Fjernet «tvillingbyene» fra kommunens viktigste dokument
Det har ennå ikke gått to år siden de to selvstendige kommunene ble slått sammen, men ordet «tvillingbyene» er nå så å si borte fra kommunedirektørens forslag til kommunens viktigste dokument for 2022-2025.
Da forhandlingene om en eventuell kommunesammenslåing av Ski og Oppegård pågikk, ble det i 2016 fattet et politisk vedtak om en intensjonsavtale mellom Oppegård og Ski. I denne avtalen står det at «Kolbotn og Ski skal utvikles som tvillingbyer».
Siden den gang har dette blitt forankret i kommunens strategi- og handlingsplanen, kommuneplanen og alle de andre viktige dokumentene for Nordre Follo.
Nå, snaue to år etter sammenslåingen, ser vi plutselig at ordet «tvillingbyene» er så å si borte fra Økonomi- og handlingsplan (ØHP) for 2022-2025, som er det viktigste dokumentet for vår kommune for de neste fire årene.
I kommunedirektørens forslag til ØHP har han valgt å erstatte det politisk ambisiøse ordet «tvillingbyene» med «to byer».
To byer
Dette skriver kommunedirektør Øyvind Henriksen om byutviklingen i 2022-2025:
«Ski og Kolbotn skal forsterkes som kommunens to byer og skal utvikles konsentrert… Det handler om å få på plass nødvendig infrastruktur, renovasjon, møteplasser og torg, og få til en hensiktsmessig rekkefølge og kostnadsfordeling i gjennomføringen».
Til tross for flere henvendelser siden onsdag forrige uke, har ikke kommunedirektøren besvart våre spørsmål i forbindelse med denne saken.
Hans forslag til ØHP skal nå gjennom politisk behandling, så det er opp til lokalpolitikerne å gjøre eventuelle endringer før det endelige vedtaket om «to byer» fattes i kommunestyret onsdag 15. desember.
Les også: Skeiv satsing på tvillingbyer?
Avventer til desember
Kolbotn og Ski skal begge være steder hvor du har et bredt tilbud og tjenester, og hvor deres «positive særpreg skal videreutvikles». Ski og Kolbotn skal altså ikke være like, men likeverdige.
Varaordfører Hans Martin Enger (MDG) om det politiske vedtaket fra 2016 om satsing på utvikling av Kolbotn og Ski som tvillingbyer
I ØHP foreslår kommunedirektøren ulike investeringer for til sammen 5,3 milliarder kroner i 2022-2025.
Les også: Dette er kommunedirektørens forslag til alle investeringer i 2022-2025
Ser vi isolert sett på kun investeringsposten "infrastruktur" i Ski sentrum og Kolbotn sentrum i denne perioden (utenom flere andre store investeringer som nye skoler, barnehager og annet som er planlagt der), ser vi at det er foreslått å bruke åtte ganger mer på infrastruktur i Ski sentrum enn på infrastruktur i Kolbotn sentrum.
Siden kommunedirektøren ikke har ønsket å svare på våre spørsmål i denne saken, har vi spurt flertallspartiene i Nordre Follo om hva de mener om skjevfordelingen av investeringene til tvillingbyene, og om de mener fordelingen er rettferdig med tanke på det politiske vedtaket fra 2016 om tvillingbyene.
– Vi har akkurat fått budsjettet, og må få tid til å se det i sin helhet før vi kommenterer på innhold. Vi ser fram til å videreutvikle både Ski og Kolbotn, og alle de andre små og store tettstedene våre, til stadig bedre lokalsamfunn, skriver varaordfører Hans Martin Enger (MDG) på vegne av flertallspartiene i kommunen (Ap, MDG, V, SV, Sp og Uavhengige).
– Nærmer seg slutten
– Hva synes dere om at det er foreslått å bruke åtte ganger mer penger på infrastruktur i Ski sentrum enn på infrastruktur i Kolbotn sentrum i 2022-2025?
– Dette er ikke tegn på nedprioritering av Kolbotn. Det er heller et uttrykk for at «transformasjonen» av Kolbotn nærmer seg slutten, heldigvis vil de fleste si, mens man for Ski sin del står ved begynnelsen. Ski har derfor år med heisekraner, gravemaskiner, byggestøy og stengte gater foran seg, mens Kolbotn allerede har mye av det samme bak seg. Det tror jeg de fleste av oss som sokner til, eller bor på, Kolbotn er glade for. Kolbotn omsorgsboliger og rykende ferske og Kolbotn skole er dessuten eksempler på store offentlige tiltak etablert i Kolbotn sentrum den siste tiden, sier Enger.
Om skjevfordeling
Vi har også spurt flertallspartiene om hva de synes om hele investeringslisten i ØHP, og fordelingene av alle investeringene mellom gamle Oppegård og Ski kommuner.
– Det var to likeverdige kommuner som ble slått sammen. Hva tror dere innbyggerne i gamle Oppegård forventer av dere når dere skal vedta ØHP i midten av desember? Burde fordelingen av investeringene mellom gamle Oppegård og gamle Ski vært jevnere enn det vi ser i ØHP?
– Kommunestyret er innbyggere fra hele kommunen, ikke minst fra gamle Oppegård. Investeringene som står for tur er vedtatt for å løse innbyggernes behov, enten det er ny skole på Sofiemyr eller Finstad, omsorgsboliger i Kolbotn, rør som må fornyes på Langhus eller grunnarbeider i Ski i tilknytning til at Viken bygger en ny videregående skole, sier Enger.
Les også: Plantet like mange stemødre foran rådhuset i Ski som i hele Karl Johan
Flere nye bygg til Ski
Siden investeringslisten i ØHP, som inkluderer både nye investeringer og vedlikeholdsprosjekter, er basert på behovsanalysene kommunen har laget, skal investeringslisten gjenspeile de største behovene i Nordre Follo for 2022-2025.
– Betyr de foreslåtte beløpene i ØHP at behovet for nye investeringer i gamle Ski kommune er mye større enn i gamle Oppegård? Har ikke gamle Oppegård store behov for nye investeringer i ulike bygg og anlegg, blant annet skoler, idrett og pumpehus?
– ØHP gir ingen samlet oversikt over alle framtidige behov eller ønsker, men hva som må gjøres de nærmeste årene. Et annet vedtak, vedlikeholdsplanen, viser hvordan man skal innhente vedlikeholdsetterslep, blant annet på bygningene du nevner (i gamle Oppegård), sier Enger.
Videre viser han til vedlikeholdsprosjektene for hele Nordre Follo:
– Tiltakene i vedlikeholdsstrategien, som skal ta inn tidligere tiders vedlikeholdsetterslep, omfattes blant annet av summene «Tiltaksplan, kommunale bygg» på 187,5 kroner årlig i perioden, hvorav «Tiltaksplan, veil og park» er på 47,425 millioner kroner i 2022 og «Tiltak, oppgradering vann- og avløpsnett» er på 120 millioner kroner årlig, legger han til.
Les også: – Vi har sviktet på vedlikehold av Jan Baalsruds plass
Avfallssug til 37 millioner kroner
– Av de totalt 800 millionene som er foreslått å investere i kun infrastruktur i Ski sentrum, har kommunedirektøren foreslått å investere 37 millioner kroner i et avfallssug med et nytt ledningsanlegg. Hvorfor er det ikke foreslått noe tilsvarende for Kolbotn sentrum, og er det nødvendig å prioritere dette prosjektet med tanke på alle kuttene som foreslås gjennomført de neste fire årene?
– Det er ikke prioritert i Kolbotn sentrum fordi at da måtte man grave opp igjen hele Kolbotn sentrum. Kolbotn har en renovasjonsordning, mens framtidige Ski sentrum står foran omfattende gravearbeider i forbindelse med nye byggeprosjekter. Da må man ta stilling til hvordan avfall skal håndteres, og i den forbindelse etablerer man ordningen med avfallssug, sier Enger.
Han sier videre at det er nødvendig å etablere avfallssuget, som skal gå under bakken og nye bygg som skal bygges, før disse byggene bygges.
– Utsetter man avfallssuget, vil man måtte vente med disse utbyggingsprosjektene, som innebærer store utbyggerbidrag til kommunen. Man vil altså tape penger på å utsette, sier MDG-politikeren.
Les også: – Nordre Follo skal være like bra enten du bor i nord eller syd, øst eller vest
– Skal ikke være like
– Hva konkret betyr det politiske vedtaket fra 2016 om satsing på Kolbotn og Ski som tvillingbyer?
– Begrepet tvillingbyer er brukt i intensjonsavtalen for storkommunen fra 2016. Der begrunnes det med at Kolbotn og Ski begge skal være steder hvor du har et bredt tilbud og tjenester, og hvor deres «positive særpreg skal videreutvikles». Ski og Kolbotn skal altså ikke være like, men likeverdige. I avtalen nevnes kulturhus, bibliotek og møtepunkt/servicetorg. I tillegg har vi for eksempel frivilligsentral og seniorsenter begge steder, og mange andre aktiviteter og arrangementer er fordelt mellom de to stedene, sier Hans Martin Enger.
– Mener du at de største behovene i Nordre Follo gjenspeiles rettferdig for begge gamle kommuner, ut ifra investeringslisten i ØHP?
– Det vil jeg vente med å svare på til vi har kommet lengre i arbeidet med ØHP, sier Enger.– Er du som lokalpolitiker fra gamle Oppegård fornøyd med prioriteringslisten i ØHP?– Det spørsmålet må jeg få komme tilbake til etter å ha jobbet mer med saken, sier Enger.
Les også: Har ikke flere stemorsblomster igjen
Færre investeringer
– Når dere ser på investeringslisten i ØHP, hva er det mest positive der?
– Jeg synes det mest positive med de kommende investeringene er at summen av dem er mye lavere enn hva som lå planlagt i diverse vedtak ved inngangen til den nye kommunen, og som ville gjort gjelden mye høyere. Vi har redusert det til et minimum og mer moderate prosjekter, og plassert de i tid slik at de dekker innbyggernes behov for barnehager, skoler, omsorgsboliger, sykehjem, vann og avløp, sier Enger.
Les også: Dette mener folkevalgte om forfallet på Jan Baalsruds plass