Kan vi sette en pris på psykisk helse?

NB: Dette er et debattinnlegg og gir uttrykk for skribentenes meninger. Styringspartiene er gjort kjent med innholdet i saken før publisering. 

I Nordre Follo har vi fått et tydelig svar: Ja. Det er tydelig når posisjonen velger å kutte 200 000 kroner i bevilgningene til Fontenehuset for 2025 – selv etter at de selv lovet en styrkning i psykisk helse og var tydelige på at Fontenehuset skal bestå i denne artikkelen fra 4. april, 2023. Hva skjedde?

Et tilbud som har betydd så mye for så mange, trenger nå ikke bare opprettholdelse av støtten, men en økning. Men i stedet kuttes det.

Fontenehuset er ikke bare et sted – det er en livbøye. For 409 medlemmer i år, hvorav 282 fra Nordre Follo, har det vært en vei tilbake til et verdig liv. Dette tilbudet gir mennesker som sliter psykisk en ny start. I fjor hjalp Fontenehuset 43 medlemmer ut i ordinært arbeid, tok imot over 60 flyktninger og ga flertallet av sine medlemmer bedre helse og økt tro på seg selv. Dette er ikke bare tall – det er liv. Kutte støtten til noe så verdifullt er ikke bare feil, det er uforsvarlig.

Men nå står huset i fare for å miste 1,6 millioner kroner sammenlignet med 2024.

Konsekvensene er brutale:

To ansatte må gå.

Satsingen på unge voksne stopper opp.

Arbeidet med flyktninger og innvandrere kan ikke videreføres.

Individuell støtte reduseres på grunn av færre ansatte.

Fokus på jobb- og studiestøtte halveres.

Fritidsprogrammet kuttes.

Rekruttering av nye medlemmer stopper opp.

Konkrete kutt – usynlige konsekvenser

Dette er konkrete kutt. Men de virkelige konsekvensene er de vi ikke ser. Vi mister en trygg havn for en ungdom som sliter med å finne sin plass. Vi mister muligheten til å gi en flyktning en ny start. Og vi risikerer å se flere falle utenfor – utenfor arbeid, utenfor fellesskapet, utenfor håpet.

Fontenehuset har vært et symbol på fellesskap og verdighet. For Venstre handler dette om vårt ansvar for hverandre. Vi er et parti som setter frihet og fellesskap høyt, men frihet betyr også friheten til å få hjelp når livet er vanskelig. Vi kan ikke bare se på mens tilbud som dette forvitrer.

Selv en liten økning fra Nordre Follo kommune ville utløst tilsvarende midler fra Helsedirektoratet, sikret videre drift og gitt flere muligheten til å få hjelp. Dette er et tilbud det er verdt å jobbe for å beholde.

Istedenfor velger posisjonen å kutte i tilbudet, og si nei til forslaget fra opposisjonen om å "be kommunedirektøren gå i dialog med kommunene rundt Nordre Follo for å få medfinansiering". Heldigvis er det gratis for alle, også de fra nabokommunene, å parkere i én time i Nordre Follo. Eller skulle vi brukt den tapte inntekten på noe annet?

Dette betyr et kutt i mennesker, i helse og i fremtiden til enkeltmennesker som bor i kommen vår. Dette handler ikke bare om penger. Det handler om verdiene vi står for som samfunn.

Vi spør: Er vi villige til å la psykisk helse bli en salderingspost? Eller skal vi stå sammen og kjempe for de som trenger oss mest?

Even Ifar Fossland og Emma Strandbakke
Kommunestyrerepresentanter for Venstre. k