Årets første blåveis?

Ankomsten av årets første vårblomster er alltid en begivenhet, og gir gode vibber for en deilig årstid. 

I forrige uke fikk vi innrapportert årets første hestehov fra vår leser Ellen Weyergang-Nilsen. Nå har også årets første blåveisbilde kommet inn!

Det er vår leser Elin Slenes som har sendt oss dette nydelige bildet. 

– Skjør, men tøff, og så uendelig vakker. Like sammensatt som våren. Jeg fant den i skogen under et lag med sne, skriver hun til oss. 

Les også: Hestehoven er her!

Vi takker for dette vakre bildet. Det er nok en viss mulighet for å finne flere av disse vakre blomstene i tiden som kommer. 

På værvarselet, som Oppegård Avis får levert fra yr.no, er det vårlige temperaturer og varsler for de neste dagene, med solskinn og opp mot tolv til fjorten grader!

Fortsett å sende oss dine vårbilder! Bruk adresse tips@oavis.no!

Fakta om blåveisen

• Blåveis (Hepatica nobilis) (dansk: blå anemone, svensk: blåsippa) er en flerårig urt i soleiefamilien. Den har karakteristiske, leverformede, vintergrønne blader og blå blomster i april – mai. Planten blir ca. 10 cm høy.
• Blåveisen er utbredt i Europa nord til Skandinavia og Finland, og sør til Appenninene og Pyreneene. Den mangler i Vest-Frankrike og på De britiske øyer. Blåveisen vokser på tørr og kalkrik grunn i løvskog eller barskog. På disse vokseplassene viser ingen andre blomster seg før blåveisen. Allerede under snøsmeltingen begynner den å åpne sine mørkeblå kronblader.
• I Norge er blåveisen vanligst på Østlandet, Sørlandet og i Trøndelag, men planten finnes også i Ryfylke, Hardanger og ved Bodø.
• Slektsnavnet Hepatica viser til det latinske ordet for lever (hepar), mens artsepitetet, nobilis, betyr «edel». Ettersom bladene er leverformede, er planten, i samsvar med signaturlæren, blitt brukt mot leversykdommer.
• Etter blomstringen ligger stengelen bøyd mot jorden, og småfruktene (nøttene) blir liggende i morplantens nærhet. De spres ved hjelp av maur (en myrmekofil plante).
• Blåveis dyrkes i hager, både den arten som vokser vill i Norge, og ungarsk blåveis (Hepatica transsilvanica). Den sistnevnte arten stammer fra Karpatene og Transilvania, og har en kraftigere vekst.
• Slekten Hepatica finnes i alle de tre store lauvskogområdene på den nordlige halvkule. De østasiatiske formene regnes som regel som varieteter av H. nobilis: var. japonica i Japan, og var. asiatica på fastlandet. I det østlige Nord-Amerika vokser H. acutiloba og H. americana.
• Blåveis er fylkesblomsten til Akershus fylke. Det er også kommuneblomsten til Inderøy kommune og Moss kommune.

Kilde: Wikipedia