Planlegger 255 nye boliger i Skrenten og Skiveien

Den nye områdereguleringen for Skiveien og Skrenten, som avklarer rammene for fremtidig arealbruk av dette området, ble vedtatt i kommunestyret mandag denne uken.

Planområdet er nå mindre enn i høringsutkastet for den såkalte sentrumsplanen (se faktaboksen i saken). Kirkeveien 9 – 13 og Furliveien 1 og 3, samt tidligere felt B 8 som innebar en mulighet til å bygge på eksisterende leilighetsbygg i Nordre Skrenten 4, er tatt ut av planområdet.

Les også: Store boligplaner på Skrenten

Visjonen for prosjektet

"For den som kommer via Skiveien vil krysset mot Kolbotnveien med ny plassdannelse og bebyggelse være første møte med Kolbotn. Dette krysset blir den nye byporten til Kolbotn", står det i områdereguleringen.

Videre står det at bebyggelsen skal trekkes fram til fortauet på en bymessig måte, slik at Skiveien inn mot Kolbotn får gatepreg istedenfor landevei. Fasadene langs gaten åpner seg og henvender seg mot gaterommet.

Planen tilrettelegger for en kombinasjon av nye boliger (terrasseleiligheter, rekkehus og små leiligheter på minst 35 kvadtratmeter i areal) og supplerende handel.

Planforslaget tilrettelegger også for åpning av Augestadbekken, som ligger langs Skiveien, og overvannsledninger i Skrenten.

255 boliger fordelt på blokker og rekkehus

Det tilrettelegges for 255 nye boliger som skal grupperes på nord- og sørsiden av krysset.

Oppegård Avis har tidligere skrevet om at fortettingsområdene i Kolbotn sentrum har en langt høyere gjennomsnittsalder enn kommunen som helhet. Hele 47 prosent av befolkningen i disse områdene er over 67 år, sammenlignet med 17 prosent for hele kommunen. Kun 7,5 prosent er under 22 år, sammenlignet med ca 26 prosent for hele kommunen.

Om lag 75 prosent av de nye boligene i Skiveien og Skrenten vil være typiske familieboliger, ifølge områdereguleringen.

Det skal etableres et byrom/et torg som binder sammen Kolbotnveien som handlegate, fotgjengerkryssing i Skiveien og turvei, ramper, trapper og grønne terrasser i Skrenten og Hellerastenområdet.

Det påpekes også at det har vært viktig å tilrettelegge for ny bebyggelse som har gode solforhold, som kan utnytte passiv soloppvarming, ligger skjermet for vær og vind og samtidig begrense det forhold at tett bebyggelse skyggelegger for hverandre.

Terrasseblokker opp mot seks etasjer

I kommueplanen ligger en høydebegrensning på fem etasjer som har vært førende for utformingen av vedtatt områdeplan for sentrum. I Skrenten er det tilrettelagt for boliger opp mot seks etasjer.

Total utnyttelse er på 28.500 kvadratmeter hvorav nye boliger utgjør 90 prosent. Det er også avsatt  7.700 kvadratmeter til felles private oppholdsarealer på bakkeplan eller lokk.

I Skrenten tilrettelegges det for en sammenhengende tett bebyggelse i form av terrasseblokker med 100 terrasseleiligheter på fire til seks etasjer (i felt B1 og B2), og 50 rekkehus.

Rekkehusene planlegges med tre eller flere selvstendige boenheter bygd i en sammenhengende rekke med felles skillevegg mellom de enkelte boenhetene.

Terrasseboligene blir liggende trappevis med grønne terrasser over hverandre.

Hengende hager og terrassehus er begrep som er benyttet for å beskrive intensjonen for utforming av bebyggelsen i de bratte skråningene.

I området mellom Granåsbakken og Kirkeveien skal det være rekkehus på maks tre etasjer pluss en høy første etasje.

Alle nye boliger får atkomst via krysset Skiveien-Kolbotnveien til felles p-hus. Det skal anlegges heis og trappeatkomster fra p - hus til boligene.

Boligene sør for krysset er gruppert i en u - form, hvor lavere boligbebyggelse ut mot krysset, skjermer for felles uteoppholdsareal og høyere terrasseboliger innenfor. Byboligene ut mot Skiveien kan med fordel bygges med svalgangsløsninger slik at d e blir gjennomgående leiligheter.

Illustrasjonsplanen viser et begrenset antall byboliger nord for krysset. Disse er gruppert og formet slik at bebyggelsen skjermer for støy og innsyn. Boligene ligger mellom to rundkjøringer og en tunnelåpning i rød og gul støysone.

Støy og luftforurensning gjør det usikkert om det kan anbefales boliger her. Mer konkrete studier i detaljregulering vil vise om det er tilrådelig med boliger i dette området.

Begrenset parkeringsmuligheter

Alle felt får hovedatkomst via felles p - hus under og bak forretningsbygget.

For å redusere bruken av privatbil er parkeringsdekningen begrenset til 0,8-1,2 p-plasser per bolig i blokkbebyggelse og 1,2-1,5 p-plasser for rekkehus. Til sammen skal det tilrettelegges for 254 til 351 p-plasser hvorav 30 p-plasser er avsatt til næringsdelen og resten til boligene.

Boligbebyggelsen skal være tett på sentrum, som sammenfatter kommunes mål om at alle som bor i, eller bruker Kolbotn sentrum enkelt skal kunne gå, sykle eller reise kollektivt i , og til og fra Kolbotn sentrum.

Samtidig er det viktig å påpeke at andelen som bruker sykkel som transportmiddel i Oppegård er 4 prosent. Kommunen har satt et mål om at andelen skal dobles til 8 prosent i 2019.

Ny dagligvare og Jernia langs Skiveien

Mot Skiveien er det planlagt handel på bakkeplan pluss leiligheter i tre etasjer over.

Nye forretninger i Skiveien vil erstatte dagens bensinstasjon, Kolbotn Klær, begravelsebyrået og øvrige butikker. Bensinstasjonen planlegges flyttet.

Kolbotn Klær har foreløpig planer om å flytte forretningen inn i Kolbotnveien når Jernia flytter ut i Skiveien sammen med en større matvareforretning. Disse butikkene vil være konkurenter, men samtidig et supplement til sentrumshandelen.

Forretningsarealet i Skiveien skal utvides fra dagens 2.000 til 3.000 kvadratmeter. Det skal etableres bare to forretninger; en dagligvarebutikk på maks 2.000 kvadratmeter og en supplerende handelsforretning av typen Jernia på maks 1.000 kvadratmeter.

I illustrasjonsplanen er dagligvarebutikken lagt lengst mot nord. Innganger til forretninger planlegges lagt til torget.

Felles oppholdsarealer for boligene anlegges på taket av forretningsbygg og felles p - kjeller.

Skolevei

Planområdet inngår i to skolekretser: Hellerasten og Ingieråsen ungdomsskole og Kolbotn og Tårnåsen barneskole.

Elever bosatt i Skrentenområdet som skal til Tårnåsen skole har et gangveisystem som leder opp til Heller asten skole og derfra i gangbru over Valhallaveien.

Elever som skal til Kolbotn skole eller Ingieråsen ungdoms skole må krysse Skiveien.

Brukte gamle trafikktall

I områdereguleringen ble det brukt trafikktall fra 2015 for å beskrive trafikkforhold og trafikksikkerhet.

Hovedtyngden av gjennomgangstrafikken i Kolbotn går langs Skiveien med trafikkmengder opp mot 14.000 ÅDT (red. anm.: ÅDT, årsdøgntrafikk, er et gjennomsnittstall for daglig trafikkmengde).

Gjennomgangstrafikken fordeler seg langs Skiveien (5.200 ÅDT), via Rikåstunnelen (8.200 ÅDT ), og via fylkesveien 127 og Ingiertunnelen (3.500 ÅDT). Kollbotnveien er stengt for gjennomgangstrafikk men har likevell betydelige trafikkmengder inn mot stasjonen (6.000 ÅDT).

Statens vegvesens vegdatabank (NVDB) viser i sitt registrerte personskadeulykker i trafikken i perioden 2005 - 2015 at det har skjedd åtte ulykker innenfor plan- og influensområdet de siste ti årene.

Situasjonen i dag

Planområdet består i dag av 14 eneboliger og kommunale rus - og pyskatriboliger i Skiveien 51. Kommunen ønsker å opprettholde dagens bruk av eiendommen og ser på mulighet for å utvide tilbudet, som skal fungere som bofellesskap med døgnbemanning. Områdereguleringen legger til rette for noe utvidelse av tilbudet til samme brukergruppe.

Ubebygde deler av Skrenten svært bratt og lite tilgjengelig.

Området eies av et firma, privatpersoner, sameie, borettslag og kommunen.

Næringsvirksomheten langs Skiveien består av en bensinstasjon, Kolbotn klær, Kolbotn gull og sølv og Jølstad begravelsesbyrå som de litt større store aktørene. I tillegg er det flere enkeltmannsforetak som er etablert i næringsbygg og boliger i området: Yelahow taxi, 3T-Engros, Gyldenfjord gulvsliping, Helseøkonomisk analyse, Nina Alexandersen Consulting.

Kolbotn kirke på kirkebakken utgjør et viktig landemerke i planområdet. Den middelalderinspirerte langkirken i stein ble tegnet av Olav Olson, og ble innviet i 1932.

Les mer om saken i papirutgaven til Oppegård Avis torsdag 29. november.

 Les også: Foreslår gangbro over rundkjøringen