeveien. Forholdene er nå mye bedre tilrettelagt. Kommuner som satser på turisme har opplegg for toalettømming og batterilading. På campingplasser vet vertskapet hvordan de skal ta imot de store bilene.

– Gode reisemål, hvordan finner vi dem? Folk kan jo ikke bare legge ut på landeveien på lykke og fromme?

˗ Norsk Bobil og Caravan Club gir ut et magasin der de lister opp alle de beste stedene å kjøre til, rundt 100 plasser fra Egenes Camping i Flekkefjord til Olderelv Camping i Skibotn. Dessuten følger en oversikt med europeiske steder som egner seg for bobiler.

– Å suse av gårde på Autobahn kan da ikke være noe stas?

– Bilkjøring oppleves av mange som stress og mas, man må gjerne rekke noe, ferja eller hotellet. Mange trives ikke med å kjøre i mørke. Med bobilen blir det annerledes, du bestemmer selv. Som kundene du nettopp så ute på plassen. For to år siden var de i Italia, kjørte over Alpene, var innom Como og Gardasjøen innen de slo seg ned i Toscana. I fjor kjørte de til Amsterdam for å se tulipanblomstringen. Etterpå bar turen til Mosel-dalen; vinberg og gamle ridderslott så langt øyet rakk. Bobilplassene var tilrettelagt med tysk grundighet, alt på stell.

– Så hva ville de her på Caravansenteret?

– De ønsket å kjøpe en litt større bil, med en annen planløsning.