Hvorfor kjøre Škoda...?

I 1895 begynte gründerne Laurin & Klement i Tsjekkia å lage velosipeder (sykler). Ti år senere rullet den første bilen ut av fabrikken deres.

I 1925 ble de kjøpt opp av Škoda Werke i Pilsen som fortsatte å produsere biler. Først etter krigen ble disse kjent i Norge. En av dem var bilden på bildet over. Det er en todørs kabriolet med rødt skinninteriør og tilhører Petter Brevik, daglig leder av Autoria.

Første eier var en skipsreder som kjøpte den ny i Göteborg i 1951. Nå står den utstilt i Autorias lokaler i Tømteveien. Bilen gikk også under navnet «Tudor», avledet av «Two Door». Med sine 32 HK kunne den lykkelige eier skryte på seg en toppfart på 100 km/t.

Mer enn biler

Škoda er ensbetydende med europeisk industrihistorie. Det begynte allerede i 1859 med dampmaskiner, et bryggeri og bergverk. I 1869 kjøpte Emil von Škoda fabrikkene og utvidet med stålverk og tungindustri. De leverte kanoner til den tyske og franske marinen, sluser til Suezkanalen og utstyr til krigsskip. Produksjonen rettet seg mer og mer mot våpen og krigsutstyr, snart lagde de kanoner av alle mulige kaliber. Under 2. verdenskrig okkuperte Tyskland landet og Škoda-verkene fikk en ledende rolle som Nazistenes våpenprodusenter. På det meste arbeidet 45.000 arbeidere med å lage kuler og krutt for Die Wehrmacht.

Foruten våpen har Skoda blitt kjent gjennom levering av busser, lokomotiv, trikker, reaktorer til kjernekraftverk, fly og pansrede kjøretøy. Stort sett alt som forutsetter stålproduksjon.

Škoda til Norge

Etter annen verdenskrig hersket knapphet på det meste. Likevel var det strenge regler for import. Skulle vi importere noe fra utlandet, måtte det være noe viktig. Derfor fikk bare de som kunne dokumentere behov for bil, som leger, jordmødre og dyrleger, løyve til å kjøpe. Det hersket rasjonering på bil! Det gjaldt derimot ikke de øst-europeiske. Derfor fikk vi på 50-tallet et stort innslag av Trabant, Moskvitch, Pobeda og Wartburg. Samt Škoda.

Lange oppoverbakker

Jeg husker da fattern hadde vært hos bilforhandler F.E. Dahl i Kirkeveien på Majorstua og kjøpte seg en lyseblå Škoda Octavia. Bilen var fin den, bortsett fra at far slet med å få den i gir, bilen hoppet og spratt gatelangs, muttern mente den hadde fått kengurubensin. Kjørte vi i oppoverbakker, i gamle dager var de både lange og bratte, satt ungene i baksetet og ventet på at motoren skulle koke eller at vi ble utkommandert for å dytte. Når vi kom hjem fra tur og svingte inn på gårdsplassen, ble vi mobbet: «Hvorfor kjøre Škoda, når du kan gå, da!» ropte ungene i gata. Litt urettferdig, for Škoda var blant de 10 mest solgte bilmodellene til langt innpå 60-tallet, og gjorde det dessuten bra i billøp.

VW + Škoda = Sant

1960 tok rasjoneringen slutt, nordmenn kunne kjøpe bil etter hjertets lyst. Og det gjorde de. Det ble mest engelske, amerikanske og senere vest-tyske kjøretøyer. Škoda gikk i glemmeboken. Inntil en dag på begynnelsen av 1990-tallet. Den kalde krigen tok slutt, Øst- og Vest-Europa rakte hverandre hendene og begynte å samarbeide. Volkswagen kjøpte opp den tsjekkiske bilfabrikken og i 1998 solgte Škoda over 400.000 biler fordelt på 70 land. 8 år senere kom de opp i en halv million biler og våget seg inn på det kinesiske markedet.

I dag er Škoda i det gode selskap. Bildene under taler for seg selv. Først bilen tsjekkerne produserte fra 1946 til 1952, Skoda 1102. Nederst et av de nyeste skuddene på stammen.

Er du interessert i gammel bilhistorie eller ønsker å se på det nyeste av det nye, kan du stikke innom i Tømteveien, der er både gammelt og nytt utstilt.