– Har ikke ressurser til bekjempelsen av kanadagullris

Oppegård Avis har fått en henvendelse fra Solveig Joten Svensen. Hun bor i Gamle Mossevei på Svartskog og går ofte turer ved Hvitebjørn natur- og kultursti.

– Til min store bekymring har jeg i sommer observert store forekomster av skadegjøreren kanadagullris, på enkelte steder inni selve skogen, sier Joten Svendsen.

Hun påpeker at kanadagullris er oppført på Norsk svarteliste og er vurdert å utgjøre en svært høy økologisk risiko.

– Jeg håper kommunen kan ta grep raskt for å hindre at denne planten truer artsmangfoldet på Svartskog, sier Joten Svensen.

Som dokumentasjon har hun sendt oss flere bilder fra Hvitebjørnveien og området rundt Hvitebjørn gård (red. anm.: Se bildeserien helt øverst i saken).

Les også: Dette er forbudt

Vil informere grunneieren

Arealplanlegger for Samfunnsutvikling i Oppegård, Ane Tingstad Grav, sier kommunen vil ta kontakt med innbyggeren, slik at funnene kan legges inn i Artsobservasjoner, en digital rapporteringstjeneste for arter i hele Norge.

– For å ivareta naturmangfoldet er det viktig å kartlegge omfanget og bidra til økt kunnskap om artsmangfoldet i Norge. I dette tilfellet er det registrert kanadagullris på et område hvor det absolutt ikke er ønskelig at arten skal spre seg videre, sier Tingstad Grav.

Kommunen vil derfor ta en befaring for å vurdere omfanget, og deretter ta kontakt med grunneier for å informere om registreringen og samtidig informere om hvilke bekjempelsesmetoder som egner seg.

Prioriterer andre fremmede arter

Ane Tingstad Grav sier kommunen bekjemper fremmede arter som er registrert og kartlagt på kommunal grunn, men må prioritere «værstingene» som parkslirekne, kjempespringfrø og kjempebjørnekjeks.

– Kanadagullris står på fremmedartslisten, og er vurdert til å ha svært høy risiko for spredning i norsk natur. Kanadagrullris er en art som vi kartlegger, men som vi til nå ikke har hatt ressurser til å bekjempe, sier arealplanleggeren i Oppegård.

Hun påpeker at hver vår informerer kommunen om hageavfall og fremmede arter, slik at hageeierne blir minnet om hva de kan gjøre for å unngå eller begrense spredning av fremmede arter.

– Ved å levere hageavfall på gjenbruksstasjonen hindrer vi at planter fra hagen truer biologisk mangfold i naturen. Det er gratis å kaste hageavfall på gjenbruksstasjonen, og det er en egen kontainer til hagerømlinger eller jord med frø av disse, sier Ane Tingstad Grav.

Tredje verste kommune i landet

Enkelte steder i landet er fremmede arter nå omtrent like vanlige som truede arter. Situasjonen er verst i Bergen, Skedsmo og Oppegård kommuner, ifølge fjorårets rapport basert på funn av fremmede karplanter (red. anm.: alle landplanter unntatt mosene) som er innrapportert til Artsdatabanken av folk flest i 2017-2018. Rapporten ble utarbeidet av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet. Det var Dagsavisen som omtalte saken i fjor.

For hvert funn av truede arter vi ønsker å ta vare på i Oppegård, ble det gjort 0,77 funn av fremmede arter som kan utgjøre en trussel mot norsk natur, og det er kanadagullris som er observert oftest i vår kommunene, ifølge tjenesten Artskart som ble brukt i NINA-rapporten, og som har registrert 103 observasjoner av denne svartelistede arten i vår kommune.

Det er bare i Skedsmo (0,82 funn, kanadagullris, 196 observasjoner) og Bergen (0,97 funn, bilkemispel, 395 observasjoner) at situasjonen med funn av fremmede arter er verre enn i Oppegård, ifølge denne statistikken.

248 observasjoner i Oppegård, 503 i Ski

Det gjenstår å se om budsjettet for tiltak mot fremmede skadelige arter i Nordre Follo blir styrket til neste år. For at ser vi på den ferske statistikken hos Artskart, har det blitt gjort mange nye observasjoner av kanadagullris i vår kommune, og enda flere i Ski. Flere av disse har blitt registrert i sommer. Per i dag har det blitt gjort 248 slike registreringer av kanadagullris i Oppegård og 503 i Ski.

I Skedsmo kommune, som hadde flest funn av kanadagullris i landet, ifølge NINA-rapporten for 2017-2018, er det per nå registrert 783 observasjoner av denne planten.

Forpliktet seg til å stanse spredningen innen 2020

Det er gjort flest funn av fremmede plantearter i tett befolkede strøk i lavlandet i Sør-Norge, særlig i Oslo-området, går det fram av NINA-rapporten.

«Spredning av fremmede arter utgjør en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Bekjempelse av fremmede arter er derfor nedfelt i FNs konvensjon om biologisk mangfold», påpekes det i den samme rapporten.

I tråd med de 20 såkalte Aichi-målene, som er del av denne konvensjonen, har Norge forpliktet seg til å stanse spredningen av fremmede arter innen 2020. Det betyr at regjeringen kun har mindre enn et halvt år på seg.