Holder budsjettsprekken hemmelig

Oppegård Avis har blitt kontaktet av Gunnar Sveen (77) og Bjørn Flatgård (70) fra bevegelsen Oppegårds Venner, først kjent som «1410 Gamlebyen». De to engasjerte pensjonistene har i lang tid etterlyst en statusrapport for Kolbotn omsorgsboliger (KOMBO), som skulle bygges for 72 beboere og koste 378 millioner kroner (inkludert merverdiavgift), ifølge kommunestyrets vedtak fra 20. juni 2016.

Byggearbeidene startet som planlagt i oktober 2017.

Ett år senere, da Oppegård Avis ble invitert på befaring, kunne prosjektsjef Alan Raouf og prosjektleder Aud Val opplyse oss om at kommunen hadde god kontroll på fremdriften og økonomien rundt prosjektet.

– Det er flere som passer på at budsjettrammen overholdes. Prosjektet møtte på noen uforutsette utfordringer med grunnforholdene i starten, men det ligger per dags dato innenfor den vedtatte budsjettrammen. Vi har en veldig dyktig organisasjon som jobber med dette, med fire byggeledere i ulike stillinger som følger opp det økonomiske og passer på at budsjettrammen overholdes, sa prosjektsjefen i slutten av september 2018.

Innrømmer forsinkelser og overskridelser

Bygget, som skulle være innflyttingsklart i januar 2019, ble overtatt med ett års forsinkelse den 23. januar 2020, men åpningsseremonien fant sted ikke før 4. juni 2020.

Til tross for at bygget er tatt i bruk, er det fortsatt ukjent hvor mye dette prosjektet har kostet, men kommunen innrømmer forsinkelser og overskridelser i prosjektet. Oppegårds Venner reagerer på dette.

– Kommunen må huske at det er skattebetalernes penger de forvalter og vi som innbyggere har i det minste krav på informasjon rundt det økonomiske. Det er også betenkelig at omtrent alle byggeprosjekter i regi av kommunen gjennomføres med store overskridelser. Det er enten bevist underbudsjettering som ligger bak dette eller at kommunen ikke er god nok til å styre så store prosjekter, sier Gunnar Sveen og Bjørn Flatgård.

Les også: Ny budsjettsprekk: Fra 47 til 120 millioner kroner på fem år

Uenig om sluttoppgjøret

I mars 2020 fikk kommunen sluttkrav fra entreprenør og startet behandlingen av dette. Fram til midten av mai hadde kommunen frist med å respondere med motkrav til entreprenøren.

Endelig sluttresultat for økonomien og størrelse for tilleggsbevilgning skulle foreligge i juni, men ifølge kommunalsjef Ellen Wibe, er sluttbeløpet ikke er avklart ennå.

– Kommunen og entreprenøren er ikke enige om sluttoppgjøret og er nå i forhandlinger om dette. Forhandlingene startet i juni 2020, og har startet opp igjen nå etter en pause i sommer. Forhandlingene er tidkrevende, og består av flere deler og poster. Det vil nok gå flere uker før vi ser om det er mulig å komme til en omforent løsning, sier Wibe.

Ifølge henne er det foreløpig ikke tatt rettslige krav i saken.

– En rettssak vil være krevende for begge parter og er ingen ønskelig utgang, så vi håper i det lengste å kunne løse uenigheten om sluttoppgjøret gjennom forhandlinger. Det er eventuelt entreprenør som må gå til rettslig krav mot byggherre, sier kommunalsjefen.

– Formannskapet er orientert

– Hvilket tvistbeløp er det snakk om?

– Det ønsker vi ikke å gå ut med når vi er i en forhandlingssituasjon. Folkevalgte ved formannskapet er orientert underveis i byggeprosjektet, sier Wibe.

Oppegård Avis har prøvd å finne ut hva som gikk galt siden 27. september 2018 da kommunen hadde stålkontoll på prosjektets økonomi og fremdrift.

– Hva er årsaken til overskridelsene og forsinkelsene i prosjektet?

– Grunnforholdene var ikke som forventet, selv om det var foretatt grunnundersøkelser på forhånd. Dette førte til mye omprosjektering for fundamenteringen og behov for endrede riggforhold. Kompleksitet i bygget var undervurdert av de prosjekterende og det førte til mye endrings- og avklaringsbehov samt diskusjoner underveis i byggingen, forklarer kommunalsjef Wibe.

Hun skriver videre at bygget er en hybrid med blanding av betong, stål og massivtre i bærende konstruksjoner, og det viser seg at kommunen ikke har hatt nok erfaring med det sistnevnte.

– Det var lite erfaring med bruk av massivtre i bygg med tilsvarende risikoklasse og brannklasse, sier Wibe.

I tillegg til de ovennevnte årsakene til overskridelsene i prosjektet nevner hun omprosjekteringsbehov.

– Bygget har en spesiell utforming, med lite rette vinkler med bakgrunn i at det er tilpasset tomten, samt tilpasning for å unngå institusjonspreg som var et politisk krav. Politisk krav om mest mulig utnyttelse av tomten førte også til marginal prosjektering. Entrepriseformen var en detaljbeskrevet entreprise der kommunen som byggherre har ansvaret for all detaljprosjektering, sier kommunalsjefen.

Fristforlengelser som følge av det ovennevnte har også bidratt negativt med økonomiske konsekvenser for kommunen.

Koronarelatert forsinkelse

Da KOMBO ble overtatt av kommunen i januar i år, ble det satt i gang med innredningsarbeider, tilpasning av leiligheter og klargjøring.

– Planen var at de første beboerne skulle flytte inn i starten av april, men på grunn av koronasituasjonen ble dette noe forsinket og de første flyttet inn i mai 2020, forklarer Wibe.

Hun sier bygget er nå ferdig, med unntak av noen mindre etterarbeider. Når det gjelder ventilasjonsrommene på taket, som ikke har blitt ferdigstilt ennå, forklarer kommunalsjefen at disse arbeidene skal ferdigstilles innen 1. november 2020.

Halvparten har flyttet inn

Ifølge vedtaket skulle KOMBO bygges for 72 brukere, men kun 21 beboere flyttet inn innen åpningsdatoen 4. juni 2020.

– Etter dette har vi fylt opp etter kapasitet, med tanke på tilgjengelig helsepersonell. Grunnet omfattende kartlegging og igangsetting av medisinske tiltak hos hver pasient som flytter inn, har vi ikke kapasitet til mer enn to innflyttinger pr uke. Noen av brukerne har også utsatt innflytting selv på grunn av besøksrestriksjoner i omsorgsboligene som var før sommeren, sier Wibe.

Hun sier KOMBO har per i dag 36 beboere fordelt på 34 leiligheter (to ektepar).

– Videre plan for innflytting er at 40 leiligheter skal være innflyttet innen utgangen av 2020, og de siste 32 leilighetene flyttes det inn i første halvdel av 2021, sannsynligvis i løpet av mars 2021, sier Wibe.

– Hvor mange brukere skulle det ha vært nå ved den opprinnelige planen?

– Vi ligger noe før planen og fyller fire flere leiligheter enn planlagt i løpet av 2020, sier Wibe.

Demensavdelingen er fortsatt ikke i bruk

Når det gjelder den døgnbemannede avdelingen for personer med demenssykdom, er den beregnet for 16 beboere, men ingen av disse har flyttet inn ennå.

– Disse vil flytte inn i løpet av vinter/vår 2021. Denne pasientgruppen krever at avdelingen fylles litt etter litt, sier Wibe.

Leiligheter uten TV-signaler

– Stemmer at leilighetene ikke har hatt TV-signaler? Fungerer alt nå?

– Når det gjelder TV-signaler i leilighetene, er status at anskaffelsen vil omfatte leverandør av fiber og TV-pakke til hver leilighet. Kravspesifikasjon er gjort klar, og vil sendes ut på konkurranse innen kort tid. Utarbeidelse av kravspesifikasjon har vært noe tidkrevende, da brukergruppen har behov for høy grad av tilpasning og brukervennlighet, som må beskrives. Vi er lei oss for at beboerne ikke har kunnet bruke TV som planlagt. Samtidig er vi glade for å høre at beboerne virker å trives i bygget, som har blitt en moderne, funksjonell og flott omsorgsbolig i sentrum av Kolbotn, sier Wibe.