Foreslår å starte med Jan Baalsruds plass

Etter medvirkningsprosessen knyttet til byromsprosjektet om utvikling av uterommene i Kolbotn sentrum, har kommunedirektør Øyvind Henriksen et inntrykk av at innbyggerne har størst misnøye med dagens utforming av Jan Baalsruds plass/ nedre torg.

I sitt forslag til kommunestyret foreslår Henriksen derfor at dette området gis høyest prioritet. Utforming av Veslebukta og til slutt øvre torg er anbefalt å prioritere rett etter, mens rådhusparken må stå på vent til senere.

11 av 50,1 millioner

Tegningene, illustrasjonene og beskrivelsen av tiltakene for Jan Baalsruds plass/ nedre torg, som du kan se nedenfor, viser hvordan Kolbotns mest sentrale plass kan ryddes, slik at det blir et fleksibelt rom som kan romme de større arrangementene. Her må det være plass til alt fra større scener og salgsboder til juletre og annet.

– Om Jan Baalsruds plass på tegningen kan virke noe tom, er dette festplassen vår som fylles med folk og aktivitet på spesielle dager – aktivitet som ikke tegnes inn på tegningene, skriver Henriksen i saksfremlegget om byromsprosjektet, som er utredet i samarbeid med konsulentene fra Multiconsult.

De foreløpige kostnadsberegningene for hele byromsprosjektet, inkludert uforutsett anslag på 10 prosent og usikkerhetsanslag for detaljeringsnivå på 15 prosent, er anslått til å være på 50,1 millioner kroner (35 millioner kroner av dette beløpet er kommunens andel, mens resten skal finansieres av utbyggerne), hvorav de foreslåtte tiltakene på Jan Baalsruds plass/ nedre torg er anslått til å være på 11 millioner kroner.

De største kostnadene i byromsprosjektet (19,3 millioner kroner) er knyttet til utviklingen av rådhusparken, som foreslås utsatt.

Ingen fontene

Dagens vannelement med en fontene og en vannrenne foreslås fjernet. Ifølge Henriksen er det foreslått fjernet både fordi det er knyttet driftsmessige utfordringer til det, men også fordi kommunedirektøren mener det arkitektonisk ikke er en god løsning for plassen.

Ifølge driftsavtalen mellom Kolbotn Torg og kommunen, som ble inngått i 2010 og er fortsatt gjeldende, har eieren av Kolbotn Torg (Citycon) ansvar for vedlikehold og drift av fontenen. Det årlige beløpet knyttet til disse arbeidene er beregnet til å være 10.000 kroner, ifølge avtalen. I fjor var fontenen ikke i drift som følge av ødelagt pumpe.

Fremfor å etablere et nytt vannarrangement på plassen, foreslår kommunedirektøren i dette prosjektet å fremheve Kolbotnvannet.

– Dette «vannarrangementet» (Kolbotnvannet) er unikt og vakkert, og bygde vannelementer kan ikke måle seg med dette. Ved å åpne opp og etablere flere møteplasser her nede ved vannet, gjøres denne herlighetsverdien tilgjengelig for flere, skriver kommunedirektøren i saksfremlegget.

Les også: – Hele fontenen er foreslått fjernet

Trespiler på veggene og speil i taket

Langs veggene til Kolbotn Torg er det foreslått å bygge benker. Det eneste «løse» møbelet på nedre torg skal være «veteranbenken», det vil si en benk tilknyttet minnestedet (er foreslått ved trappepartiet). Denne benken bør få en karakteristisk form.

Snublesteinene blir ivaretatt, men det foreslås å vurdere om disse skal flyttes når sentrale ganglinjer på Jan Baalsruds plass skal endres som følge av ny Kolbotn stasjon.

I stedet for å møblere Jan Baalsruds plass, foreslås flere bygningsmessige endringer for å heve opplevelseskvaliteten på byrommet:

• De gråsvarte steinplatene på veggene til Kolbotn Torg foreslås byttet til trespiler.
• Veggen til Kolbotn Torg kan da også enklere tas i bruk til utstillinger av ulike slag, til erstatning for dagens frittstående stativer.
• Under den utkragede bygningen, i det som danner taket over deler av plassen (ved dagens fontene), blir det også sittemuligheter, men som et overraskende og identitetsskapende element, foreslås det å dekke taket med et speilendemateriale. Det kan bli et morsomt innslag for de mindre barna, og også gjøre dette nå mørke rommet lysere og mer inviterende for opphold i regnvær.

Kolbotns «blå stein» eller «fontenen utenfor Nasjonalteateret»

Det er også foreslått flere andre tiltak på plassen:

• Dagens amfi beholdes, men trinnene/ benkene bygges litt om for å bli et mer spennende arkitektonisk element.
• For å få inn større areal til beplantning og gi en god ryggdekning for amfiet, er det lagt inn et større plantefelt i bakkant av amfiet. Dette «spiser» cirka halvparten av dagens amfi.
• Som en avslutning på amfiet anlegges et ovalformet bed med en sittekant vendt mot utsikten. Dette er et sentralt punkt, og ideen er at dette skal være et samlingspunkt på plassen, Kolbotns «blå stein» eller «fontenen utenfor Nasjonalteateret».

En liten halvkule og en klatreskulptur

De populære halvkulene foran Kolben skal flyttes frem på plassen, og suppleres med en halvkule til. Den blir litt lavere enn de to eksisterende, for å også imøtekomme de mindre barnas ferdighetsnivå.

En klatreskulptur i tre erstatter dagens stålbuer. Stålbuene er foreslått fjernet.

Skal barn få leke, er gode sitteplasser for foreldrene en nødvendighet, og det er foreslått et variert tilbud av sitteplasser på torget. Benkene er trukket frem på plassen, bort fra leilighetene som til tider har vært svært plaget av støy og røyk på kvelds- og nattestid.

Intim scene

Der plassen heller ned mot Kolbotnvannet blir det innslag av blomsterbed, buskbed og trær for å opprettholde det grønne preget. Her det er fint å sitte, med utsyn over Kolbotnvannet, på den mest solrike delen av torget.

Godt tilbaketrukket fra jernbanens støy er det også, og det foreslås derfor å møblere denne delen med en intim scene slik at det blir mulig med mindre konserter. Her er det stille nok til at for eksempel elever fra kulturskolen kan ha en utendørskonsert for familie og venner når været tillater det.

Relieffet av Hans Knutsen får en tilpasset plassering her. Han var som kjent aktiv i kulturlivet i Oppegård, blant annet i korpsbevegelsen.

Marktegl istedenfor betongheller

I dag fremstår Jan Baalsruds plass som todelt. Arealene foran Kolben har én utforming og materialbruk, mens arealene foran Kolbotn Torg en annen. Dette bidrar også til at plassen virker uforløst, står det i saksfremlegget.

Det foreslås å bytte ut stripene i betongdekket langs Kolben med striper av marktegl. Med dette tiltaket, mener kommunedirektøren, vil det være mulig å binde de to sidene av plassen bedre sammen og plassen vil da fremstå som ett plassgulv.

– Dette er en liten, men viktig arkitektonisk detalj, påpeker Henriksen.

Kommunen og Bane NOR må se nærmere på hvordan innslagene av striper av tegl kan utformes for å unngå at dette tiltaket ikke gir misvisende informasjon.

En annen detalj er gavlveggen på Kolben. Her er det et vakkert glassmaleri som bør fremheves, mener han. Denne veggen er også et viktig fondmotiv, og det foreslås derfor at det bygges et plantebed, kanskje med klatreplanter her for å få inn mer beplantning på plassen. Det kan være aktuelt å fremheve maleriet med tilpasset belysning.

Fallsikring med korkdekke

Kommunens vedtak om ikke å benytte plastmaterialer på lekearealer innebærer at det må brukes andre materialer der det er påbudt med fallsikring. Forprosjektet viser bruk av korkdekke.

– Korkdekke er nytt i Norge, og det er så langt lite erfaringer med det i vårt klima. Jeg følger nøye med på utviklingen og har dialog med andre kommuner som har begynt å bruke korkdekke. Sannsynligvis vil et korkdekke kreve mer vedlikehold enn gummidekker. Andre alternativer til plast, som sand eller bark, er vanskelig å få til over eksisterende underliggende konstruksjoner fordi slike materialer krever en vissdybde for å fungere. Løse materialer innebærer også en intensiv drift, og oppfyller heller ikke krav til universell utforming, påpeker Henriksen.

Vil vente med å fjerne midlertidige prosjekter

Kommunedirektøren foreslår at av økonomiske årsaker bør politikerne vurdere om dagens midlertidige løsning for amfiet, med regnbuefargene på benkene og blomsterurnene beholdes inntil Bane NOR kommer i gang med bygging av Kolbotn stasjon. Oppegård Avis har skrevet at det sistnevnte prosjektet er utsatt av Bane NOR i minst fem år.

Ifølge kommunedirektøren har den midlertidige installasjonen «ORD i nORDre follo», som ble laget på Jan Baalsruds plass i fjor sommer, skapt engasjement. Cirka 400 ord ble malt på torggulvet med hvit maling. I det tilsynelatende kaoset kan man finne over 200 ord. Ordene er ment å gi positive assosiasjoner.

– Sammen med malingen av amfiet i regnbuens farger fikk Jan Baalsruds plass et identitetsskapende og aktiviserende element, til glede for mange og til forargelse for noen. Slik det ser ut pr i dag, kan vi trenge oppmuntrende ord også utover i 2022, skriver Henriksen.

Han ønsker i detaljprosjektet å kunne gjøre en ny vurdering av om «ORD i nORDre-follo-prosjektet skal få stå inntil videre.