– Bør bevares

Oppegård Avis har tidligere skrevet om kommunens forslag om å rive Sentrumsbygget og erstatte det med et signalbygg på inntil ti etasjer utformet som tre slanke tårn, samt en sokkel på to etasjer og et eventuelt svømmebasseng i underetasjen.

Dette er ikke i tråd med fylkeskommunens anbefaling.

– Av regional verdi

I sitt innspill til områdereguleringen for Kolbotn sentrum, anbefaler fylkeskommunen at Sentrumsbygget bør søkes bevart.

Sentrumsbygget, som stod ferdig i 1968, er tidstypisk for perioden og er sannsynligvis lite endret ut fra sin opprinnelige utforming. Bygningen har en særegen utforming og er et tidlig eksempel på et moderne forretningsbygg.

Fylkeskommunen skriver at utformingen er særegen med tre bygningsvolumer med ulik form bygget på hverandre. På toppen er det et «tårnbygg», på sokkelnivå mot jernbanen er det åpen garasje og kontorfasade i «sag-tagget» form, og mot Kolbotnveien har bygget en langstrakt og inntrukket forretningsfasade.

Det understrekes at Sentrumsbygget er oppført som en kombinasjon av kontorbygg og forretningsbygg, og brukes fremdeles til det. Det påpekes også at bygningen skal ha vedlikeholdsbehov.

Ut fra kulturminnehensyn anser fylkeskommunen at det har verneverdi som kanskje et av de mest intakte forretningsbyggene fra denne perioden i vår region.

"Kolbotn sentrum har få bygg fra 1960-tallet, er sterkt endret de siste årene og har store områder som er avsatt til konvertering fremover», skriver saksbehandler i Akershus fylkeskommune, Ingeborg Hvidsten.

Av nasjonal interesse

Fylkeskommunen vurderer også at Oppegård rådhus innehar høy regional verdi og muligens interesse i nasjonal sammenheng.

Det understrekes at rådhuset, oppført i 1978 og tegnet av arkitekt Bjart Mohr, har en særegen pyramideform, i tidstypisk betongkonstruksjon.

Bygget har i stor grad bevart sine opprinnelige detaljer både i eksteriør og interiør. Fylkeskommunen mener at i reguleringsplanen bør det gis bestemmelser som ivaretar hovedform og detaljer, både i interiør og eksteriør.

Rådhuset ligger på en høyde vest for stasjonsområdet, og har opparbeidet parkanlegg rundt. 

Fylkeskommunen mener det er viktig at rådhuset beholder sin frie beliggenhet som et av de viktigste byggene i sentrum, og uten at det bygges inn av ny bebyggelse.

Tillater flytting

Stabburet, som skal være oppført på 1700-tallet og hører til Kolbotn gård, bør også bevares, mener fylkeskommunen. Det presiseres at stabburet innehar verneverdi i regional sammenheng spesielt på grunn av sin høye alder og på grunn av utviklingen av Kolbotn tettsted.

Kolbotnveien i østlig retning ut av sentrum har delt tunet slik at stabburet er skilt fra resten av gårdsbebyggelsen. Ifølge saksbehandler Ingeborg Hvidsten er det et ønske om å flytte stabburet over til det øvrige tunet på nordsiden av Kolbotnveien. Dette vil være ønskelig for å samle tunet. Tiltaket vil også gi mulighet for å frigjøre areal for sentrumsutvikling der stabburet står i dag.

Fylkeskommunen vil ikke motsette seg flytting av stabburet til andre siden av veien. "Stabburet bør da plasseres vest i tunet, vis a vis låven, slik at det dannes et tradisjonelt firkanttun", står det i anbefalingen.

Fylkeskommunen anbefaler at hele tunet med stabburet, låve og øvrige bygninger bør sikres vern i reguleringsplan.

– Pakhuset bør ikke rives

Fylkeskommunen har også fått opplyst at dagens pakkhus ved siden av dagens Kolbotn stasjon trolig ikke er opprinnelig.

Fylkeskommunen understreker at bygget har imidlertid samme utforming som et eldre pakkhus som vises på eldre bilder, men er noe mindre. Fylkeskommunen anbefaler derfor at pakkhuset sikres i reguleringsplan for å bevare et mer helhetlig stasjonsmiljø.

Småhusbebyggelse fra tidlig 1900-tallet

På Tangen og i skråningen øst for Kirkeveien, og mellom Skiveien og Furuliveien, har kommunen trolig de mest intakte småhusmiljøene fra stasjonstettstedets tidlige historie, ifølge fylkeskommunens vurdering.

For å bevare noe fra denne perioden anbefales det at ett eller flere av disse miljøene gis et vern i områdeplanen.

Noen av villaene på Tangen er relativt godt bevarte, mens andre er ombygget. De fleste hagene er utbygget med nyere bolighus.

I tillegg til Liljevik med lysthus (Theodor Hansens vei 13), som er avsatt med hensynssone i kommuneplanen, vil fylkesmannen spesielt peke på Theodor Hansens vei 16b, en eldre villa med uthus (SEFRAK-registrert). Disse to eiendommene utgjør et lite godt bevart miljø fra tidlig på 1900-tallet, og fylkeskommunen anbefaler at begge eiendommene med uthusbebyggelse gis et vern i områdeplanen.

Tangen har for øvrig småhusbebyggelse fra forskjellige tidsepoker. Fylkeskommunen understreker at Tangen utgjør et viktig landskapselement ut i Kolbotnvannet, og er en verdifull del av sentrumsområdet.

Bør også gis vern i områdeplanen

Fylkeskommunen skriver at i skråningen øst for Skiveien er det bevart et miljø med småhus i sveitserstil fra den aller første perioden i Kolbotn stasjonssteds historie. Noen av husene er godt bevarte, mens et par er vesentlig ombygde og dårlig vedlikeholdt. De fleste av disse eiendommene har bevart uthus.

Fylkeskommunen skriver at strukturen med hus på rekke og rad langs veien og med store tomter ned mot Skiveien, er i stor grad bevart.

Området sør-øst for kirken, mellom Kirkeveien og Furuliveien, utgjør et lite miljø med fem til seks godt bevarte småhus og villaer fra tidlig 1900-tallet, og fram til 1960-tallet.

Her er ulike stilarter representert, som jugend, nasjonalromatik /dragestil, nyklassisme, funksjonalisme og enkel 1960-talls stil.

Maks to etasjer og ingen punkthus øst for kirken

Fylkeskommunen anbefaler også at Kolbotn kirke bør sikres bevaring. Ifølge vurderingen innehar kirken høy regional verdi og muligens interesse i nasjonal sammenheng

 "Dette er sammen med rådhuset et av de viktigste fellesskapsbyggene i Kolbotn sentrum, og man må sikre bygningen og opplevelsen i landskapet på en god måte", skriver saksbehandler Ingeborg Hvidsten i fylkeskommunen.

I tillegg bør følgende anlegg vurderes bevart: Området med eldre villabebyggelse på og i tilknytning til Tangen, og den første småhusbebyggelsen i skråningen øst for Skiveien.