En frosk i Oppegård

Lorelou Desjardins (38) har bodd i syv ulike land, hvorav i Norge siden 2010, men er opprinnelig fra Marseille i Sør-Frankrike. Hun jobber til daglig i Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) og har fokus på plastforurensing, men har utdannelse innen jus og asiatiske språk.

– Jeg har alltid vært fascinert av Asia, og har lært indonesisk og malaysisk. Jeg bodde også i Jakarta i Indonesia i noen år, sier 38-åringen.

I desember flyttet Desjardins med sin norsk-rumenske mann og deres tre barn til Greverud, og de storkoser seg i bygda.

Blogger

Helt siden Lorelou kom til Norge for tolv år siden har hun prøvd å bli integrert, og hun har lyktes med det, selv om det ikke har vært så enkelt som følge av kulturforskjellene.

– Jeg merker det godt når jeg er i Frankrike. Da føler jeg meg veldig norsk. Noen ganger føler jeg meg veldig fransk. Jeg har også en fransk aksent som ikke kommer til å bli borte, og det gjør ikke noe, sier S38-åringen, som har både fransk og norsk statsborgerskap.

Som flerkulturell har hun observert mye og skrevet om det norske samfunnet i flere år. Noen av de mest spennende observasjonene hun har gjort kan du lese om i hennes blogg, «A Frog in the Fjord» på Afroginthefjord.com, hvor hun skriver humoristisk om livet som norsk innvandrer.

– Bloggen min er på engelsk og handler om de ulike raritetene hos nordmenn. Gjennom bloggen prøver jeg å vise de andre utlendingene at det er mulig å bli integrert i Norge, selv om vi føler oss latterlige underveis, sier Desjardins.

Navnet til bloggen er ikke tilfeldig valgt, og spiller på at en norsk fjord ikke er et naturlig miljø for en frosk, et stereotypisk symbol for franskmenn (selv om hun aldri har spist froskelår), som hun sammenligner seg med.

Skrev to bøker

38-åringen har også rukket å gi ut to bøker som også handler om hennes forsøk på å bli norsk, om integrering og humor i kulturforskjellene.

Etter debuten i 2017 med «En frosk i fjorden – kunsten å bli norsk» med Cappelen Damm, kom Desjardins i fjor med den engelske versjonen av boken, «A frog in the fjord», og hun har planer om å oversette boken til fransk i tillegg.

I boken blir vi med på hennes reise gjennom det første året i Norge. Gjennom morsomme historier forteller hun om sitt møte med nordmenn og norske vaner. Hun tar norskkurs, drar på hyttetur, lærer å gå på ski, feirer 17. mai, går på julebord, forsøker å finne kjærligheten og ha det koselig. Mens hun lærer stadig mer av det nye språket, reiser hun rundt i Norge og opplever nordlys, hundesledekjøring, sjekking på byen, harrytur til Sverige og mye annet.

– Da jeg debuterte som forfatter i 2017, fikk boken min mye omtale i norsk media, men også i det amerikanske Forbes, som omtalte den som én av de mest avslørende bøkene om ekte Skandinavia. Jeg var også invitert til NRKs Lindmo og gjestet programmet sammen med Jonas Gahr Støre, sier forfatteren.

Fast spaltist i VG

Desjardins er også opptatt av dagsaktuelle temaer. I 2020 skrev hun en kronikk i NRK Ytring om karantenepolitikken under pandemien.

Siden 2014 har den norsk-franske kvinnen også vært en fast spaltist i VG hvor hun skriver kronikker om norsk kultur og humor, men hun sitter ikke stille hvis hun har noe annet på hjertet. 38-åringen skriver også om fransk politikk. Nylig har hun skrevet om hvordan krigen i Ukraina påvirker valgkampen i hennes eget hjemland.

I tillegg er Desjardins opptatt av matkultur og prøver å lære barna om riktig kosthold.

– Jeg er veldig matinteressert og lager mye mat fra norske råvarer. Barna mine får alltid varm mat i matpakken. Jeg er også veldig interessert i norsk ost, men liker ikke de milde typene, sier hun.

Mange uskrevne regler

Desjardins opplever at nordmenn har mange uskrevne regler som virker litt strenge for henne.

– Hvilke rariteter hos nordmenn har fascinert deg mest?

– Oi, det har vært mange inntrykk gjennom de tolv årene, og forskjellene mellom nordmenn og franskmenn er store innen enkelte ting. Ta flørting for eksempel, hvor kvinner tar mer initiativ enn menn, eller matpakkekulturen med mye fokus på brød og pålegg. Nordmenn har vanskeligheter med å invitere noen hjem hvis det er rotete hjemme, mens franskmenn er mye mindre formelle og bryr oss ikke så mye om det. Jeg har også lagt merke til at nordmenn ikke pleier å klage på egne barn og har en ganske annerledes barneoppdragelse, sier hun.

– Alkoholkulturen er også rar. Nordmenn kan drikke seg fulle på julebord og gjøre noe rart, men forventer at kolleger later som ingenting dagen etter. Det må liksom aldri snakkes om etterpå, sier Desjardins.