Kolbotn sentrum – en byggeplass i 20 år

Politiske vekstmålsetninger ble nedfelt i kommune-, område- og reguleringsplaner hvor strategien har vært følgende:

• «Knutepunkt» i gangavstand fra boligområder
• Tilgang til skinnegående kollektivtransport
• Lokal bussmating fra mer fjerntliggende områder
• Begrenset parkeringsplass for dagpendling
• Tomteakkvisisjon gjennom private utbyggere
• Fortetting og økt byggehøyde
• Betydelige investeringer i kommunal infrastruktur.

Administrativt har dette blitt utdypet gjennom tiltak/prinsipper som:

• Bygging innenfra og ut
• Avtrappende byggehøyde fra sentrumsbebyggelsen
• Miljøplaner
• Demografiske antagelser om andel barnefamilier i de nye områdene
• «Forskjellsbehandling».

Hva er så erfaringene så langt?

Min påstand er at vi har fått «3-gangeren», det vil si:

• Tomtepriser som er tre ganger høyere enn om man hadde ekspropriert i offentlig eller privat regi.
• Kommunale prosjekt som ble tre ganger dyrere enn det budsjettunderlaget som administrasjonen fremmet til politisk vedtak.
• Utbyggingstider som er tre ganger lengre for både kommunale og private prosjekt sett i forhold til andre kommuner vi kan sammenligne oss med.

I sum har det således vært iscenesatt en vekstmålsetning fra våre politikere som man ikke har hatt administrativ kapasitet eller kvalitet til å gjennomføre innenfor vedtatte rammer.

Båtsleppa i november

Bildet fra Kantorbekken er illustrerende. Områdeplanen forutsatte en tverrvei mellom Kantorveien (smal) og Kolbotnveien (bred) i det denne også ville kunne være anleggsvei for de bakenforliggende feltene B3-B4.

Denne forsvant i reguleringsplanene for Kantor Terrasse og Kantorbekken, og slik anleggstrafikk kommer derfor til å måtte gå i Kantorveien.

Kanskje våre politikere nå bør revurdere sine planer for Båtsleppa – den planen kommer til politisk behandling i november.

Forskjellsbehandling offentlige vs. private

Det fjellmassivet som man nå fjerner i Kantorbekken gir støv, støy og rystelser med sprukne fliser i nærliggende bygg.

Miljøplanen innebar der pålegg om anleggstrafikk ut i Kolbotnveien, men er dagparkering for anleggsarbeidere også innarbeidet?

Erfaringene fra Solbråtanveien – viser til de siste artiklene i Oppegård Avis – viser at utbyggerne/ entreprenenørene tar seg til rette og at parkeringsbestemmelsene ikke gjelder for dem – forskjellsbehandling?

Og fra samme utsiktspunkt ser man også til vest mot Kombo med takoppbygg for heis- og tekniske rom – 4.5 meter – tillatt gjennom dispensasjon fra kommunen for kommunens eget bygg – forskjellsbehandling.

Les også: – Bare et tidsspørsmål før det skjer en ulykke

Betydelige overskridelser og forsinkelser

Kombo er for øvrig et prosjekt som alle synes å kvie seg for å gripe fatt i – både politisk og administrativt, men det vil vise vesentlig avvik hvilket man bør trekke lærdom av.

Vi hørte der fra prosjektledelsen i 2018 at man hadde stålkontroll med økonomien.

Og vi hører nå det samme for Kolbotn skole. Men jeg tror at også dette prosjektet vil få en betydelig overskridelse økonomisk og fremdriftsmessig – vent og se.

Et prosjekt som man nå må forsvare gjennom reviderte skolekretser. Et antatt fornuftig tiltak når feilinvesteringen først er gjort – men det må da følges opp gjennom et planfritt kryss Kolbotnveien – Skiveien.

Og etter dette kommer Skolebakken, togstasjonen, Sentrumsbygget – firefelts Skivei og Skrenten!

Og på Sofiemyr skal det bygges skoler og idrettshall for milliardbeløp.

Bør vi ta en “Hareide” - jfr. overdrevne ambisjoner i Nasjonal Transportplan?

Det må være tillatt å spørre om ikke noen prestisjeprosjekter bør fjernes - ikke bare skyves ut i tid. Man bør begynne på Sofiemyr.

Les også: Holder budsjettsprekken hemmelig