– Huset mitt er nå som et fengsel for meg

– Med støtten fra innbyggerne ser vi mye håp i denne saken, sier Roya Mehrizadeh.

I drøye åtte år har hun bodd med sin mann og deres sønn i en enebolig i Båtsleppa 1, som ligger på vestsiden av Veslebukta i nordenden av Kolbotnvannet.

Familien kjøpte tomten i 2009 for 1,9 millioner kroner for å bygge et drømmehus. I 2013 stod huset ferdig og året etter fikk det et påbygg. Ifølge familien kan de dokumentere at huset med påbygget har kostet dem 10,5 millioner kroner.

Tre år senere dukket det opp noe uventet da tidligere Oppegård kommune vedtok områderegulering for området de bor i. Det aktuelle utbyggingsfeltet, som fikk navnet B3 (Kantorveien-Båtsleppa), skulle utvikles helhetlig, ifølge vedtaket fra 2017. Og så kom utbyggerne på banen.

– Nabohuset vårt (Båtsleppa 3) er også nyoppført, bare ett år før vårt hus. Verken vi eller naboene våre visste noe om disse utbyggingsplanene, sier Roya Mehrizadeh.

13 boliger skulle rives

I 2018 kom utbyggeren, KTV Prosjekt AS (Bonum), med et planforslag for detaljregulering av B3.

Totalt 13 eneboliger og tomannsboliger skulle erstattes med 86 nye boliger, ifølge det planforslaget fra Bonum.

I det samme planforslaget foreslo utbyggeren å realisere dette prosjektet i to utbyggingstrinn (to faser) istedenfor det opprinnelige kravet om en samlet, helhetlig utbygging av begge feltene i ett byggetrinn.

Mulighet for å splitte prosjektet i to faser og flere andre avvik fra områdereguleringen ble vedtatt sommeren 2018.

Rekkehus på fire etasjer som nabo

Kun fire av de totalt 13 eneboligene/tomannsboligene i B3-feltet skulle rives i forbindelse med første byggetrinn. Og det er kun rekkehusområdet med 22 nye boliger som skulle bygges ut i fase én, mens de 64 resterende boenhetene (fordelt på både rekkehus og leiligheter) skulle realiseres i fase to.

– Vi skulle få et stort, høyt bygg på fire etasjer over bakkenivået som vår nærmeste nabo. Dette bygget skulle oppføres i første byggetrinn, med totalt åtte "duplex rekkehus" (fire rekkehus på fire etasjer med to leiligheter over to plan i hvert bygg) og et garasjeanlegg i kjelleren. De store rekkehusene skulle oppføres rett ved siden av huset vårt, på tomten til vår nærmeste nabo i Kantorveien 13, som solgte huset til utbyggeren i 2018. Innkjørselen til garasjeanlegget til alle de 22 nye boligene som skulle bygges ut i fase én, er tegnet rett bak gjerdet vårt, fire meter unna vestsiden av huset vårt, sier Mehrizadeh.

Splitter nytt forslag i juni

Det største sjokket kom imidlertid i sommer da det dukket opp et nytt planforslag til detaljregulering for Kantorveien-Båtsleppa. Forslaget ble lagt ut til førstegangsbehandling i utvalget for areal, klima og byggesak den 15. juni.

– Vi ble ikke varslet om dette i det hele tatt, så det kom som et sjokk. Siden den gang har jeg hatt store helsemessige problemer med mye uro og søvnløse netter, sier Roya.

Hun påpeker at utbyggeren har gjort store endringer i planen, og disse vil føre til dramatiske konsekvenser for familien. Tidligere forslag var

– Ifølge den forrige planen skulle det bygges duplex-rekkehus vis-a-vis vårt hus. Det var foreslått en lavere bebyggelse med åtte leiligheter, og uten vinduer eller terrasser mot vår bolig. Den nye planen viser fireetasjers bygning med 14 leiligheter, og glassfasader, verandaer og mange vinduer som gir fullt innsyn til vår stua, kjøkken, uteområdet, soverommene på andre etasje og takterrassen. Dette er i tillegg til et garasjeanlegg med plass av 30 biler og innkjøring rett langs vårt hus.

Hun mener utbyggeren bør gi dem en kompensasjon på det de taper av eiendomsverdien som følge av dette.

– Den nye planen tar på ingen måte hensyn til vårt hjem, men ødelegger det og det er urimelig at vi skal ta kostnaden, sier Roya.

Høringsfrist 10. september

I slutten av juni ble det nye planforslaget lagt ut på høring, med høringsfrist innen 10. september.

– Den nye planen ligger nå ute på høring. Flere av medlemmene i det politiske utvalget var tidligere i sommer på befaring hos oss. Jeg hadde besøk av representanter fra Ap, H, V, Sp, SV, FRP, Rødt og MDG, og har kontaktet utbyggeren, men vi er usikre på å få hjelp fra dem. Vi håper derfor at naboer og flere andre innbyggere kan støtte oss og sende høringssvar til kommunen innen 10. september, som er høringsfristen, sier Roya.

Hun påpeker at det aktuelle området skulle bygges ut i to felt, men ifølge kommunedirektørens forslag til detaljreguleringen, skal småhusbebyggelsen i det ene feltet beholdes mens det andre feltet skal bygges ut.

– De andre naboene blir derfor påvirket i veldig lite grad. For dem er denne endringen positivt, etter en lang kamp mot kommunen i flere år, så vi frykter at vi får ingen høringssvar, sier Mehrizadeh.

Fire uker med konstant støy

Like sør for boligen til familien til Mehrizadeh bygges det nå flere rekkehus med 100 nye leiligheter (prosjektet Kantorbekken Terrasse). Da et nytt vann- og avløpsnett skulle etableres der i sommer, pågikk anleggsarbeidene med mye pigging i fjell i fire uker.

– Støyen var konstant, fra klokken 07:00 til 17:00. Det var et mareritt. Jeg prøvde å holde ut, men følte meg hjelpeløs. Det var uforståelig at verken kommunen eller entreprenøren ville gjøre noe for å hjelpe oss som var de nærmeste naboene og som var direkte påvirket av dette, sier Roya.

Ifølge henne sendte også seksjonseierne i Jordbærsletta 3 og 5 (deler av Jordbærsletta Studio Boligsameie) klage på støyen etter at mange av beboere der har fått psykiske problemer som følge av dette.

– Selv har jeg slitt med søvnløsheten siden februar 2018 da utbyggeren begynte med oppkjøp av boligene i området. Jeg har hatt pustevansker og psykiske plager siden den gang, sier Roya.

– Da de drev med anleggsarbeidene i sommer, var mange av naboene på hytta. Jeg kunne ikke reise på ferie etter å ha betalt 20.000 kroner til advokaten for å kunne hjelpe meg med denne saken, sier hun.

– Huset mitt er nå som et fengsel for meg. Jeg følger meg helt utkjørt, sier Roya.

Takker for støtteaksjonen

En av innbyggerne fra Solbråtan, Karen L. F. Lind, har engasjert seg i saken for å hjelpe familien.

Lind kontaktet utbygger, kommunen og underentreprenøren (Strukta). Det førte til at prosjektlederen i Strukta viste forståelse og tok initiativ til å kompensere for støyen familien hadde vært utsatt for i sommer.

– Takket være Karen fikk vi tre hotellovernattinger på The Well Hotel, hvor entreprenøren betalte over 9.000 kroner. I tillegg til dette startet Karen en støtteaksjon på Facebook, sier Roya, og takker Karen for hjelpen og støtten.

Støtteaksjonen "Støtt familien og deres hjem i Båtsleppa 1" ble opprettet på underskrift.no den 5. august, og er adressert til både utbyggeren og kommunen. Per i dag har den blitt signert av 339 mennesker.

– Hvorfor har du engasjert deg i saken?

– Jeg tenker det ikke er greit at familien skal ta kostnaden for et tap som påføres av kommunen (reguleringsplanen) og utbyggeren. De har ikke tatt hensyn til familiens bolig, det er snakk om en total forringelse av deres hjem. Vi kan ikke ha et lokalsamfunn som behandler innbyggere på den måten. Utbyggeren, kommunen eller politikerne må ta ansvar og finne en løsning for familien, sier Lind.

Byggestart i 2022

– Vi håper på at kommunen og utbyggeren tar ansvar: Enten ved å bygge boliger (rekkehus), som tilpasser seg høyden på vår enebolig og øvrig småhusbebyggelse i området, eller ved at Bonum eller kommunen kompenserer for den totale forringelsen av vårt hjem og kjøper oss ut av Båtsleppa 1 før byggearbeidene starter, sier Roya.

Hun er veldig bekymret for byggeperioden, som mest sannsynlig vil starte i det første halvåret 2022 og pågå i cirka to år.

Familien sier at det beste for dem hadde vært å flytte ut til et annet sted så snart som mulig. Samtidig forutsetter de at utbyggeren dekker utgiftene i forbindelse med dette.

– De må skaffe oss en bolig med tilsvarende standard. Jeg klarer ikke å bo her i to år mens byggingen av nabofeltet pågår for fullt.

– Har dere vurdert å selge boligen?

– Utbyggeren har gitt oss et tilbud som er 50 prosent lavere enn det som er markedsverdien for eiendommen vår (15 millioner kroner), og med en forutsetning om at alle de elleve naboene er villig til å selge husene sine samtidig. Dette er helt uaktuelt og ikke realistisk, sier Roya.