Fra grøft til gourmet

VIsste du at du bare rett utenfor stuevinduet ditt har de deiligste delikatesser - og at de er helt gratis? 

På en liten spasertur rundt rådhuset viser hun oss en mengde av spiselige vekster, blant annet løvetann, russekål, forglemmegei, tunbalderbrå, vassarve, kratthumleblom, brennesle, hundekjeks, marikåpe, kløver, hestehov, gjetertaske, ryllik og til og med burot.

– Naturen i Oppegård og omegn er full av spiselige planter og bær. Du kan spise mange flere av dem enn du tror, og det er sunt, godt, vakkert, kortreist, økologisk og helt gratis, sier Grøntvedt Railo.

PS! Saken fortsetter under bildet!

Har skrevet bok

Grøntvedt Railo er forfatter og erfaren sanker, og har skrevet boken  «Norges spiselige planter og bær». 

– Her finner du en oversikt over Norges 100 beste blomster, blader, røtter og bær som er sterkt etterspurt av gourmetrestaurantene. Mange av bildene i boken er tatt på Kolbotn, Greverud og Ingierstrand, avslører Grøntvedt Railo.

Les også: Lag Kakekrigen-Julies fantastiske kake

Ifølge henne har hun alltid vært interessert i friluftsliv og mat, og syntes det var gøy å plukke sopp og smake på bær og planter, men interessen for sanking tok ordentlig av for ti år siden.

PS! Saken fortsetter under bildet!

Avkrefter mytene

Sammen med medforfatter Edle Catharina Norman, som trolig er den eneste profesjonelle sankeren i Norge og som lever av å levere ville vekster til Oslos topprestauranter, oppdaget Grøntvedt Railo raskt at det var mye likt i norsk nyttevekstlitteratur.

De fant også flere eksempler på at utenlandske bøker omtalte spiselige vekster som i Norge var opplyst å være uspiselige eller giftige.

– Vi ønsket å presentere noen av de plantene der mytene om uspiselighet viste seg å ikke stemme. Målet vårt var å inspirere både nybegynnere og de erfarne sankerne til å bruke nye planter, og flere deler av planten, på nye måter, sier forfatteren.

Les også: Bygg drømmehagen

I boken skriver de også om hvordan du kan holde plantene friske lenge, hvor du har lov til å plukke dem og hvordan du kan unngå giftige planter. Ikke minst finner du grunnoppskrifter på supper, pesto og mye mer, og en rekke tips om hvordan plantene kan brukes, sier hun om boken sin, som lenge lå på topplistene i 2015.

PS! Saken fortsetter under bildet!

Gode råd

Dermed er det bare å gå ut og sanke. Det er imidlertid noen gode råd du bør ta med deg på veien!

• Spis bare planter du kjenner, og som du vet er spiselige.
• Unngå planter som er angrepet av sykdommer, og som utsettes for mye forurensning eller sprøytemidler.
• Ikke overdriv bruken av noen få arter.
• Gravide, ammende, barn og folk med spesielle helseforhold bør være spesielt forsiktige.

PS! Saken fortsetter under bildet!

Sjekk dette! Her er en gratis oppskrift

Det er faktisk en svært god kake du kan lage med planter og andre vekster du kan finne rundt i naturen i Oppegård, blant annet pavlova med lavendelkrem 

Oppekriften er laget av forfatter Sofie Grøntvedt Railo.

Kaken «Pavlova» er oppkalt etter den russiske ballett-danserinnen Anna Pavlova. Kaken er florlett, sprø og smelter i munnen. Prøv den gjerne med lavendelkrem, hegg, fiol, gjøksyre og syriner. Her er oppskriften og fremgangsmetoden!

1. Lag en marengsbunn og  pikekyss.

2. En time før servering pisker du krem med litt sukker og ønsket ”krydder”, for eksempel lavendel, rosenvann eller sitronskall. Sett kjølig så smaken får utvikle seg. OBS! Smaken blir kraftigere når kremen får stå, så ikke overdriv smakssettingen til å begynne med.

3. Like før servering fordeler du kremen over en marengsbunn som du har laget på forhånd. Pynt med pikekyss, blomster, bær og små unge blader etter egen smak, for eksempel fioler, stemorsblomblomster, syriner, roser, murtorskemunn, korsknapp og rognskudd.

4. Hvis kaken skal serveres sammen med mange andre søte kaker og desserter, er det ekstra forfriskende å blande inn litt mer syrlige planter som småsyre eller gjøkesyre i garnityret.

PS! Denne saken ble publisert første gang i Oppegård Avis sommeren 2015!