Svømmehall og boliger som nabo

Kommunen har lenge hatt store planer for tomten til Generasjonsparken bak Kolben kulturhus.

I morgen kveld skal formannskapet ta stilling til forprosjektet for Kolbotn svømmehall som skal bygges kombinert med boliger på den aktuelle tomten (feltet BT3 i sentrumsplanen). 

Det er også bestemt at nabotomten sør for Generasjonsparken (feltet BT4), som skal utvikles til enda flere boliger, skal ses på samlet i detaljreguleringen.

Oppegård Avis har tidligere skrevet at Generasjonsparken med pumptrackbanen og de andre anleggene skal flyttes til den kommunale tomten på Tangen.

Selger svømmehall som motytelse

I sin innstilling til formannskapet anbefaler rådmannen at tomten legges ut for salg med Kolbotn svømmehall som motytelse.

Kommunen blir byggherre og tiltakshaver i planlegging, anskaffelse og gjennomføring av prosjektet.

"Med bakgrunn i de undersøkelsene som er gjort og de opplysningene som er innhentet, vurderer rådmannen at både risikoen for økonomi og leveringstidspunkt til å være mindre ved å gjennomføre uteanlegget i egen regi", skriver kommunalsjef Ellen Wibe og rådmann Lars Henrik Bøhler i begrunnelsen.

111 millioner vs. 61,5 milloner

Hovedbassenget blir på 21x25 meter og skal ha åtte baner.

Kostnadsrammen for Kolbotn svømmehall er på 284 millioner kroner (brutto) hvorav kommunens andel blir på 111 millioner kroner (netto). Bidraget fra tomten er anslått til å være 100-120 millioner kroner. Resten skal dekkes av spillemidler og momskompensasjon.

En enkel svømmehall uten tilleggsfunksjoner på Sofiemyr, ifølge estimatet fra mars 2017, ville koste kommunen 61,5 millioner kroner (netto).

«Plasseringen i Kolbotn sentrum er velegnet blant annet som følge av kollektivknutepunktene for togtrafikk og bussforbindelser. Svømmehallen vurderes til å gi Kolbotn sentrum en attraksjon så vel for kulturtilbudene ved Kolben som for forretningene, kafeer og restauranter», ifølge behovsanalysen utarbeidet av Sweco Norge for kommunen.

Behovsanalysen er et hoveddokument i forprosjektet og dokumenterer at Oppegård kommune har et stort behov for svømmehall for både idrettens del, skolesvømmingen og allmennheten.

Les også: Skole + idrettshall = sant

Flyttende badebasseng

Rådmannen anbefaler også at det flytende badebassenget som er planlagt på Kolbotnvannet, tas ut av svømmehallprosjektet.

Rådmannen vil komme tilbake med konkret forslag og kostnadskalkyle i egen sak.

Ifølge kommunen er det uklarheter rundt eierskap og rettigheter for Kolbotnvannet, og ikke minst hvilke reguleringsbestemmelser som gjøres gjeldende.

"Når kommunen først planlegger å plassere et anlegg ute på vannet kan det bli nødvendig å gjennomføre en offentlig prosess for å avklare de nevnte forhold og andre interesser knyttet til det", står det i saksfremlegget.

Én leverandør av flytende uteanlegg i Norge

"Beste pris på svømmehall er ikke nødvendigvis beste pris på det flytende anlegget. Her vil vi kunne måtte velge en tilbyder som har dyrere løsning på ett av anleggene fordi de har best totalsum", skriver kommunalsjef Ellen Wibe og rådmann Lars Henrik Bøhler i saksfremlegget.

De skriver at basert på kommunens markedsundersøkelse er det kun én leverandør av flytende uteanlegg på markedet i Norge, og tilbydere er prisgitt at de både ønsker å være underleverandør, og at kjøper får god pris.

"Leverandøren selv har gitt uttrykk for at de foretrekker kontrakt direkte med kommunen. Kommunen har trolig bedre forhandlingskort, da vi kan velge å ikke kjøpe løsningen, men om det er en del av hovedanskaffelsen så må kommunen velge løsningen og leverandøren", skriver Wibe og Bøhler.

Leverandøren, ifølge kommunen, er et relativt lite selskap så om kjøper skal ha garantitid på et anlegg fra en liten leverandør, må det legges inn en kostnad for konkursrisiko hos underleverandør.

Vanskelige grunnforhold med kvikkleire på tomten

Det er foretatt grunnundersøkelser på den aktuelle tomten i flere perioder, den eldste fra 1936 relatert til NSBs utbygging. Den siste grunnundersøkelsen var i juni 2017 da kloakklekkasjen fra Kolben ble avdekket.

Konklusjonene fra den siste grunnundersøkelsen er i tråd med undersøkelser fra tidligere år, ifølge forprosjektet til Sweco.

Rapportene beskriver tomten blant annet slik: «Løsmassene i området er i hovedsak klassifisert som fyllmasser over havavsatt tynn leire. Utførte grunnundersøkelser viser hovedsakelig fyllmasser av leire med mye organisk innhold (stedvis matjord) over leire. Fjell ligger ca. 1-18 meter under terreng. Det er sterk antydning til sprøbrudd-/kvikkleire i reguleringsområdet».

«Grunnen er uegnet til direkte grunnfundamentering. Grunnen må masseutskiftes ved direkte grunnfundamentering. Alternativt må byggene peles. Det kan komme krav til erosjonssikring av sjøkanten. Det kan være behov for kalksement-forsterking av grunnen før eventuelt utgraving, samt etablere avbøtingsplaner for grunnvannssenking i området», står det i rapportene.

Kostnader til fundamentering

I forprosjektets kalkyle er det regnet ut i fra at det er fjell i dagen i nordøstre del av tomten. Der må byggegropen sprenges ut, ifølge førprosjektet.

"Der det ellers på tomten er 1-18 meter ned til fjell er det beregnet kalksementpeler, stålspunting av byggegropen, utgraving og transport, stålkjernepeler til fjell med 400 millimeter tykk betongfundamentplate over pelehodene. Denne fundamenteringen er en vesentlig kostnad i kalkylen med en fordeling mellom svømmehall og boligdelen. Det forutsettes at kjøper gjennomfører supplerende undersøkelse for å kartlegge fjellformasjon og analysere prøver for å finne parametere for kvaliteten på leira", står det i forprosjektet.

Les også: Planlegger folkebad i sentrum