Sentralisering, vekst og Nordre Follo Høyre

I Oppegård Avis 30. april  svarer Bjørn Kløvstad på innlegget mitt om Nordre Follo og sentralisering og stiller meg en rekke spørsmål. De fleste er det ikke rom for å svare på her, så jeg begrenser meg til noe av det viktigste.

Tilflytting

Kløvstad hevder at Senterpartiet «ikke ønsker innflyttere til vår kommune». Det stemmer slett ikke: Som programmet vårt klart sier, ønsker vi en «moderat og styrt befolkningsvekst». Det vil derfor være fint om Kløvstad belegger påstanden sin, og om han ikke kan det, korrigerer den.

 For eksempel sto Senterpartiet nylig sammen med andre partier med et ønske om å invitere flyktningbarn i Moria-leiren på Lesvos til kommunen vår. Når saken trolig kommer opp i neste kommunestyre, håper jeg at NF Høyre også vil slutte seg til dette.

 Kløvstad bekrefter at han ikke har noen motforestillinger mot fortsatt aktiv sentralisering av mennesker til vår region og kommune, og overlater til Stortinget å finne «de gode nasjonale løsningene». Men en slik posisjon er politisk sett altfor enkel: Lokale, regionale og nasjonale nivåer henger tett sammen, og en stor kommune som Nordre Follo kan faktisk ha en betydelig rolle å spille i en slik sammenheng, om man vil. Og vi bør i alle fall ta aktivt ansvar for hvordan vi styrer i vår egen kommune. Ikke bare la det som skjer skje, slik Kløvstad synes å gå for.

 I andre deler av landet er dette i ferd med å sette arbeidsplasser og bosetting i stor fare. Det er knapt noe i NF Høyres program som berører denne problematikken. Men jeg håper og tror at det likevel er en bevissthet om det i NF Høyre selv og hos deres velgere?

Vekst som løsning

Kløvstad bekrefter også at han ser fortsatt vekst som en stor del av løsningen på kommunens utfordringer. Men som jeg sa i innlegget mitt: Typen vekst det legges opp til, er mer til skade enn gagn. Nordre Follo kommune har forpliktet seg på FNs bærekraftmål, samtidig som forbruksnivået vårt allerede ligger langt over hva som er bærekraftig globalt. Dette må vi ta på stort alvor, og da er mye av den veksten vi har drevet med, ikke realistisk.

Vi kan derfor ikke la andre – det vil si innflyttere, kommende generasjoner og naturen – betale for hva vi selv har stelt i stand. Det må vi som allerede er her og som har ressurser til det, selv ta ansvar for.

 Samtaleklima

Kløvstad hevder at jeg karakteriserer innlegget hans som «latterliggjøring og ironisering på andres bekostning». Det er feil lest. Jeg sier at innlegget kan oppfattes slik, og ber ham om å bekrefte eller avkrefte det, noe han vel egentlig ikke svarer på. Det stemmer heller ikke som han sier at jeg selv bruker ironi i innlegget mitt; jeg ønsket bevisst å unngå det.

Forstå meg rett: Jeg har absolutt ikke noe imot humor og snert i en diskusjon. Men skal det fungere, må retorikken stimulere til konstruktiv samtale. Kløvstads omtale av flertallet som «maktpartiene» og «maktkollegaer» og mindretallet som de «underlegne» inviterer ikke til det, men får fort en bumerang-effekt.

Som Kløvstad ser også jeg fram til gode og åpne debatter i fortsettelsen, både om det som skiller og det vi har felles. For oss som folkevalgte er dette viktig om vi skal få til løsninger som er best mulig for kommunen vår – og også ut over vårt eget område.