– Flere voksne inn i skolen!

FAU-leder ved Vassbonn skole, Are Forbord skriver i Oppegård Avis svært presist om Oppegård-skolen; den drives på sparebluss. Høyre har i svært lang tid ikke bevilget nok penger til skolene.

De gjemmer seg bak gode resultater på nasjonale prøver, og mener at det viser at vi ikke trenger å bruke mer penger på skole. Det ødelegger hverdagen til elevene og lærerne. I juni foreslo SV å skjerme kultur, fritid, skole, kvalifisering og barnevern fra kutt i budsjettet. Det stemte ikke Høyre, FrP og KrF for. Jeg tror fortsatt ikke at de har forstått at vi trenger økt voksentetthet på skolene og flere som kan jobbe med barn og unge sin oppvekst.

Klikk her for å lese FAU-lederens innlegg i sin helhet. Saken fortsetter under bildet!

Skyhøye lån og stor gjeldsgrad

FAU-lederen spør videre hva vi folkevalgte vil med Oppegård-skolen. Situasjonen i Oppegård nå er at posisjonen tar opp skyhøye lån og har en gjeldsgrad på snart over 100%. Det er uforsvarlig høyt. Vi må betale store summer i renter og avdrag, som går utover vår mulighet til å bruke penger på skole. Derfor ser vi i SV det som helt nødvendig å innføre en sosial eiendomsskatt og bruke på investeringer i nye skolebygg. Det frigjør midler til å bruke på skoledrift.  

 I Oppegård ble sosiallærere i barneskolen radert fra budsjettet for en del år tilbake. Var nå det så lurt når vi vet at frafall starter tidlig og at stadig flere barn og unge sliter både sosialt og psykisk? Nei. SV har  alle år etter det foreslått å ha sosiallærere på alle skolene.

Det har blitt nedstemt alle gangene. Endelig har rådmannen forstått hvor viktig det er for det psykososiale miljøet på skolen, og lagt det inn i sitt forslag til budsjett. Det er en stor seier for oss i SV. Men stillingsprosentene er på rundt 20-30%, og det holder ikke.. Derfor foreslår vi i vårt alternative budsjett å  øke den til en 100% stilling på alle skolene. Sosiallæreren kan bistå elever som trenger særlig oppfølging og være med på å vurdere om de trenger nærmere tilrettelegging av undervisningen eller annen hjelp.

Størrelsen betyr noe

En del politikere - og noen forskere - mener at klassestørrelse ikke har særlig betydning for kvaliteten i skolen. At det nærmest ikke spiller noen rolle om en lærer har ansvar for 15 eller 30 elever, og at klassestørrelse har lite å si for kvalitet i undervisningen og barnas læring og trivsel.

Men noen politikere - og mange forskere - mener det har stor betydning. De som påstår at lærertetthet i skolen ikke har noen betydning for læring henter gjerne støtte i nokså selektive og diskutable forskningsresultater. I all hovedsak viser forskningen at store klasser gjør det vanskeligere for lærerne å undervise og å følge opp hver enkelt elev.

Både svake og sterke elever taper på det. Store klasser betyr mindre tid per elev, mer bråk og forstyrrelser, dårligere muligheter til å gi grundige oppfølging og tilbakemelding til hver enkelt og dårligere muligheter variere og tilpasse undervisningen til den enkelte elevs behov. Lærernes kompetanse er viktig, men selv ikke beste lærerne klarer å se hver elev når klasserommet blir for fullt.

Jo større voksentetthet i skolen, jo enklere er det å fange opp de som av ulike grunner sliter, enten faglig, psykisk eller sosialt. Og det ser det ut til at stadig flere barn og unge gjør. En tredel av norske skoleelever faller ut av skolen av ulike grunner. Oppmerksomhet og innsats har rettet seg mot ungdomstrinnet og videregående, men forskningen viser at veien til frafall starter allerede i første klasse. De som sliter i første klasse, vil slite i andre og tredje og videre gjennom grunnskolen, om de ikke får tett nok oppfølging. De elevene som går ut av barnetrinnet med svake grunnleggende ferdigheter er de samme som faller fra i videregående. Derfor er det særdeles viktig at særlig lærerne på barnetrinnet ikke har for mange elever de skal følge opp.

Et alternativ

I vårt alternative budsjett har SV har lagt inn penger til 100% stilling til sosiallærere. I tillegg har vi lagt inn penger til å få tilbake skolebibliotekarordningen på skolene. Fungerende skolebibliotek er en lovpålagt tjeneste, og det er på grensa til ulovlig at Høyre kuttet dette i budsjettet for to år siden. Resten av pengene vi har igjen fra det vi sparer i renter og avdrag, fordi vi innfører en eiendomsskatt går til investeringer i skolebygg, bruker vi på økt voksentetthet i skolen, så vi får flere lærere, helsesøstre og miljøarbeidere inn i skolen.

Aldri før har ungdom slitt så mye med sin psykiske helse. 3 av 10 unge jenter stresser seg syke, anoreksi er den 3 vanligste dødsårsaken blant unge jenter og flere gutter dør av selvmord enn i trafikken. Vi vet også at Oppegård-ungdommene sliter mer enn landsgjennomsnittet. Derfor foreslår SV at det lages et program for undervisning i psykisk helse fra 7 til 10 trinn ved hvert semester og en systematisk skolering av lærerne når det gjelder psykisk helse blant unge. Unge oppgir  at de lærer mer om sex fra porno enn fra seksualundervisningen.

Det er nødvendig at skolen tar ansvar for å skape rom for å snakke om sex og gir elevene kunnskap og forståelse for hvordan de kan ha det godt med egen seksualitet. Derfor krever SV at helsesøstre, eksterne aktører (som sex og samfunn), eller andre med kompetanse på seksuell helse holder seksualundervisning for alle elevene på ungdomstrinnet.

Pengene må settes av!

Alle politiske partier sier at de prioriterer barn og unge. Da må alle partier vise det ved å sette av mer penger som går til skole og skolehelsetjenesten i kommunebudsjettet som skal vedtas av kommunestyret 12. desember.

Jeg håper 12 desember kan bli et vendepunkt for Oppegård skolen og hvordan det er å vokse opp i Oppegård,, det er mulig dersom man har politisk vilje.