Den store byggebløffen

Fordi boligvekst og bygging påvirker trafikk, støy, forurensing, tap av grønne lunger, biologisk mangfold og 100-meterskoger, samt fører til kostnader med skoler, barnehager og sykehjem, må vi spørre: Finnes det folk i Oppegård som ikke har noe sted å bo? Sover de under broer eller i telt? Hvor kommer da denne befolkningsveksten ifra?

I Kommuneplanens dokument Dimensjonering av vekst og rammer for utbygging skriver rådmann Bøler til ordfører Sjøvold: "Befolkningsframskrivingen tar utgangspunkt i at det bygges ca. 500 boliger per år i Nordre Follo".

Befolkningsveksten er altså et resultat av det antall boliger vi bygger. Argumentasjonen til Bøler er å snu problemet på hodet.

Utgangspunktet må være: Hva slags kommune skal vi være og hvem bygger vi for? Hvor mange boliger trenger vi da og hvorfor?

Vekst fører til kostnader

På direkte spørsmål under høringsrunden den 15. november, svarer varaordfører Pettersen (H) at vi trenger skatteinntektene fra nye innbyggere. Derfor bygger vi. Han sier videre at vekst fører til en budsjettbelastning (les: Høyere utgifter).

Hvorfor kan ikke Oppegård kommune si det som det er; Vi må bygge for å finansiere kostandene vi pådrar oss med all boligbyggingen.

I samme møte sier Pettersen: "Oslo vokser ut over sine grenser, vi må ta vår andel".

Hvorfor det? Og hva er vår andel? Skal vi i Oppegård løse Oslo-politikernes vekstproblemer? Hvorfor kan ikke Drammen, Skedsmo eller Moss ta denne veksten? De gjør det mer enn gjerne.

Dessuten, da jeg flyttet hit på begynnelsen av 1980-tallet, hadde kommunen 16.000 innbyggere. I dag har vi ca. 28.000. Nesten en dobling. Oppegård har for lengst tatt sin del av veksten. Og fått ulempene med trafikk og tap av grønne lunger. Veksten har ikke lønt seg.

Veksten er hjemmelaget

Blant de mange vikarierende motivene for vekst, får vi også dette (fra Bøler til Sjøvold):

"Jernbanesatsingen vil øke vår attraktivitet som bostedskommune, og understøtter at kommunen legger opp til en vekst og et utbyggingsmønster som bygger opp om denne samferdselsinvesteringen".

Oversatt: Oppegård må bygge høyt og bredt for at NSB ikke skal kjøre med halvfulle vogner. Nei, vi MÅ ikke bygge for å «takle veksten».

Det er omvendt: Veksten er hjemmelaget, gjennom ekspansiv byggeaktivitet. Til tross for at Statistisk Sentralbyrå (26.6 2018) sier at befolkningsveksten vil avta.

Demokratisk underskudd

Kommuneplanen 2019–2030 bør kjøres gjennom makuleringsmaskinen (OBS! Pass fingrene).

Skal de som bor her ha reelle valg om hvordan det skal se ut, bør planleggerne presentere ulike scenarier (planalternativer).

Først når vi kan se mulighetene (Scenario A – By, Scenario B – Tettsted, Scenario C – Som i dag), har vi et valg.

Det handler altså om demokratisk medvirkning som utgangspunkt. Ikke som nå, der en håndfull politikere og planleggere legger føringer. Som at vi skal bli 70.000 innbyggere. For disse føringene, det ligger i ordet, blir førende for videre arbeid. Resten er sandpåstrøing.

Summa sumarum er utkastet til Kommuneplan og boligbygging feilaktig styrt av en konstruert befolkningsvekst til 70.000 innbyggere. Dette påvirker trafikk, støy, fortetting, estetikk, møterom, følelsen av lokal identitet og livskvalitet.

Veksten er alle problemenes mor.

Les også: – Ikke splitt Østli-elevene