Fikk fire grevlinger i hagen

– Det var i tidlig vinter at vi fikk mistanke om at det bodde en grevling i hagen vår, sier Tone Christoffersen, som bor i Utsiktsveien, like ved grensen til Sofiemyr.

Det er i januar-mars at grevlingen får unger (to til fem), og da får de behov for å utvide hiet.

– Vi så at hullet i skråningen ble stadig større og større, og vi hørte grevlinglyder, sier Tone Christoffersen.

Søndag 6. juni fikk familien endelig sett hele flokken med mor og tre unger. Trykk på denne lenken for å se videoen.

Stort sett fredelig og harmløst

Grevlingen er det nest største mårdyret i den norske faunaen bare slått av jerv.

Dyret er lett gjenkjennelig på det svarte og hvite hodet og den raggete pelsen, og den forveksles ikke med noen andre arter i norsk natur.

Det er stort sett fredelig og harmløst, men det hender at folk opplever det som en plage fordi det ødelegger gressplener (i sin jakt på meitemark og larver) eller bygninger, eller tar husdyr som høner, katter, marsvin eller kaniner.

– Vi har vært i kontakt med viltnemnda. De sier at grevlingene egentlig ikke gjør noe skade. Det eneste er at de kan grave litt i plenen etter mat. Husk også at de er fredet ut august, da flytter ungene ut, påpeker Christoffersen.

Brunsnegler som delikatesse

Grevlingen er for øvrig altetende. Favorittkosten er meitemark, men den tar også mus, fugler og andre mindre dyr, planter og grønnsaker.

Ifølge Knutsen og Ludvigsen kan man ha en grevling i taket, men det er slettes ikke så dumt å ha minst en grevling i hagen, i hvert fall hvis du vil bli kvitt brunsnegler.

– Det som er bra er at grevlingen spiser brunsnegler, så de har vi sett veldig lite av i år, sier Christoffersen.