– Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens…
– Barna blir, med god grunn, trukket fram i forbindelse med Taraldrud, skriver Kristin Granum Rosebø i dette innlegget.
Skoene snøres. Du har gledet deg til denne daglige eller ukentlige turen. Ut for å oppleve naturens ro og deilig friske luft. Inn i skogens ulendte terreng for å nyte den gode følelsen av å være i aktivitet blant lyng og trær.
Du registrerer de ulike luktene som forandrer seg med årstiden mens du beveger deg innover stiene og kjenner vinden mot kinnene.
Du kobler av og er til stede akkurat her og nå. Du høre fuglene kvitre, kvister som knekker under føttene og, PANG, PANG, PANG, Beredsskapssenteret som øver. Et helikopter letter, vinduer knuses og det hoies bak murene iblandet lukten av krutt…
Avkobling
Vi lever i en tid hvor det å koble seg av og fjerne seg fra støy er viktigere enn noen gang. Jeg tror mangelen på ro og stillhet i livet vårt tærer på oss uten at vi helt vi forstår konsekvensen av det. Utviklingen har gått så enormt fort de siste 10-20 årene, og vi utsettes daglig for mer stimuli enn tidligere.
Les også: Slik blir politiets nye beredskapssenter
Vi har tilpasset oss en tilværelse hvor støy er en selvfølge, og da tenker jeg ikke nødvendigvis kun på lyder, men på alle elementer som aktiverer sansene våre. Vi evner knapt å slappe ordentlig av, og det begynner å bli godt dokumentert hvordan langtidseffektene av manglende ro påvirker helsa vår negativt. Jeg tror at vi trenger å koble oss helt av, for å kunne være mer fokusert og «på» når det kreves.
Les også: – Hvem ivaretar barna?
Naturen roer og oss ned og har positiv effekt på stress, hjerterytme og følelsen av velvære. Å tilbringe tid i naturen gjør oss mer kreative, det kan fjerne negative tanker og det roer oss ned. Stillhet har, ikke overraskende, vist seg å ha samme positive effekt på oss. Nyere forskning viser at bare noen få minutter i stillhet kan redusere mental uro. Å trekke seg tilbake og gi seg selv litt tid til stillhet er sunt.
Viktig
Turer i naturen gir lavere blodgjennomstrømming i de deler av hjernen som gir størst aktivitet ved bekymringsfulle tanker. Selv korte turer i naturen forandrer hjernen og har en målbar og positiv effekt på negative tanker.
Det vi hører på har også en stor effekt på velvære: Å lytte til fuglesang har vist seg å gi en betryggende følelse – en følelse av at «her hører jeg hjemme». Lukten av trær og planter kan roe ned pusten og redusere angst.
Les også: Se lyd-demonstrasjonen på Tårnåsen skole på folkemøtet
Om du er syk, kan rekonvalesenstiden kortes ned dersom du tilbringer tid ute i naturen - du kan med andre ord bli raskere frisk av å tilbringe tid ute. Og for barn har alt fra treklatring til mer mer rolig aktivitet i det fri positiv effekt på deres fysiske utvikling, selvtillit og kreative evner.
Barna våre
Barna mine går i andre og fjerde klasse på Tårnåsen skole. Jeg spurte dem nylig om hvordan de ville oppleve det dersom det daglig var helikoptertrafikk og skuddlyder i skoletiden. Da jeg så reaksjonen deres tenkte jeg med det samme at dette burde vært filmet så politikerne kunne se deres umiddelbare reaksjon med egne øyne. Kroppsspråket og ansiktsuttrykkene deres sa uendelig mye mer enn noen ord på trykk.
Les også: Kommentar: – Hvorfor kom de egentlig?
Skoletiden vil ikke lenger være den samme for barna våre. Støyet de vil merke når de er inne, er ett argument, friminuttet er om mulig et enda større argument.
Smak på ordet «friminutt». Blir disse minuttene en opplevelse av fri for barna, dersom det er et beredskapssenter øver rett bak åsen fra der skolen ligger? Jeg kjenner at jeg ikke bryr meg om støysonen er gul eller grå, det jeg bryr meg om er at de vil høre gjentakende skuddlyder og at planleggingsfasen ikke har tatt langtidseffektene slik uro kan ha for barn, med i betraktningen.
PS! Innlegget fortsetter under bildet!
Viktig og riktig å trekke frem barna
Barna blir, med god grunn, trukket fram i forbindelse med Taraldrud. Jeg husker selv hvordan jeg opplevde det som forstyrrende de gangene jeg som barn gikk tur til Østernvann ved Skytterkollen og det var øving i skogholtet.
Selv om jeg var barn og ikke i samme grad reflekterte over årsaken til støyet da, husker jeg tilbake på dette som et forstyrrende element når vi var ute på tur, og lurte på hvorfor vi ikke kunne gå et annet sted hvor vi ikke hørte denne skytingen.
Dersom slik støy skal være en naturlig del av skolehverdagen til våre barn, ikke minst når de har undervisning ute i naturen, tenker jeg at vi har tapt. Latteren i gymsalen på Tårnåsen skole sa sitt da et bilde av hytter og gapahuker ble trukket fram som støydempende tiltak til utendørs undervisning.
Les også: – Klart vi er skuffet
Når hensikten med friluftsliv blir å oppsøke gapahuker som er bygget for å skjerme støy, ja, da er vel egentlig hensikten med naturopplevelsen borte. I reguleringsplanen står det svart på hvitt «På dagtid vil støy uansett få stor negativ konsekvens for skolens og barnehagenes bruk av friluftsområdene.»
Det går ut over alle
Men det er ikke bare barna dette går utover. Hva med de som jobber turnus og trenger å sove på dagtid for å hente seg inn etter nattevakter, hva med de som er syke og trenger ro og har valgt å bosette seg akkurat her på Tårnåsen på grunn av stillheten, hva med alle de eldre som har sine daglige turer og bruker naturen til rekreasjon, og hva med alle dyra?
Jeg bruker selv naturen rundt Taraldrud ukentlig både til egentrening og til trening av andre. Jeg argumenterer ofte for hvorfor vi bør komme oss ut og oppsøke den naturlige stillheten som skog og mark gir oss, og hvordan lykkefølelsen du kan få av å være ute i naturen i seg selv veier helsemessig opp for at den fysisk økta ikke nødvendigvis er den hardeste.
Les også: Åpner for justeringer på Taraldrud
Om vi legger til alle gevinstene fysisk aktivitet har for helsa, så forstår vi jo hvorfor det å være i bevegelse ute er dobbelt opp bra for oss – og tar vi med opplevelsen av stillhet så har vi trippel helseeffekt! Men hvordan blir det egentlig med denne argumentasjonsrekka nå?
Av Kristin Granum Rosebø, Fysisk aktivitet- og helserådgiver og forfatter av boka «TREN UTE».