Må spare 184 millioner på fire år

I sitt forslag til handlingsprogrammet for planperioden 2019-2022, som har blitt lagt frem i dag, skriver rådmann Lars Henrik Bøhler at de nærmeste fire årene blir det et stort behov for effektivisering og innsparing.

– Det er ingen tvil om at vi får store økonomiske utfordringer i årene fremover, sa rådmannen.

Må spare 38 mill. i 2019

I årsbudsjettet for 2019 er det allerede innarbeidet innsparingstiltak av tjenesteområdene på 20 millioner kroner, i tillegg til at kommunen har gått over fra 30 til 40 års avdragstid på lån.

Det er ikke lagt inn generell kompensasjon for prisvekst, noe som isolert sett innebærer innsparing på 8 millioner kroner.

Det er videre behov for ytterligere innsparing på 10 millioner kroner i 2019, ifølge dokumentet.

184 millioner om fire år

Etter at Oppegård blir slått sammen med Ski vil det være mye større behov for effektiviseringstiltak i Nordre Follo.

Dersom rådmannen ikke fremmer og gjennomfører tiltak med varig karakter i økonomiplanen for 2019-2022 er det behov for følgende samlet inndekking per år: 99 millioner kroner i 2020, 154 millioner kroner i 2021 og 184 millioner kroner i 2022.

– Hvilke tjenester vil bli rammet i størst grad som følge av dette?

– Det kan vi ikke si ennå. Vi jobber med et prosjekt for å se hvordan vi kan effektivisere våre tjenester på den best mulige måten, og det er ikke sikkert at tjenestene vil bli verre som følge av de innsparings- og effektiviseringstiltakene. Digitalisering av tjenestene er for eksempel et område som kan gi oss store innsparinger, sier rådmannen.

Underskudd på 33 mill. på driften i 2019

Fjorårets driftsresultat i Oppegård kommune var positivt, på 2,7 prosent.

I rådmannens forslag for 2019 budsjetteres det med et negativt netto driftsresultat i Oppegård. Underskuddet blir på om lag 33 millioner kroner (-1,5 prosent), ifølge dokumentet.

– Jeg foreslår at underskuddet skal finansieres stort sett av fond. Bruk av fond er ikke ønskelig, men et nødvendig tiltak i planperioden. I 2022 sitter vi igjen med 50 millioner kroner på fond, ifølge våre beregninger, sier rådmannen.

I forslaget til rådmannen budsjetteres det også med et negativt netto driftsresultat i årene fremover: minus 35 millioner kroner i 2020, minus 17 millioner kroner i 2021 og i 23 millioner kroner i 2022.

I investeringsprogrammet forslår rådmannen at det brukes 80 millioner fra fond (20 millioner hvert år) i planperioden 2019-2022.

Økning i finansutgiftene på grunn av store investeringer

– I stor grad skyldes den forverrede økonomiske situasjonen at finansutgiftene øker svært mye i årene fremover på grunn av de omfattende investeringene som gjøres, sier Bøhler.

Han sier finansutgiftene øker med om lag 120 millioner kroner fra fjorårets regnskap til budsjett 2022.

– I kommende økonomiplaner må det gjennom streng prioritering og uthenting av effektiviseringsgevinster ved etablering av Nordre Follo, sikre at kommunen får et bærekraftig budsjett som ikke salderes ved bruk av fond, sier rådmannen.

I den kommende økonomiplanen får kommunen ikke et bærekraftig budsjett, men et budsjett som salderes ved bruk av fond.

Rådmannen understreker at den krevende økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i, først og fremst skyldes forhold som ville vært til stede også om kommunen skulle fortsette som selvstendig kommune.

– For meg er Nordre Follo kommune ikke er en utgiftspost. Den første gevinstplanen blir lagt fremt nå og gevinstene ved kommunesammenslåingen blir målt først i 2023, men de store økonomiske gevinstene vil ikke komme på minst ti år, sier rådmannen.

– Hvordan vil dere sikre en forsvarlig drift med slike økonomiske utfordringer i planperioden?

– Det er ingen tvil om at det vil bli en stor utfordring, men jeg er sikker på at vi klarer å opprettholde den forsvarlige driften i planperioden. Vi har mange dyktige medarbeidere i kommunen. Nå gjelder det å være kreativ. Vi må bare effektivisere tjenestene våre, se på hvordan vi kan yte dem på en ny måte samt å kutte på tjenestene som ikke gir effekt, sier Bøhler.

Innsparing på 325 årsverk i 2022 for å komme i mål

Netto driftsresultatet for 2019 på minus 1,5 prosent er betydelig lavere enn målet om et positivt driftsresultat på 1,75 prosent. Dersom dette var lagt inn til grunn for budsjettet for 2022 ville reell underdekning på driften dreie seg om 244 millioner kroner i 2022.

Reelt effektiviseringsbehov på 244 mill. kroner tilsvarer om lag 325 årsverk eller utgjør eksemplevis netto budsjettramme til tjenesteområdet "Barnehage", står det i den økonomiske oversikten til handlingsprogrammet.

– Jeg understreker at dette bare er et bilde av beløpsstørrelsen. Per i dag foreligger det ingen planer om nedbemanning i Oppegård, sier rådmannen.

Opposisjonen forholder seg rolig til rådmannens forslag:

– Dette er konsekvenser for manglende satsning over flere år. Det handler om nødvendige tiltak. Når vi skal øke befolkningsandelen, må vi også investere i infrastrukturen, sier Merete Bellingmo (Ap).

Les også: Alle sjefene beholder jobben

Investeringer på 3,5 milliarder kroner

Rådmannen forklarer at kommunen står overfor økonomisk krevende investeringer, og det vil bli en stor utfordring å tilpasse ønsket aktivitet til de økonomiske rammene som er tilgjengelige.

Spesielt utfordrende blir den økonomiske situasjonen etter sammenslåingen med Ski kommune den 1. januar 2020, ifølge den fremlagte økonomiplanen.

Til tross for det, foreslår rådmannen bruttoinvesteringer på om lag 3,5 milliarder kroner for de neste fire årene.

– Føler du deg presset til det?

– Nei. Det er min plikt å gjennomføre de politiske tiltakene, svarer Bøhler.

Han forklarer at samlet sett vil disse investeringene utgjøre en stor fornyelse og kapasitetsutvidelse for kommunen vår og innbyggerne, sier Bøhler.

Han sier at behovet for effektivisering skyldes først og fremst at årlige utgifter til renter og avdrag øker med anslagsvis 122 millioner kroner i 2019-2022 som følge av de store investeringene kommunen har vedtatt.

Les også: Varsler nedbemanning

Gjeld til investeringer øker til 3,4 milliarder

Videre skriver Bøhler at kommunens innbyggere har forventning om de samme tjenestene de alltid har hatt, og det er rådmannens mål at prosjektarbeidet med etablering av Nordre Follo kommune i liten grad skal gå ut over tjenestene som kommunen leverer.

Det blir nok økonomisk krevende å kunne levere de samme tjenestene når gjeld til investeringer øker fra 1,8 milliarder kroner i 2018 til 3,4 milliarder kroner i 2022.

Når det gjelder den totale gjelden til Nordre Follo kommune, kan den bli på 7,5 til 8 milliarder kroner i 2022, ifølge Bøhler.

Les også: Svømmehall og boliger som nabo

– Driftsutgiftene må reduseres vesentlig

Nordre Follo kommune vil ha en høy gjeldsbelastning i forhold til dagens nivå i Ski og Oppegård kommuner, og det vil påvirke det politiske handlingsrommet, ifølge rådmannen. Ifølge Bøhler skyldes det at det er vedtatt betydelige investeringer i Oppegård og Ski.

Han skriver at Nordre Follo må være vesentlig mer kostnadseffektiv i driften enn dagens kommuner. Dette betyr at dagens nivå på tjenester må reduseres.

Blir nødt til å omprioritere tjenester

Gjeldsbelastningen vil også redusere Nordre Follos mulighet til å iverksette nye tiltak uten samtidig å foreta omprioriteringer av tjenestene.

Dersom ikke Nordre Follo reduserer utgiftsnivået utover i økonomiplanperioden (2019-2022), vil den økonomiske bærekraften bli vesentlig svekket, varsler rådmannen.

Han sier dette innebærer at kommunen får lav kapasitet til å opprettholde og bygge ut tjenestetilbudet over tid. Kommunen vil også være vesentlig mer sårbar i forhold til skatteinntekter, økte renteutgifter og uforutsette utgifter enn i dag.

Begrenser økonomisk handlingsrom

Basert på Statsbudsjettets forutsetninger får Oppegård en reell vekst i frie inntekter i 2019 på 0,4 prosent, mens Ski får en reell vekst på 0,1 prosent.

Samtidig vil disposisjonsfondene til begge kommuner vesentlig redusert i forhold til dagens nivå, da fondene til dels vil brukes til å dekke drifts- og investeringsutgifter i 2018-2019.

Dette i tillegg til den økende gjeldsbelastningen medfører at en økende andel av Nordre Follos frie inntekter må benyttes til nedbetaling av lån og avdrag i hele økonomiperioden. Prognosene viser også at frie inntekter vil være på om lag samme nivå som i 2019 utover i planperioden.

Befolkningsvekst og økt utbygging

Også den demografiske utviklingen vil påvirke det økonomiske handlingsrommet i 2019-2022.

Det forventes en befolkningsvekst i Nordre Follo på om lag to prosent årlig i 2019-2022.

– Isolert sett øker befolkningsveksten kommunens utgifter noe i denne perioden da kommunen må bære oppstartskostnadene ved ny infrastrtuktur og volumvekst i tjenestene, men på sikt antas imidlertid befolkningsveksten å bidra til økte skatteinntekter, sier rådmannen.

Les også: Bolig-boom på Fløysbonn

Behov for 4.000 nye innbyggere frem til 2020

Tidligere i år har rådmannen sagt at for å øke skatteinntektene og derved balansere budsjettetet bedre frem til 2020 må Oppegård øke antall nye boliger og regulere de potensielle boligområdene raskest mulig for å få 4.000 nye innbyggere i vår kommune i løpet av disse to årene.

– Det er ikke realistisk, men jeg vil arbeide aktivt sammen med utbyggere og boligutviklere for å ønske flere velkommen til Oppegård og Nordre Follo, sa han til Oppegård Avis i august i år.

Når det gjelder nabokommunen, har rådmannen i Ski arslet i sitt handlingsprogram om at de trenger 20.000 nye innbyggere i samme periode.

Oppegård Avis har tidligere skrevet at gapet mellom Oppegård og Ski er stort, spesielt innen økonomi. I årets Kommunebarometer er Oppegård rangert på 90. plass på landsbasis innen økonomisektoren mens Ski har forverret sine resultater siden i fjor og er rangert på 394. plass blant de 422. kommunene i Norge.

Les også: Fortsatt på toppen