– En verden av sand og slaps!
– Veien jeg bor i er et trist skue av slaps, rennende vann og en graut av sand, skriver Kjell Solem.
Slik er det etter hvert snøfall. Men det er bare så lenge du er på Oppegård-siden.
Når du krysser grensen til Oslo er den tørr og ren. Bildene jeg tok på samme tid søndag forteller det meste.
Fjellveien følger åsen mot Holmlia, og midtveis skifter den navn til Toppåsveien. Jeg har i årevis lagt merke til den påfallende forskjellen i vinterdriften.
Enkel forklaring
Forklaringen er enkel. På Oppegård-siden er man ikke særlig flink å fjerne snøen, og når du ikke fjerner snø før man salter eller strør, får du en uappetittlig slush.
Det gir ikke godt veigrep og det inviterer ikke til sykling og gåing. I ukesvis får man møkka med seg inn.
Jeg regner med at kommunen vil si at man må pøse på med sand av hensyn til bussen. Den har jo en lei tendens til å kjøre seg fast i svingen ved Kolbotn skole.
Men den samme bussen takler fint stigningen fra Høgåsveien til Toppåsveien. Uten sand, men med forsiktig og riktig bruk av salt.
Les også: Slik er brøyteberedskapen i kommunen denne vinteren
Oppegård har utnevnt seg til sykkelkommune. Men sykling får først verdi som transportform når det legges til rette hele året.
Jeg må si det frister lite å bruke sykkelen slik forholdene er.
Rent estetetisk er Fjellveien, Ormerudveien og deler av Kolbotn sentrum for tiden et trist syn.
